Cybersikkerhet må ikke gå på bekostning av personvernet

Oppdatert: 13. nov. 2019

Vedtatt av landsstyret 4. mars 2017

Etter valget i USA har amerikanske etterretningsorganisasjoner konkludert med at Russland sto bak cyberangrepet som blant annet rammet demokratenes nasjonalkomité, og dermed kan ha bidratt til å påvirke valget.


Det er to måter et valg kan påvirkes på: Enten ved direkte valgpåvirkning, der en tukler med stemmetall eller stemmeberettigede, eller ved opinionspåvirkning. Opinionspåvirkning er en mer indirekte form for påvirkning og kan oppnås ved å lekke mer eller mindre sanne ting om for eksempel politikere som setter dem i et uheldig lys. Gjennom opinionspåvirkning kan fremmede makter skape usikkerhet og splitte befolkningen. Unge Venstre mener det er viktig å etterstrebe en opplyst og konstruktiv offentlig debatt for å hindre “fake news”, polarisering i nyhetsbildet, og sørge for at beslutninger treffes på riktig grunnlag.


Utenlandske aktørers påvirkning av valget i USA har vist oss at den digitale krigføringen ikke endte med den kalde krigen. Både spionasje og sabotasje skjer fortsatt mellom stater. Dette kommer i tillegg til både den direkte og den indirekte påvirkningen. Det er viktig at stater er dette bevisst når de utformer sikkerhetspolitikk. Unge Venstre mener at regjeringen må fortsette det tette samarbeidet med NSM (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) om tiltak for å styrke Norges evne til å forebygge slike hendelser.


Likevel virker det som om mange ikke har innsett risikoene ved ikke å ha tilstrekkelig cybersikkerhet. Europa står overfor flere viktige valg, blant annet i Frankrike, Nederland og Tyskland, der høyrepopulisme dominerer debatten. Makteliten i andre land kan derfor ha noe å tjene på at valget bikker deres vei. Dette kan ha store konsekvenser for blant annet internasjonal handels-, globaliserings- og sikkerhetspolitikk, og føre til en forskyvning av den internasjonale debatten i en mindre liberal retning. Slike nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer vil også kunne ramme Norge, noe sjefen for etterretningstjenesten har uttalt at han frykter, blant annet gjennom påvirkning av det kommende stortingsvalget. Dette er mer aktuelt etter cyberangrepene som blant annet har vært rettet mot personer i Arbeiderpartiet, Utenriksdepartementet, Forsvaret og PST. For å forhindre videre påvirkning har etterretningsmyndighetene uttrykt seg positive til bruk av digitalt grenseforsvar. Dette er Unge Venstre imot.


Digitalt grenseforsvar er en uakseptabel form for sikring av et lands cybersikkerhet. Et slikt grenseforsvar vil innebære at all digital kommunikasjon som passerer Norges grenser overvåkes, registreres og lagres av etterretningstjenesten. Enorme mengder kommunikasjon går over landegrensene hver dag, også intern kommunikasjon, uten at man er klar over det. Unge Venstre mener at en masseovervåkning av denne typen vil være et klart brudd på personvernet. Det er lenge siden vi sluttet å kontrollere all brevpost, og det er ikke grunn til å bruke denne kontrollmekanismen for digital kommunikasjon. Folket må ha rett til å kommunisere uten statlig kontroll.


For Unge Venstre står retten til privatliv høyt, og vi mener at overvåkningen av borgerne bør begrenses til det minimale med mindre det foreligger et sterk grunnlag for mistanke om kriminelle handlinger. Vi må finne måter å sikre valgrutiner, statlig cybersikkerhet og den norske offentlighet på som ikke går på akkord med våre grunnleggende prinsipper om personvern og frihet.


Unge Venstre mener:

  • innføringen av et digitalt grenseforsvar strider mot viktige personvernhensyn

  • Norge må etterstrebe andre former for cybersikkerhet som ikke går på akkord med personvernet