Hopp til hovedinnhold

21. april 2021

| Oppdatert 16. november 2021

En rettferdig fordeling av grenseoverskridende vannressurser

Allerede i dag lever omtrent to milliarder mennesker i områder med vannmangel. Den globale etterspørselen etter ferskvann er blitt forsterket etter hvert som populasjoner og økonomier utvides. Dette foregår mens tilgjengeligheten og kvaliteten på ferskvannsressursene i økende grad påvirkes av forurensende stoffer, og av menneskeskapte klimaendringer.

EU-kommisjonen estimerer at vannmangel vil føre til en betydelig vekst i vannrelaterte interaksjoner, og det er staters vilje og evne til å samarbeide som vil avgjøre utfallet av samhandlingen. Når nesten 90% av verdens befolkning bor i land som deler grenseoverskridende farvann, er dette av stor betydning. Samtidig ser man en økende trend hvor stater trapper opp sin tilgang på ferskvann på bekostning av andre folk og stater. FN fastslår fem sårbare områder for fremtidige konflikter over vannressurser: Nilen, Ganges-Brahmaputra, Indus, Tigris-Eufrat, og Colorado-elvene. For å oppnå en rettferdig og bærekraftig vannforvaltning, en forutsetning for å realisere FNs vannrelaterte bærekraftsmål, er man avhengig av varige internasjonale avtaler.

Tilgang til rent drikkevann er en menneskerettighet. Samtidig estimerer FN at vannmangel kan føre til at rundt 700 millioner mennesker vil bli fordrevet innen 2030. Vannressurser er essensielt for menneskelig helse, matsikkerhet, biologisk mangfold og byutvikling. Imidlertid mangler fortsatt de fleste grenseoverskridende elver noen form for samarbeidsordning. Derfor mener Unge Venstre at det må være internasjonal granskning av transnasjonale vann-relaterte konflikter. Situasjoner med omstridte vannrelaterte konfliktområder utfolder seg i dag blant annet i Indus, Renessansedammen (GERD) i Nilen og Israels vanntilførsel til ulovlige israelske bosettingene på Vestbredden.

De siste årene har et bredt spekter av vannrelaterte faktorer bidratt til politisk ustabilitet, menneskelig migrasjon, trussel mot landbruks- og matsikkerhet, og konflikter. Unge Venstre mener av den grunn at et økt samarbeid innen vannforvaltning og vannsikkerhet for å forebygge transnasjonale konflikter, må på den internasjonale agendaen.


Unge Venstre vil:

  • Støtte etableringen av regional vannforvaltning, der vannforekomster skal fordeles og vannsikkerheten til alle parter ivaretas
  • Motsetter seg unilaterale handlinger som svekker andre lands tilgang til rene og nødvendige vannkilder, og fordømmer stater som bruker vanntilførsel som tvangsmakt
  • Kreve at Verdensbanken avbryter finansieringen av prosjekter som skaper vannmangel eller dårligere vannkvalitet for naboland, særlig demningsprosjekter
  • Oppfordrer resten av verdens land til å slutte seg til FNs «Konvensjon om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer

Del artikkelen