Den nye oljen

Utgått uttalelse vedtatt på landsstyremøtet 15.07.2016


Forvaltningen av ressursene på den norske kontinentalsokkelen har vært en stor suksess. Gjennom en kombinasjon av at fellesskapet har hatt et sterkt eierskap til verdien av ressursene, grunnrenten, en relativt fri konkurranse blant selskapene som utvinner ressursen, og at grunnrentene har blitt bevart for fremtidige generasjoner i Oljefondet, har en sørget for at petroleumsformuen både har blitt maksimert og kommet hele samfunnet til gode.


Samtidig har snart 50 år med produksjon på norsk sokkel medbrakt mye lærdom, og forvaltningen har vært i stadig utvikling. Oljefondet fikk ikke sitt første innskudd før i 1996. Så sent som i 2001 ble Statoil børsnotert og statens eierskap i selskapet redusert, og siden 2002 har antallet selskap på norsk sokkel nesten fordoblet seg. Disse trekkene sees på i dag som bærebjelker i forvaltningen av petroleumsressursene.


Årene med produksjon på norsk sokkel har også lært oss om hvordan utvinning av naturressurser har positive ringvirkninger utover verdien av grunnrenten. Utvinningen skaper i seg selv aktivitet og arbeidsplasser, og gjør utvinning av naturressurser attraktivt for regioner og lokalsamfunn, selv uten inntektene fra grunnrenten. Når kommuner i Nord-Norge ønsker oljeutvinning i Barentshavet er det ikke fordi de får en større andel av statens inntekter enn andre deler av landet.


Unge Venstre mener disse lærdommene også må forme forvaltningen av naturressursene på det norske fastlandet. Det har de ikke frem til nå. Et grelt eksempel på dette er regjeringens mineralsatsing, hvor hverken det å sikre fellesskapets eierskap til grunnrenten eller å bevare verdiene slik at også kommende generasjoner får dra nytte av dem er vektlagt.


Skal disse hensynene ivaretas må grunnrenteskatten i næringer som baserer seg på å utvinne naturressurser heves til et hensiktsmessig nivå, og inntektene må settes av til nytte for også fremtidige generasjoner i Statens Pensjonsfond Utland.


Dette gjelder særlig ikke-fornybare ressurser som mineraler, som av navnet kun kan utvinnes en gang, og som en ved å utvinne frarøver fremtidige generasjoner muligheten til å gjøre det samme. Men en slik behandling av fornybare ressurser som sjømat og vannkraft vil også være naturlig. Det vil føre til en sunn frikobling av uttakene av disse ressursene fra inntektene fra disse, noe som vil virke imot en ikke-bærekraftig utvinning, og det vil skjerme offentlige budsjetter fra svingninger i prisen på disse ressursene.


Videre mener Unge Venstre at konkurranse og effektiv drift må settes først i selve utvinningen av naturressursene. For å få det til må det private initiativ må få større plass, og regelverket liberaliseres. I motsetning til tiden da systemet hadde sitt opphav, har en i dag en helt annen kontroll på utvinningen av ressursene, og en grunnrenteskatt er langt mer treffsikker.


Derfor bør en blant annet se på det store offentlige eierskapet i kraftnæringene, og se på hvordan en kan liberalisere sektoren. Kommuner og fylkeskommuner har i dag store eierinteresser i næringen, med tilsvarende inntekter. Erfaring viser at eierskapet og inntektene ikke alltid blir forvaltet til det beste for fellesskapet og fremtidige generasjoner. Et nytt regelverk bør fjerne kommunene og fylkeskommunenes særstilling i næringen. Ved å få inn flere private krefter og større involvering fra en profesjonell, statlig aktør som Statkraft vil en kunne oppnå høyere effektivitet og at større verdier tilfaller fellesskapet.


En annen næring en bør se på er fiskerinæringen, hvor et stort antall reguleringer bidrar til å redusere verdiskapningen i næringen, på tross av at de ivaretar helt eller delvis utdaterte hensyn. Her kan en samtidig liberalisering og innføring av grunnrenteskatt gi betydelige inntekter til fellesskapet.


Unge Venstre mener: • At utvinning av norske naturressurser skal ilegges en grunnrenteskatt • Inntektene fra grunnrenteskattene skal frikobles fra løpende offentlige budsjetter, og tilføres Statens Pensjonsfond Utland. • Begrensningene på privat eierskap i energisektoren må liberaliseres • De ulike reguleringene av fiskerinæringen må vurderes med det hensyn å øke verdiskapningen i næringen