Du står uttafor døra på Høyskoleringen 5, Realfagsbygget, Gløshaugen, Trondheim. Du er helt ny i byen, og hadde vansker med å finne frem. Uttafor døra står en langhåra fyr, med langt bukkeskjegg, og rullings i kjeften. Han ser litt malplassert ut, der han står, mens nybarberte toppluer med allværsjakke seiler forbi. Nå har han øynene sine på deg, et mistenksomt kanskje litt olmt blikk. "Hei DU!" sier han. "Ja DU ja! Skal du på medlemsmøte i Trondheim Unge Venstre eller ka?" 

Slik var et standard første møte med Rune Vik. Men slik er det ikke lengre. Nå har den gamle høvdingen forlatt sin post som leder. Vår reporter satt seg ned med Vik, en Onsdagskveld under den tradisjonsrike Fuglepilsen, for å høre litt om hvordan han ser på sin egen tid som leder.

"Hvordan er det å være ferdig som leder i Trondheim Unge Venstre?"

"Akkurat nå så er det herlig, jeg følte at jeg hadde gitt mitt, og at jeg begynte å gå ganske tom der på slutten."

"Hva er så ditt beste minne fra din tid som leder?"

"Vanskelig å si..."

"Har det ikke vært så mange kanskje?"

"Jo, det har da det, ganske mange faktisk! Vanskelig å si hvilket som er best... Valgvaka i 2005? Men da var jeg jo ikke leder..."

"Ditt mest interessange minne da?"

"Da jeg blotta mine rumpeballer til leder i UV, og to nestledere i Venstre."

"Hva er ditt verste minne?"

"Den dagen Robin (nyinnsatt leder journ.anm) ble med i styret? Høhø... Neii... Det er ikke så mange dårlige minner sånn direkte... Det må ha vært det halvåret jeg ble sjuk."

"Er det noe du som leder føler at du ikke har fått gjort?"

"Det er jo selvfølgelig en masse småting som kunne ha blitt gjort, men ikke noe konkret."

"Har du noen råd å komme med til neste leder?"

"Vær grisk som faen."

"Hvor lenge har du vært med i Unge Venstre?"

"2003, med andre ord, nesten seks år!"

Og nå er det altså slutt. Rune Vik trekker seg tilbake, men har sagt seg villig til å sitte som 4. vara til styret helt til 2010.