Utlendingssaker blir i dag behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI). Alle avgjørelser som fattes der kan ankes videre til utlendingsmyndighetenes eget ankeorgan Utlendingsnemnda (UNE). Etter et avslag i Utlendingsnemnda går det bare an å overprøve avgjørelsen gjennom rettssystemet. For det overveldende flertallet av asylsøkere er dette umulig, fordi en rettssak koster titusenvis av kroner og de omfattes ikke av noen rettshjelpsordninger. De fleste flyktninger og asylsøkere er derfor prisgitt behandlingen de får i UNE.

Målsetningen til UNE ved opprettelsen var at det store flertallet av sakene skulle behandles i en nemd med flere nemnmedlemmer. I dag er det kun 5 % som får en slik behandling. I 95 % av sakene er det en nemndleder som alene avgjør hele anken basert på saksdokumentene. Store deler av saksbehandlingsprosessen er lukket og selv ikke søker har fullt innsyn. UNE kalles stadig vekk et ”domstolslignende organ”, men gir ingen reell rettssikkerhet og oppfyller i dag ikke engang de formelle kravene i forvaltningsloven.

Dette får alvorlige konsekvenser, og fører til at asylsøkere som egentlig har krav på og behov for beskyttelse, sendes tilbake til situasjoner hvor de utsettes for livsfare. UNEs dårlige saksbehandling tydeligjøres av de få sakene som kommer til retten. Advokatforeningen og de store advokatfirmaene i Oslo har nylig tatt på seg å prosedere et utvalg utlendingssaker gratis for å medvirke til økt rettsikkerhet for asylsøkere til Norge. I begynnelsen av mai i år hadde Advokatforeningen vunnet fem av fem saker, og flere titalls er på trappene.

Sverige hadde lenge en Utlendingsnemnd slik som den vi har i Norge, og opplevde lignende problemer. De tok konsekvensene av det, nedla utlendingsnemnda og opprettet en spesialdomstol. Erfaring fra Sverige viser at det har forbedret rettssikkerheten til asylsøkerene og tilliten til systemet.