En arealpolitikk som står seg over tid

Utgått - uttalelse vedtatt av Landsstyret 13.03.16



Gjennom arealpolitikken legger vi rammene for samfunnsutviklingen. Derfor er det viktig med en politikk som setter samfunnshensyn først og skaper gode lokalsamfunn, både på kort og lang sikt. Dagens arealpolitikk lider under en lite helhetlig planlegging noe som har ført til svekkede bykjerner og bilbaserte lokalsamfunn. En god og helhetlig arealforvaltning er av nasjonal verdi og det som kan tjene lokale interesser er ikke nødvendiglivs det riktige i et regionalt og nasjonalt perspektiv, eller på lengre sikt. Arealbruk har også positive og negative eksterne virkninger som beslutningstakere ikke tar hensyn til.


For eksempel er det å sykle til jobb med på å skape levende bykjerner og styrke lokalt næringsliv. På samme måte som bilbruk svekker lokalsamfunnet, forurenser og opptar mye plass. En god arealplanlegging må klare å ta inn over seg denne type hensyn og se helheten. Spesielt er det utfordringer knyttet til natur, kulturminner og dyrkbar jord.


Norge er et av landene i Europa der kommunen har mest makt i arealforvaltningen. Kommunen som planmyndighet er viktig for utviklingen lokalt, men er også pålagt gjennom Plan- og bygningsloven å også vektlegge nasjonale hensyn. Kommunene må også forholde seg til statlige forventinger fra regjeringen og planer fra regionalt hold. Det er behov for en gjennomgang av det norske plansystemet for å få mer kunnskap om hvordan forvaltningen kan skje på en mer helhetlig og bærekraftig måte enn i dag, og eventuelle virkemidler som burde tas i bruk for å sikre det. Unge Venstre er også skeptiske til de foreslåtte endringene i Plan- og bygningsloven som gjelder endringer av plan og for dispensasjoner, fordi mindre endringer og dispensasjoner kan føre til mindre åpenhet og et mindre helhetlig perspektiv. For eksempel påpeker Turistforeningen at det gis flere byggetillatelser i strandsonen som følge av dispensasjoner enn ved planbehandling. En kommunereform og regionreform er også avgjørende for å sikre at det lokalt tas hensyn utenfor dagens kommunegrenser, og derfor vil Unge Venstre ha større kommuner og sterke regioner som skal ha ansvaret for arealpolitikken.


En utfordring ved større utbygginger er å sikre at det er en god kollektivtransport. Samtidig er det viktig at de områdene som får store samferdselsinvesteringer utnytter det godt ved å bygge tett ved kollektivknutepunkt. Unge Venstre ønsker derfor å videreføre og styrke bypakkene, ved å sette krav til arealbruk ved store statlige investeringer som jernbane, sykehus og universiteter. For å gi kommuner insentiver til å ta sin del av veksten i pressområder ønsker Unge Venstre også en rettighetsbasert ordning som gir kommuner støtte til å foreta investeringer hvis det gjennomføres større utbygginger rundt kollektivknutepunkt og i sentrum. For å få til gode sentrum ønsker Unge Venstre at det satses på skinnegående transport i byer og skinnegående transport mellom byer. Det må bygges ut ekspressykkelveier rundt sentrum og sykkel og gangveier i sentrum. Bilen er viktig for mange, men det skal være mulig å leve et dagligliv uten bil både i by og på landet. For å få til det trengs det fortetning av boliger, arbeidsplasser og offentlige institusjoner. Parkeringsnormer bør som regel avskaffes og erstattes med parkeringshus i utkanten av sentrum. Det trengs en storstilt utbygging av innfartsparkeringer og sykkelparkeringer ved kollektivknutepunkt.


Kunnskap om et område som skal utvikles legger viktige rammer, og da er spesielt kartverktøyet sentralt. Det gjelder spesielt i forbindelse med dyrkbar jord, naturområder og verneverdige kulturminner. Arealendringer er den vanligste årsaken til at arter er truet, der små tiltak kan medføre store konsekvenser som for eksempel habitatfragmentering. Derfor er det viktig at det satses på kartlegging av natur, og ikke minst en samordning av kartleggingen vi har i dag. Det må også komme tydelig frem hvilke områder som er kartlagt og ikke. Å ha kunnskap på forhånd om et område og eventuelle konsekvenser ved utbygging kan sette viktige premisser for fremtidig utvikling av området. Et bedre kartgrunnlag sikrer også mer effektive planprosesser, ettersom man unngår å bruke mye tid på områder som ikke er aktuelle eller å eventuelt måtte iverksette en hel rekke tiltak i siste liten for å for eksempel bevare naturverdiene.


Ettersom arealpolitikken legger så store føringer for lokal utvikling er det viktig med en åpen og demokratisk prosess. Det krever at innbyggere har kjennskap til hva som skjer og hvordan man kan påvirke. Det hviler derfor et stort ansvar på kommunen at dokumenter er tilgjengelig og å ha arenaer der innbyggere kan si sin mening.


Unge Venstre: • Vil ha en bærekraftig og helhetlig arealforvaltning som både vektlegger lokale, regionale og nasjonale hensyn, samt hensyn til både nålevende og fremtidige generasjoner. • Vil at det gjennomføres en gjennomgang av det norske plansystemet for å sikre en bedre forvaltning. • Er skeptiske til endringer i Plan- og bygningsloven som skjer på bekostning av åpenhet og medvirkning i planprosesser og et mindre helhetlig perspektiv. • Styrke og samordne kartleggingen av naturverdier i hele landet. • Mener at kommunene må ta ansvar for at lokalbefolkningen blir hørt i plansaker og tilrettelegge for medvirkning.