Menneskehandel er en av de raskest voksende illegale næringene i verden. Denne illegale næringen holder på å sikte seg inn mot en andreplass sammen med narkotika og smugling av våpen. Menneskehandel går ut på å utnytte andre for prostitusjon eller andre seksuelle formål, i tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av en persons organer – ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd.

Som i så mange tilfeller er det også innenfor menneskehandel kvinner og barn fra fattige land med mangelfull eller ingen utdanning som er spesielt utsatte. Kvinner lures inn i prostitusjon, og bakmennene krever at de nedbetaler en stadig økende gjeld. De flyttes til et land med et helt nytt miljø. Her står de helt uten et sikkerhetsnett. På denne måten føres de inn i et liv i frykt og under full kontroll fra bakmenn. Mange av de ofrene ser vi i Norge som prostituerte på gata, og selv i et land med verdens beste sikkerhetsnett holder ikke det for å sikre at ofrene kommer seg ut av den grusomme tilværelsen.

Som nevnt er også fattige barn en risikogruppe, en svært sårbar risikogruppe. Hvert år blir over én million barn offer for menneskehandel. Barn blir solgt både til prostitusjon og til pornoindustrien. Mange av barna som blir solgt har ikke blitt registrert ved fødselen og har derfor ukjent identitet. Når under halvparten av alle fødsler i utviklingsland er registrert er disse barna et lett offer. Dette sier noe om hvor viktig UNICEFS arbeid er med registrer barn ved fødsel slik at det er mulig å vite at barn faktisk forsvinner.

I Norge er det mange enslige barn som forsvinner fra asylmottak. Fra år 2000 har over 600 barn forsvunnet fra norske mottak. Dette er ikke bare bekymringsverdige, men en kritisk situasjon at vi i dag kan spørre oss om Norge er et transittland for barn utsatt for menneskehandel. Ingen vet hva som skjer med barna, men vi vet at oppfølgningen av forsvinningene ikke blir fulgt godt nok opp av politiet og andre myndigheter. Problemer som krever at politiet øker sin kompetanse og igjen eksempler som skriker etter at barnevernet overtar ansvaret for mindreårige asylbarn.

Ofrene for menneskehandel har vært igjennom noe helt forferdelig og trenger både psykologisk og rettslig hjelp. At ofre for menneskehandel som befinner seg i Norge skal få oppholdstillatelse, tilbud om psykiatrisk og rettslig hjelp og hjelp til å skape seg et nytt liv her i Norge burde være en selvfølge.

Noe av det mest sentrale vi da kan gjøre for å få folk ut av den grufulle hverdagen er å sikre oppsøkende arbeid ovenfor prostituerte, få mindreårige asylsøkere under barnevernets ansvar og få Norge til å rapportere til FN om hvordan situasjonen knyttet til menneskehandel er i Norge.

Menneskehandel er et globalt problem som må angripes globalt og som krever internasjonalt samarbeid i en større skala enn det vi har fått til så langt. Vi må styrke internasjonale organisasjoner som er gode på sine felt og kan bidra til at vi kan bekjempe menneskehandel. Men vi vet også at vi ikke kommer noen vei uten at vi også bekjemper fattigdommen. Informasjonsarbeid og satsning på utdanning i utviklingsland er viktige forebyggende tiltak og en direkte mulighet til unge og kvinner til å velge seg et annet liv og ta styringen selv.

Frihet for den enkelte er ledende for en liberaler. Kampen mot menneskehandel handler om å frigjøre mennesker fra et slaveri som får lov til å utspille seg i moderne tid. Millioner av mennesker lider i dag under et system vi trodde var historie. Det er på tide at verdenssamfunnet klarer å bekjempe dette overgrepet.

Anne Solsvik, leder i Unge Venstre