E-tjenester, demokrati og Snowden

Språkrådet sin ordbok definerer demokrati som en «styreform der folket har den avgjørende makten». For at folket skal ha den avgjørende makten må folket også ha den avgjørende kunnskapen. Hvis vi på en ansvarlig måte skal kunne velge våre ledere må vi vite hva de driver meg, for dersom vi ikke vet hva våre folkevalgte gjør risikerer vi å bli lurt til å velge feil. Vi risikerer å bli ledet av mennesker vi ikke ønsker å bli styrt av.


Enhver styresmakt har behov for å holde noe informasjon hemmelig, eksempelvis av hensyn til nasjonal sikkerhet eller pågående politiundersøkelser. Hver gang et dokument blir hemmelighetsstemplet, blir folkets makt litt innskrenket, og det er derfor viktig at våre ledere er varsomme med å holde informasjon skjult.


I USA har adgangen til informasjon om hva styresmaktene gjør blitt gradvis innskrenket over lengre tid. I årene etter 11. september har en rekke nye bestemmelser blitt vedtatt for å utvide hemmelig overvåkning og sensurere offentlige dokumenter. En rapport fra ACLU beskriver hvordan USA siden 2001 har opprettet hemmelige komiteer, hemmelige embeter, hemmelige domstoler og til og med hemmelige lover siden 11. september, for å kunne sikre landet fra terrorvirksomhet. Rapporten konkluderer med at drastiske og umiddelbare tiltak er nødvendig for å sikre det amerikanske demokratiet fra hemmeligstemplede overgrep fra styresmaktene.


Hemmelighetsstemplingen i USA har gått så langt at den ikke lenger bare er problematisk med tanke på velgernes kunnskap.


Blant tiltakene som har blitt godkjent av amerikanske styresmakter av hensyn til krigen mot terror, er en massiv og systematisk overvåkning av nettrafikk og kommunikasjon. Både gjennom avlytting, hacking og gjennom press på nettleverandører og telefonleverandører for å oppgi informasjon om sine kunder. Alt dette har selvfølgelig blitt holdt hemmelig, frem til juni 2013 da Edward Snowden lekket en mengde dokumenter som beskrev deler av aktiviteten til NSA.


Da de autoriserte, men hemmeligholdte handlingene til NSA ble kjent, haglet beskyldningene om brudd på menneskerettighetene og mange, deriblant den republikanske senatoren Rand Paul saksøkte Obama-administrasjonen for brudd på den amerikanske grunnlovens artikkel 4 som etablerer retten til privatliv.


Avsløringene sjokkerte en hel verden. NSA har overvåket store deler av verdens befolkning, inkludert vestlige statsledere; i strid med internasjonal lov. Han er nå ettersøkt for landsforræderi og risikerer dødsstraff om han havner i amerikanske hender - fordi han gav befolkningen informasjon om systematiske brudd på menneskerettighetene og grunnloven.


Unge Venstre mener Snowden sine handlinger var rette og håper avsløringene gjør at vi er mer kritiske til etterretningstjenestene. I lys av PST sine ønsker om utvidet myndighet til å drive typen overvåkning som NSA har blitt kritisert for, har vi god grunn til å frykte en liknende utvikling i Norge. Vi er et land hvor vi har stor tillit til hverandre og til staten, det er positivt. Vi må derimot ikke la denne tilliten utvikle seg til blind naivitet. Hvis vi skal beskytte fremtidens privatliv må vi stoppe den skremmende trenden Norge, blant flere land i verden, har tatt siden årtusenskiftet.


ACLU (American civil liberties union) ble dannet i 1920 og er en organisasjon med over 500 000 medlemmer som jobber for å sikre grunnleggende rettigheter i USA.


Enig? Signer oppropet vårt på www.frittinternett.no