Kjære landsmøte!

Da valgdagsmålingen slo ned føltes det som å bli slengt inn i et mareritt. Det føltes som å sitte fast i et uvirkelig øyeblikk som ikke ville gå over.

14. september 2009 vil nok alltid stå som en mørk dag uansett hvor mye det begynte å plinge - selv om det har blitt hyggeligere med mange nye medlemmer i Venstre - familien.

Medlemsvekst gjør oss sterkere som parti, og er en stor oppmuntring til videre arbeid. Men det fratar oss ikke ansvaret for å se på hva vi gjorde galt i valgkampen.

Det skal være mulig å nå gjennom med mer politikk, og mindre taktikk, det skal være mulig å være mer til stede, og det skal være mulig å vise frem yngre og mer sultne kandidater.

Lang erfaring er bra, men veier ikke opp for manglende entusiasme. Vi må selge det politiske budskapet. Det er mange talenter som sitter rundt i partiet, i denne salen og i alle landets lokallag. Dette er fremtiden til Venstre. Nå er tiden kommet for å satse på nettopp disse talentene.

Når de neste rundene med nominasjonsprosesser kommer, forventer jeg og Unge Venstre at det satses på unge engasjerte talspersoner. Nominasjoner skal ikke være basert på ansenitet, men på drivkraft.

Ingen skal ha klippekort i Venstre - heller ikke sittende eller tidligere folkevalgte for partiet. Venstres førstekandidater skal tro på liberal politikk, skal våge å stå for liberal politikk og skal makte å kommunisere liberal politikk. Mange av våre unge talenter har denne evnen - det er på tide å gi dem sjansen.

Venstre skal være partiet for politikere som vil noe!

Vi må kommunisere hva vi står for og ikke være redd for å snakke høyt og tydelig. Mange vil ha det til at vi ble for tydelige i innvandringspolitikken i valgkampen.

Av en eller annen grunn påstårs det at siden de andre partiene ble flere nyanser brunere, skulle Venstre kjørt det samme løpet. Der tar de feil.

Venstre tapte ikke valget på å være for tydelige. Venstre tapte valget på at vi ikke var tydelige nok. Vi maktet ikke å få frem sakene våre og de gode grunnene til å stemme på Venstre.

Venstre skal være partiet for en tydelig politikk!

Den enste debatten vi virkelig markerte oss på var posisjonering. Dette ble den eneste aktuelle debatten for Venstre. Av og til tror jeg ikke noen journalister vet hva vi står for politisk - kun vår posisjon. Og det er ikke et pluss for et politisk parti.

Det er mye snakk om Erna og Jens: som en kamp om hvem Venstrefolk liker best. Jeg personlig håper de foretrekker Venstrelederen.

Det er langt mer enn båndene til LO som skiller Venstre fra Arbeiderpartiet. Det er en viktig påminnelse når ønsket om å grave frem nye samarbeidspartnere virker større enn drømmen om et enklere Norge og mer frihet til deg og meg.

Samtidig som Høyres flørt med FrP ikke er noe lettere å svelge etter et valg på 3, 9 når det er rause holdninger og et flerkulturelt samfunn Venstre vil bygge videre på.

De rødgrønnes styrke er at de har fått diktere at et hvert parti må ha et regjeringsprosjekt for å komme i posisjon - ikke levere politikk og visjoner. I dag ser vi resultatet av akkurat det – en regjering som hadde som prosjekt å få flertall ved valget – uten at noen forstår hva de skal gjøre med dette flertallet.

Så; er det noe folk er dritt lei av er det å snakke om hvem Venstre skal samarbeide med i alle hypotetiske situasjoner, - mange år før et nytt stortingsvalgvalg.

Venstre skal være partiet som fokuserer på politiske saker, ikke politisk spill!

For hva lærte vi av valget i 2009? At det var noen som ønsket Venstre, noen som mente at Venstre er viktige, og at mange mente at Venstre har en rolle i norsk politikk. Det må vi bruke.

Da kan vi ikke falle tilbake i en ny runde med å være et parti som kun sier nei til alt og alle, fremstå som en vinglegjeng uten et samla budskap eller være mer opptatt av å snakke om posisjon enn hva vi vil med velgernes stemmer.

Vi må snakke politikk og få frem hvorfor folk ikke har råd til å velge oss bort neste gang. Vi tåler ikke at flere angrer to minutter etter neste valgdagsmåling.

