Utgått - uttalelse vedtatt av Landsstyret 13.03.16
Vi står i dag overfor den mest dramatiske arbeidsledighetssituasjonen på lang tid. I de tre siste månedene av 2015 var 4,5 prosent av arbeidsstyrken på jakt etter nytt arbeid. På samme tid er det fortsatt en betydelig andel av befolkningen som står helt utenfor arbeidslivet. Når oljeindustriens utsikter på samme tid fortsatt er uvanlig dystre, er det liten tvil om at det kreves mer langsiktige og dyptgående tiltak enn høyere oljepengebruk for å møte disse utfordringene.
For å bidra til at flere kommer raskt tilbake i arbeid mener Unge Venstre at tiden er inne for å se på hvordan arbeidsledighetstrygden er utformet. I dag har en rett på 62,4 prosent av inntektsgrunnlaget opp til 6G i dagpenger i enten ett eller to år, avhengig av hvor mye en tjente før en ble arbeidsledig. Om en hadde økt satsen den første tiden av arbeidsledigheten er det grunn til å tro at det ville bidratt til å få flere tilbake i arbeid tidligere. Forskning fra Frisch-senteret har for eksempel vist at andelen som finner arbeid øker betydelig i den siste måneden før trygdeperioden går ut, selv om en annen trygdeordning følger. Derfor ønsker Unge Venstre at en øker satsen for dagpenger til 80 prosent de første tre månedene.
Samtidig som motivasjonen til å finne seg arbeid styrkes, vil en slik innretning også i større grad forsikre arbeidstakere mot et uventet fall i inntekten, med de likviditetsutfordringene det innebærer. Forhåpentligvis vil den også føre til at færre velger “helseveien” til NAV, og slik havner i et spor som leder til passivitet fremfor aktivitet.
En smartere innretning av arbeidsledighetstrygden kan ikke bare stimulere til flere i arbeid, men også føre til mer nyskapning og flere bedriftsetableringer. Erfaring fra Frankrike viser at å la arbeidsledige som starter egne bedrifter beholde retten til dagpenger de første årene av bedriftens levetid kan bidra til fremveksten av flere lønnsomme bedrifter. Gründerne får da mulighet til å motta dagpenger igjen, skulle bedriften enten gå konkurs eller ha lavere inntjening enn hva en har rett på i dagpenger. Unge Venstre tror at lignende regler i Norge kan ta bort deler av nedsiderisikoen ved å starte bedrift og styrke etableringen av nye bedrifter, særlig i en tid med mange arbeidsledige med kompetanse innen IT og ingeniørfag.
Også på skattesiden er det mulig å tenke nytt. Ordninger hvor en gir støtte til arbeidstakere for å være i inntektsbringende arbeid, såkalte jobbskattefradrag, har i land som Sverige og USA vist seg som svært effektive når målet er å få flere i arbeid. Ved å senke den reelle marginalskatten gjør jobbskattefradrag det mer lønnsomt å arbeide, noe som særlig har effekt for dem med lavt inntektspotensial. Unge Venstre mener derfor at det må utredes ulike modeller for jobbskattefradrag, slik at den som passer best for norske forhold kan innføres.
Et annet aktuelt virkemiddel for å få flere av dem med lavt inntektspotensial ut i jobb er å myke opp regelverket for allmenngjorte tariffavtaler. I de bransjene hvor tariffavtalen er allmenngjort, for det meste lavinntektsbransjer, er det skapt en rigiditet hvor dem som er innenfor får godt betalt, mens dem som arbeidsgiverne av ulike grunner ikke kan tilby tarifflønn skyves over på trygdeytelser. Denne negative effekten kan en bøte på ved å la personer som har stått lenge utenfor arbeidslivet og nyankomne flyktninger få jobbe for en lavere lønn de første årene, med forbehold at det kun gjelder de første årene av en fast ansettelse. Derfor mener Unge Venstre at også en ordning med innslusingslønn bør vurderes.
Unge Venstre vil:
- Øke satsen for dagpenger de første tre månedene til 80 prosent
- La arbeidsledige som starter egen bedrift få beholde retten til dagpenger i tre år, etter fransk modell
- Utrede modeller for jobbskattefradrag, og innføre den mest hensiktsmessige
- Åpne for innslusingslønn for nyankomne flyktninger og personer som har stått lenge utenfor arbeidslivet