En tekstilindustri for fremtiden

Utgått - vedtatt på Unge Venstres 76. Landsmøte 24.10.15


Tekstilindustrien er den tredje største industrien i verden, og en av de mest forurensende. Produksjonen er den største utfordringene for tekstilindustrien når det kommer til utslipp av klimagasser, miljøgifter og bruk av store mengder vann. Derfor er det et behov for redusert forbruk av miljøskadelige tekstiler.


I følge ISC (Institute for sustainable communication) er tekstilindustrien ansvarlig for 20 % av verdens vannforurensing, og 72 forskjellige giftige kjemikaler blir spredt fra tekstilfarging. Bomullsindustrien er den største jordbruksindustrien som ikke dyrker mat, og den bruker enorme mengder dyrkbar jord og vann. For å dyrke 1 kg bomull trenger man 20 000 liter vann. Et kilo bomull resulterer f.eks. i en t-skjorte og et par jeans. Bomull står for 90 % av alle naturfibre i tekstilindustrien. I dag er det allerede mangel på rent drikkevann og det er et økende problem. Dagens bomullsindustri er ikke bærekraftig. Derfor ønsker Unge Venstre å gjøre det mindre attraktivt å produsere bomull som til tross for store miljøproblemer er et av de billigste tekstilene. Unge Venstre krever derfor at Norge skal innføre en miljøavgift på alle tekstiler basert på mengden vann og giftige kjemikaler som brukes i produksjonen.


En annen utfordring er mengden tekstiler som kastes. I følge SSB kastes det rundt 120 000 tonn tekstiler i året. Omtrent 40 % kommer fra norske husholdninger. I tillegg til at gamle og brukte tekstiler kastes, kommer klesbransjens kasting av ubrukte, og ikke solgte, tekstiler. I tillegg til kast av gamle og brukte tekstiler kommer klesbransjens kasting av ubrukte, og ikke solgte, tekstiler. De fleste selskaper er ikke åpne om hvor mye de kaster, men i følge Framtiden i Våre Hender kaster Gina Tricot ca 20 tonn ubrukte klær hvert år i Sverige og Norge. De har en markedsprosent i Norge på litt over en prosent, og FiVH regner derfor med at det kastes en enorm andel ubrukte tekstiler. Det er fullt mulig å gjenvinne tekstiler og få en resurssavkastning. For å unngå at man kaster bort ressurser vil Unge Venstre at tekstilavfall skal merkes og avgiftsberegnes som spesialavfall. Slik vil man også kunne legge press på tekstilbransjen for å sørge for at deres avfall går til gjenvinning.


I dag er tekstilbransjen dominert av miljøfiendtlig bomull og syntetiske fibre, som i begge tilfellene ikke er bærekraftige materialer. Norsk ullproduksjon ansees for å være i verdensklasse både etisk og miljømessig. Norge har også et godt grunnlag for dyrkning av hamp, en robust og rasktvoksende plante som krever moderate mengder kunstig vanning og bruk av handelsgjødsel i følge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Hamp er en fiber som kan brukes til robuste tekstiler men også til å produsere substitutter for silke og fin viskose. Unge Venstre vil at det skal være lovlig å dyrke hamp og produsere hamptekstiler i Norge. Vi vil at klima og miljø skal være tungtveiende i tekstilbransjen i Norge, og ønsker å se på muligheten for økt økonomisk støtte for norske selskaper som kan vise til en klima- og miljøvennlig produksjon, samt i valg av tekstiler. I tillegg til dette ønsker vi at Innovasjon Norge særlig skal gi støtte til gründere og designere som i hovedsak bruker klima- og miljøvennlige tekstiler.


Unge Venstre vil:

•Innføre en miljøavgift på alle tekstiler basert på mengden vann og giftige kjemikaler som brukes i produksjonen. •At tekstilavfall skal regnes som spesialavfall •Åpne for dyrking av Hamp og produksjon av hamptekstiler i Norge •At Innovasjon Norge skal vektlegge bruken av klima- og miljøvennlig tekstiler ved støtte til designere og gründere i tekstilbransjen. •Se på muligheten for at Norge skal være et foregangsland.