En kamp mot fattigdom

Vedtatt av Unge Venstres landsmøte den 03.11.2019



Fattigdom eksisterer ikke fordi fattige mennesker er late eller fordi det ikke er nok ressurser på planeten for alle. Tvert imot, det er mer enn nok ressurser i verden. Problemet er at de er utrolig skjevt fordelt. For Unge Venstre handler frihet om muligheten til å leve det livet man ønsker. I dagens samfunn er fattigdom en av de største truslene mot dette.


Retten på penger

I 3. artikkel av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter står det at “Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.“. I en markedsøkonomi trenger man penger for å overleve. En naturlig forlengelse av denne påstanden er at enhver har rett på penger, da dette både gir liv og frihet.


I artikkel 25 står det også at “enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over”. Indirekte er penger allerede en menneskerett, men det bør poengteres høyere. Sosiale ytelser gjennom NAV bør ikke være noe man skal konstant bevise at man har krav på. Det bør være noe man har rett på når man trenger det. Derfor mener Unge Venstre at NAV-systemet må forenkles, og at etterprøving og kontrollering av menneskers behov må reduseres til et minimum. NAV må stole på fagfolk og ikke overprøve alt til enhver tid, noe som koster både tid og penger.


I en forlengelse av menneskerettighetene mener også Unge Venstre at basisinntekt er noe som må reelt vurderes og prøves, som en måte å redusere fattigdom og sikre mennesker et minimum av levestandard. Frihet handler om å kunne leve det livet man ønsker. Når penger er en hindring for dette, må vi vurdere radikale reformer. I et av verdens rikeste land skal ingen måtte sitte på gata og tigge.


Utjevning av forskjeller

Et fritt, demokratisk samfunn krever også små forskjeller for å hindre relativ fattigdom og mistillit til myndighetene. Det er en positiv korrelasjon mellom høy grad av ulikhet og store sosiale problemer. Det sparer samfunnet og enkeltmennesket store kostnader å redusere forskjellene til et nivå som motiverer til utdanning og hardt arbeid, men ikke er uproporsjonalt store. Derfor bør også skattesystemet justeres på en slik måte at det fungerer enda mer utjevnende. Dette kan kombineres med å løfte små og mellomstore bedrifter slik at man unngår økonomiske monopoler.


Stillesittende kapital er et problem i dagens samfunn. Mennesker med mye formue flytter penger ut av kretsløpet slik at det ikke bidrar til samfunnet. Disse pengene kunne bidratt til å bekjempe fattigdom. Derfor vil vi øke eiendomsskatten samt innføre en ekstra kategori for de med de største formuene.


For Unge Venstre er det viktig at det også er lønnsomt å gjøre det som er bra for samfunnet. Samfunnet trenger folk som tør å satse på nye ideer og skape nye arbeidsplasser. Da må vi sikre at alle har muligheten til det, og et bedre sikkerhetsnett for de som ikke klarer det på første forsøk. 99% av alle bedrifter i Norge er bedrifter med færre enn 100 ansatte, og de står for ca. halvparten av de ansatte i næringslivet. Dette er bedrifter som er viktig for hele landet, spesielt i distriktene.


Økonomiske dynastier

Vi lever i en tid hvor forskjellene øker. En rik overklasse som ikke trenger å jobbe hører fortiden til, men de finnes i dag også. Rikdom i seg selv er ikke et problem, men store forskjeller minsker tilliten i samfunnet og øker lista for relativ fattigdom.


Arveavgiften ble avskaffet i 2014, men Unge Venstre ønsker å gjeninnføre den. Hvor man blir født og i hvilken familie man blir født inn i er helt tilfeldig. Selvfølgelig skal folk få arve av sine foreldre, men det er også viktig at penger går i kretsløp, og ikke samler seg opp i familiedynastier. De som har mest har størst mulighet til å hjelpe de som har minst. Å ha en progressiv arveavgift kan fordele byrden basert på betalingsevne, men sørger også for at alle bidrar. Dette vil skape økt tillit til systemet.


Sykelønn er en viktig og god stønad man har krav på om man blir syk, men Norge har en av de høyeste i verden, og dette koster. Sykelønnen gjelder for de som er syke i kort tid, men det er sjeldent disse som har den trangeste økonomien. Unge Venstre ønsker derfor å utjevne satsene mellom sykelønnen og uføretrygden, slik at noe av ressursene overføres fra de som er korttidssyke til de som er langtidssyke.


Unge Venstre mener:

  • At etterprøving og kontrollering av trygdemottakere, og andre mottakere av sosiale stønader, må reduseres til et absolutt minimum.

  • At basisinntekt bør prøves ut som et middel for å utrydde ekstrem fattigdom og sikre alle frihet og en minimum levestandard.

  • At skattesystemet i større grad enn i dag bør brukes som et verktøy for å utjevne sosiale forskjeller, fremme innovasjon, og incentivere små og mellomstore bedrifter.

  • At en progressiv arveavgift skal innføres

  • At man må utjevne satsene mellom sykelønnen og uføretrygden

  • At man bør øke den statlige delen på formuesskatten til 0,20% for trinn 1

  • At man må innføre trinn 2 på den statlige formuesskatten ved formuer på over 100 millioner