En friere skole

Unge Venstre vil ha en god videregående skole som gir alle like muligheter til kunnskap og som forbereder elevene på fremtiden. Skolene må få frihet til å gi et godt tilbud til de ulike behovene og ønskene i elevmassen, fremfor å styres av normtall, rapporteringskrav og detaljstyring.

Vi ønsker at man skal gå fra dagens systematiske detaljstyring og over til et utdanningssystem med nasjonale minimumskrav i noen kjerneemner, med stor frihet lokalt. Fellesfagene i videregående opplæring må begrenses til å være i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Årstimetallet i fellesfag må likestilles med det det i dag er for yrkesfagene. Fagtilbudet og –valget i studieforberedende opplæring vil da måtte styres etter hva opptakskravene til høyere utdanning er og hvilke ønsker og behov det er hos elevene. Skolene kan da få stor frihet til å opprette egne programområder, fag og profiler, som er tilpasset skolens, samfunnets og elevenes evner, ønsker og behov.

Unge Venstre mener at dagens yrkesopplæring må flere av de obligatoriske fellesfagene erstattes av valgfag og det trengs større fagspesialisering tidligere i skoleløpet. Kunnskap kan tilegnes både gjennom teoriundervisning, praktisk øving og opplæring, derfor mener vi at man i større grad enn i dag må kunne kombinere dette i opplæringen. Videregående opplæring skal ikke være en mulighet man må gripe som 16-åring eller miste for alltid. For at flest mulig skal kunne tilegne seg kompetanse, må det være mulig å begynne på videregående opplæring når som helst.

Elever på yrkesfag må sikres et mer helhetlig opplæringsløp, ved at kontakten mellom elever og lærebedrifter styrkes tidlig i opplæringsløpet. Å ta inn lærlinger er positivt for bedriften og for samfunnet. Venstre ønsker at det skal være lønnsomt å ta inn lærlinger, derfor må arbeidsgiveravgiften for lærlinger fjernes. Disse tiltakene, kombinert med en styrket rådgivnings- og veiledningstjeneste, vil kunne være med på å redusere frafallet i den videregående skolen.

• Redusere fellesfagene i videregående opplæring til nasjonale minimumskrav i noen kjerneemner
• Gi institusjonene i høyere utdanning frihet til å styre kravet til hvilke fag og hvor stort omfang av hvert fag man må ha for å ta utdanningen, gjerne i samarbeid med relevante bransjer. I de store offentlige yrkene bør fagdepartementene sette tilsvarende krav.
• At det utarbeides læreplaner for fag innen yrkesopplæringen med et årstimetall som gjør det mulig for elever i studieforberedende programmer å ta fagene.
• At fellesfagene på studieforberedende utdanningsprogrammer skal avsluttes på Vg1, slik at det blir lettere å velge skoler med ulike profiler i inn- og utland.
• Skoleeier skal kunne tilpasse deler av læreplanene til sin skoles behov med godkjenning av direktoratet.

Bilde fra sxc.hu.