Venstre skal være partiet som velgerne ser nytten av å stemme på!

Nå må vi løfte blikket fremover, ikke bare til 2013, men mot det neste tiåret. Hvor står det liberale partiet i Norge i fremtiden, hva er vår plass og hva er vår oppgave?

Vi skal være det optimistisk parti langt ut over det vi har fått fram. Et parti folk vil stemme på fordi vi vil forandre samfunnet til det bedre, et liberalt samfunn.

Det handler ikke om å være en vaktbikkje på siden av den politiske arenaen. Det handler om en politisk posisjon som ser at globaliseringen og velferdssamfunnet krever noe mer enn mobilisering fra fakkelbærende borgere.

For når de andre partier løper i flokk for å ofre personvernet på effektivitetens alter, setter utdaterte ordninger foran den enkelte og ikke evner å ta miljøvalg før det er utredet i flere stabler med NOUer, skal Venstre stå der fast å levere våre svar.

Venstre er et parti for oss som er grenseløse i vår tro på samarbeid, frihet og muligheter!

Venstre må bli mer av seg selv og tydeliggjøre seg selv. Det handler om å bli et mer liberalt, mer sosialt og mer radikalt parti på borgerlig side i norsk politikk.

Vi må ta utgangspunkt i hva som gir den enkelte frihet til egne valg og muligheter til å skape, utvikle og oppnå det han eller hun drømmer om.

Globalisering fører til større muligheter for den enkelte, og skaper møteplasser mellom mennesker som bidrar til utvikling og utveksling av ideer og kunnskap. I dag ser vi at landegrenser utviskes og tradisjonelle kontaktmønstre endrer seg.

Vi beveger oss mer, vi handler over større avstander og vi kommer sammen på nye møteplasser. Globaliseringen har samtidig økt behovet for mer internasjonalt og overnasjonalt samarbeid.

Som et radikalt og liberalt parti handler dette om å bygge videre på de strukturer som eksisterer og tenke nytt i utformingen av internasjonale møteplasser.

Venstre skal være en aktiv forkjemper for liberale verdier i Norge, en aktiv forkjemper for liberale verdier i FN - og en aktiv forkjemper for liberale verdier i EU!

Det som ligger nærest et liberalt parti er å hele tiden målbære hva som gir hver og en av oss mest mulig frihet. Uavhengig av hvor vi er født og hvilke forhold vi er født inn i, - skal mennesker ha like muligheter.

Det neste tiåret vil det stå flere kamper om friheten og her skal Venstre løfte fanen som frihetens forvalter.

Kampen for personvernet kulminerte denne uken i høringsfristen for datalagringsdirektivet. Det som nærmest er et folkeopprør på nett har fått vist seg frem i demonstrasjoner og folkets høringsuttalelse. Et historisk engasjement for personvernet.

Arbeiderpartiet, Kripos, PST og Politiets Fellesforbund snører nettet sammen i kampen for kontroll, og vår tids største overgrep på personlig integritet.

Arne Johannesen, leder for Politiets Fellesforbund, skrev:” det må være mulig å tenke seg om en gang til og skifte mening” til Venstre. Da sier jeg: ”Arne Johannesen, det er mulig å tenke seg om en gang til og skifte mening”.

Han bør lytte til sine europeiske kolleger som selv kaller datalagringsdirektivet et blindspor hvor kriminelle vil unngå direktivet så lett som bare det. Som, deres leder, Heinz Kiefer sier; det eneste direktivet vil oppnå er å irritere dem et ør lite grann.

Vi kan ikke og vil ikke la frykten være målestokk for viljen til å svekke personvernet. I dag skyves grensen hele tiden. Vi nærmer oss mer og mer et overvåkningssamfunn hvor de neste generasjoner overvåkes fra vugge til grav.

Venstre skal være personvernets fremste fanebærer!

En annen liberal kamp det neste tiåret er kampen for at man ikke blir mistenkeliggjort fordi man har en annen hudfarge, mistenkeliggjort fordi man er en mann på flykt fra forfølgelse og mistenkeliggjort fordi man ikke har papirer på hvem man er. Kampen for å forsvare asylretten og det flerkulturelle Norge er en av de største oppgavene som står foran et liberalt parti i framtida.

