Den gangen ALDE stoppet ACTA

Av Håvard Sandvik, leder av Brussel Venstre


Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA) er en internasjonal avtale som har som formål å forhindre piratkopier og vareforfalskning. Avtalen ble framforhandlet mellom 2007 og 2011 av blant annet EU. I 2012 stemte sytti prosent av europaparlamentarikerne mot å ratifisere ACTA, og den liberale gruppen i Europaparlamentet (ALDE) utgjorde den avgjørende motstanden i parlamentet. Hadde avtalen blitt vedtatt ville den kunne ha ført til masseinnsamling av brukerdata fra vanlige internettbrukere.


ACTA ble på mange måter kroneksemplet på en lite inkluderende forhandlingsprosess, og sivilsamfunnet i hele Europa reiste seg mot avtalen som hovedsakelig var framforhandlet bak lukkede dører. Europaparlamentet var derimot sitt ansvar bevisst, og ALDE insisterte på en åpen avstemning, selv om kristendemokratene og de konservative i det Europeiske Folkepartiet (EPP) ønsket det anderledes. ALDE ønsket å styrke intellektuelle rettigheter, men ikke på bekostning av personvern, og stemte derfor mot avtalen sammen med blant annet sosialdemokratene i S&D og de Grønne. ALDE kritiserte også avtalen fordi den ikke på godt nok vis klarte å skille mellom digitale tjenester og håndfaste produkter. ALDEs Gruppeleder, Guy Verhofstadt, påpekte også at avtalen ikke ville føre til noen bedring i bekjempelsen av piratkopier så lenge de største produsentene av piratkopiert materiale ikke ville signere avtalen.


I denne, som i mange andre saker, var det ALDEs posisjon som var avgjørende for hva utfallet kom til å bli. Verken EPP eller S&D kunne få flertall uten å ha med seg ALDE. At ACTA ble forkastet var et viktig tegn på at demokratiske prinsipper begynte å få grobunn i EU-systemet. For første gang hadde EUs mest demokratiske forsamling, Europaparlamentet, forkastet et så omfattende lovforslag.


Enig? Signer oppropet vårt på www.frittinternett.no


Lyst til å vite mer om Venstres lokallag i Brussel? Kontakt Håvard på havard.sandvik@gmail.com eller lik oss på facebook