1. Den liberale ideologien
Unge Venstres ideologiske utgangspunkt.
“For meg er frihet den høyeste og første livsbetingelse.” – Henrik Ibsen
Unge Venstre tror på menneskets iboende frihetstrang og skaperkraft. Derfor danner vi vår politiske plattform med utgangspunkt i den liberale ideologien: En frihetsideologi som gjennom sin lange og mangfoldige historie alltid har kjempet for frihet, toleranse og likeverd. Unge Venstres mål er å bevege samfunnet i mer liberal retning. Friheten skal gjelde for alle, overalt!
Det frie mennesket
Den liberale ideologiens utgangspunkt er hvert enkelt menneskes ukrenkelige frihet og egenart. Alle mennesker er ulike, men av lik verdi uansett bakgrunn og valg av livsstil. Retten til å definere meningen med sitt eget liv er universell og ugjenkallelig. Unge Venstre mener at alle skal ha mulighet til å ta sine egne valg, og til å følge sin egen vei til det gode liv. Ethvert menneske er et mål i seg selv, og ikke et middel for den ene eller den andres vilje.
Unge Venstre mener et mangfoldig samfunn er et godt samfunn, fordi det muliggjør kreativitet, toleranse og rom for alle. Mangfold oppstår når mennesker gis frihet og mulighet til å skape et bedre liv for seg selv og hverandre.
Alle har et ansvar for sine medmennesker, også for fremtidige generasjoner. Denne bevisstheten legger føringer på hvordan hele samfunnet skal bygges opp og bevares. Det finnes ingen rett til å krenke andres rett, og heller ingen frihet til å begrense andres frihet.
Det liberale demokratiet
Det liberale demokratiet bygger på fire grunnpilarer: Folkestyret, rettsstaten, markedsøkonomien og det sivile samfunnet.
Demokratiet er de politiske spillereglene som gjør det mulig å forandre samfunnet uten bruk av vold, som gjør det mulig å kontrollere all maktutøvelse og sikre borgerne mot at makt misbrukes, og som gir borgerne mulighet til å delta i den politiske maktutøvelsen.
En hver liberal stat må funderes på allmenn rettsikkerhet, likhet for loven, garanterte friheter og rettigheter som til sammen setter grenser for statens og organiserte interessers maktutøvelse. En grunnlov som gir rettsvern for alle, også minoriteter, og et effektivt og uavhengig rettsvesen er avgjørende for rettsikkerheten i samfunnet.
I en liberal stat er de økonomiske forholdene basert på et fritt marked med eiendomsrett, fritt entreprenørskap, handel og fri prisdannelse, fritt yrkesvalg, åpen konkurranse og frie forbrukervalg basert på rettferdige spilleregler. Et aktivt konkurransetilsyn og et mangfold av bedrifter, organisasjonsformer, forsknings- og kunnskapsmiljøer utgjør viktige forutsetninger for en nyskapende og dynamisk markedsøkonomi i en globalisert verden.
Alle former for frivillig samarbeid mellom mennesker omkring felles interesser og verdier danner grunnlaget for det sivile samfunn. Det er den store frie arenaen for samfunnsdeltakelse som skaper frivillige felleskap og solidaritet mellom mennesker på tvers av en rekke skillelinjer i samfunnet for øvrig. Viktige deler av det sivile samfunn er medier, tros- og livssynssamfunn, kulturliv og interesseorganisasjoner.
De fire grunnpilarene i det liberale systemet er betinget av hverandre og setter grenser for hverandre, slik at ingen kan dominere. Dermed videreutvikles et åpent samfunn, preget av desentralisering, mangfold og maktspredning - det motsatte av sentralisering, ensretting og maktkonsentrasjon. Den personlige friheten trues hvis noen av pilarene blir dominerende på bekostning av de andre, eller ved at grensene mellom dem utviskes.
Det er en kontinuerlig oppgave å sikre de fire grunnpilarenes uavhengighet og integritet, dermed samspillet mellom dem: Frihetens infrastruktur.
Fem målemerker for et liberalt samfunn
Liberalere styrer ikke mot utopier eller endelige definerte idealsamfunn. Snarere sørger det liberale demokratiet for at borgeren har makt over sitt eget liv og kan forme sin egen fremtid sammen med sine medborgere. Et liberalt samfunn er alltid i forandring, og liberalere vil alltid se med kritiske øyne på det bestående og se etter nye, radikale løsninger.
Unge Venstre opererer med fem målemerker for når samfunnet beveger seg i en mer liberal retning.
- I et liberalt samfunn er det toleranse og rom for alle. Ingen skal være utstøtt på grunn av oppfatninger, utseende eller bakgrunn. Alle skal ha frihet til å gå sine egne veier, selv når dette bryter med hvordan andre mener man bør være. Det betyr ikke at alle må like alt eller at alt er like bra, men at det er et skille mellom det man ikke liker og det man vil forby.
- I et liberalt samfunn er alle likeverdige. Alle har like rettigheter, og alle er like for loven.
- I et liberalt samfunn har alle mulighet til å påvirke og delta. Enhver borger skal oppleve at hun kan bidra med sine evner til å gjøre samfunnet bedre for seg selv og andre. Beslutninger skal fattes i åpne, demokratiske rom, så nær borgeren som mulig. Arbeidslivet og det sivile samfunn skal være inkluderende og fleksibelt.
- I et liberalt samfunn tar vi ansvar for oss selv og hverandre. Liberalere erkjenner at ikke alle problem kan løses av politiske reformer og bevilgninger, men at et godt samfunn forutsetter medmenneskelighet, omtanke og personlig initiativ.
- I et liberalt samfunn er det lov å lykkes – og å mislykkes. Enkeltmennesket skal ha et sikkerhetsnett som garanterer at grunnleggende behov blir dekket.