Verden går i en flerkulturell retning, og er det noe som aldri har stoppet, er det menneskets vandring og søken etter en nødhavn, lykke eller muligheten til å skaffe seg mat på bordet og tak over hodet. Dette har ført til at samfunn har møtt utfordringer, men ikke minst muligheter.

En av de største mytene i norsk offentlig ordskifte, er myten om at norsk integrering er mislykket. Statistikken viser, tvert i mot, at norsk integrering er en suksesshistorie: gjennomsnittet av innvandrere er mer lovlydige enn gjennomsnittet av nordmenn, og innvandrerjenter tar i langt større grad enn resten av befolkningen høyere utdannelse.

Men kjære landsmøte;

Integrering er en kontinuerlig prosess som i bunn og grunn handler om toleranse og gjensidig respekt for hverandre og om å skape et fellesskap som lar oss leve med og lære av hverandres forskjelligheter. Målet er ikke at alle skal bli like – at "de" skal bli som "oss" – men at vi skaper et samfunn som er til for alle. Og på dette området har vi et stykke å gå.

Venstre skal være partiet som kjemper for det flerkulturelle samfunnet!

Venstre er sosiale, vi ser hva som skaper de gode ordningene for den enkelte, og vi løfter sosiale saker på den politiske dagsordenen. Vi er villige til å utfordre dagens system, spesielt innen ruspolitikken, der Norge er blant Europas verste.

Mens andre land i Europa oppnår stor suksess ved å behandle rusavhengige som pasienter og ikke kriminelle, fortsetter Norge med en undertrykkende politikk der syke mennesker behandles som kriminelle.

Norsk strafferetts store nestor, professor Andenæs, sa for noen år tilbake at i historiens lys vil norsk narkotikapolitikk bli sett på som "vår tids største feilinvestering i straff". Og der tror jeg Andenæs vil få rett.

Det er i utgangspunktet ingen grunn til at akkurat Norge skal være versting i Europa, men det er vi altså. Det er på tide å innse at bevisbyrden i denne debatten ligger på dem som vil beholde dagens politikk. Og det er på tide å se på flere suksessfaktorer fra andre land. Vi kan ikke fortsette å være europamester i overdosedødsfall.

Venstre skal være partiet for dem som trenger det mest, og da snakker vi om helse- og sosialpolitikk, ikke straff!

Kjære landsmøte,

Må ikke glemme at under et valg hvor Venstre fikk 3,9 var resultatene for Venstre ved skolevalget 6 prosent. Dette førte til plingfest i Unge Venstre også, altså flere innmeldinger. Jeg har spurt veldig mange hvilke saker som fikk de til å melde seg inn: det entydige svaret er miljø og skole.

Vi gjør helt klart noe rett her, men må fortsette å løfte de feltene mye mer. Vi har opplevd tidenes klimadebatt i Norge, men også tidenes evne til å overse et stort spørsmålet fra det politiske lederskapet.

Samtidig har vi gjennomgått en finanskrise som har kastet nytt lys over behovet for kunnskap og en god skole, - uten at vi ser synlige tegn på at regjeringen har tatt dette inn over seg.

Venstre skal være partiet for radikal borgerlig miljøpolitikk og for en liberal og sosial skolepolitikk!

Kjære landsmøte,

Så; hvorfor folk skal stemme Venstre kan vi mene mye om, - nå må vi få det ut. Vi må bevise at vi ønsker gjennomslag, at vi har en helhetlig politikk, står på våre prinsipper og leverer de liberale svarene.

De siste fire årene har vi vært heldige å ha en stortingsgruppe på 10 personer. Det har gitt stor mulighet for profilering og videreutvikling av politikk. Med to på tinget må fokuset bli andreledes.

Dette er deres mulighet, kjære landsmøte, til å løfte blikket og sette politisk dagsorden, skape nasjonal politikk og sikre at politikken når ut til nye velgere.

Til slutt kjære landsmøte, er det en ting er sikkert:

Unge Venstre vil vi fortsette å utfordre Venstre og fremme nye tanker i Venstre. Samtidig skal vi stå sammen med Venstre og kjempe mot våre motstandere. Vi skal fortsette å være Venstres fotsoldater i de neste valgkampene også.

Slik kan sakene, løsningene og drømmene få et parti som evner å føre dem slik de fortjener.

Takk for meg og godt landsmøte!