Frihet

Liberalere setter enkeltmenneskets frihet som det overordnede mål. Den enkeltes persons frie vilje er i utgangspunktet positiv, og frihet kan kun begrenses hvis den er til skade for andre menneskers frihet. Liberalere er derfor motstandere av alle former for vold, da dette krenker andre mennesker.

Alle mennesker er skapt ulike, og denne ulikheten må beskyttes og ikke begrenses. Det handler om å gi hvert enkelt menneske frihet til utfolde seg og la de 1000 blomster blomstre.

Likeverd

Mennesker er født unike, men like i verdi. For liberalere betyr dette at vi ikke har noe mål om å gjøre folk like, men om å gi folk like muligheter for å skape seg et bedre liv. Derfor krever vi å et samfunn som respekterer at vi er  ulike mennesker, men har krav på like rettigheter. Mennesket eksisterer som en unik verdi i seg selv, ikke  som et middel for den ene eller andres vilje.

Menneskets unike egenverdi kan verken styrkes eller minskes, ingen forbrytelse kan fjerne det, ingen høyverdig dyd kan rangere et menneskes egenverdi over et annet.

Det liberale samfunnssystem

For liberalere er friheten en kontinuerlig oppgave, hvor framgang betyr at stadig flere gis mulighet til å skape sin egen vei til et godt liv, og til å ta del i samfunnets ulike arenaer for personlig vekst og utvikling. Dette forutsetter et samfunn som er åpent, desentralisert og basert på rettferdige spilleregler som gjelder likt for alle. Liberaleres samfunnsideal er ikke en utopisk tilstand, men en kontinuerlig forbedringsprosess med våre verdier som målestokk.

Maktspredning er et sentralt liberalt prinsipp i demokratiet. For mye makt på få hender gjør det vanskelig å kontrollere maktutøvelsen, øker faren for feilvurderinger og hindrer nye ideer og nye løsninger.

En liberal reformpolitikk må forsterke og videreutvikle de grunnleggende samfunnsinstitusjonene som gir den personlige friheten og den sosiale rettferdigheten et reelt innhold - det liberale system. De er fire grunnpilarer i det liberale systemet:

Folkestyret - alminnelig rettsikkerhet, likhet for loven, garanterte friheter og rettigheter som setter grenser for statens og organiserte interessers maktutøvelse. En grunnlov som gir rettsvern for alle, også minoriteter, og et effektivt og uavhengig rettsvesen er avgjørende for den alminnelige rettsikkerheten i samfunnet.  

Demokratiet - de politiske spillereglene som gjør det mulig å forandre samfunnet uten bruk av vold, som gjør det mulig å kontrollere all maktutøvelse og sikre borgerne mot at makt misbrukes, og som gir borgerne mulighet til å delta i den politiske maktutøvelsen. Ytringsfrihet og en fri og uavhengig presse som arena for offentlig opinionsdannelse er avgjørende forutsetninger for et levende demokratisk engasjement og bred deltakelse i vårt demokrati.

Markedsøkonomien - basert på rettsbeskyttet eiendomsrett, fri foretaksomhet, handel og prisdannelse, fritt yrkesvalg, åpen konkurranse og frie forbrukervalg basert på rettferdige spilleregler og produktive insentiver - lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Et aktivt konkurransetilsyn og et mangfold av bedrifter, organisasjonsformer, forsknings- og kunnskapsmiljøer utgjør viktige forutsetninger for en nyskapende og dynamisk markedsøkonomi i en verden preget av økonomisk integrasjon og konkurranse på tvers av landegrenser - globalisering.   

Det sivile samfunnet - alle former for frivillig samarbeid mellom mennesker omkring felles interesser og verdier; den store frie arenaen for samfunnsdeltakelse som skaper frivillige felleskap og solidaritet mellom mennesker på tvers av en rekke skillelinjer i samfunnet for øvrig. Deltakelse i politiske partier og demokratisk engasjement er en viktig del av et levende sivilt samfunn. Medier, tros- og livssynssamfunn er andre viktige deler av det sivile samfunn, hvor uavhengigheten til staten er spesielt viktig.

De fire grunnpilarene i det liberale systemet er betinget av hverandre og setter grenser for hverandre, slik at ingen kan dominere. Dermed videreutvikles et åpent samfunn, preget av desentralisering, mangfold og maktspredning - det motsatte av sentralisering, ensretting og maktkonsentrasjon.

Den personlige friheten trues hvis noen av grunnpilarene blir dominerende, på bekostning av de andre, eller ved at grensene mellom dem utviskes gjennom overdreven statliggjøring, sentralstyring og regulering. Friheten kan også forvitre i fravær av liberal reformer i møte med nye utfordringer. Derfor er Liberalere motstander av både sosialisme og konservatisme.

Det er en kontinuerlig oppgave å sikre de fire grunnpilarenes uavhengighet og integritet, dermed samspillet mellom dem, frihetens infrastruktur.

Velferdssamfunnet er skapt i samspillet mellom disse grunnleggende samfunnsinstitusjonene.  I dag er det naturlig å se velferdssamfunnet som en like fundamental forutsetning for et mangfoldig og inkluderende samfunn.

I et liberalt samfunn gir staten en hjelpende hånd til den som har falt utenfor eller har problemer med å bli inkludert i fellesskapet.  Men så slipper den taket og lar mennesker bestemme den videre veien selv. Liberal tenkning står i motsetning til ideologier som fortsetter å leie mennesker på livsveien eller knapt strekker ut en hånd i det hele tatt.