Er ille godt nok i Hviterussland?

Oppdatert: 4. okt. 2018

Uttalelse vedtatt av Sentralstyret 28.02.16 - utgått


I midten av februar bestemte EUs utenriksministere og Norge seg for å heve de fleste av sanksjonene mot Hviterussland. Hviterussland er det siste landet i Europa som praktiserer dødsstraff, regimet fengsler kritiske stemmer i landet og ytringsfriheten er innskrenket betraktelig.


Hviterussland har nå blitt styrt av president Aleksandr Lukasjenko i 22 år, etter en rekke udemokratiske valg, senest i oktober 2015 Den menneskerettslige situasjonen i landet er svært kritisk.


Ales Bjaljatski, tidligere politisk fange og leder for Viasna Human Rights Centre, har uttalt at situasjonen ikke har blitt bedre siden den symbolske løslatelsen av enkelte politiske fanger i august i 2015, men snarere tvert imot. Samtidig tyder mye på at over 20 år med Lukasjenkos styre har gjort befolkningen i Hviterussland motløse, og skapt en aksept for den undertrykkingen som skjer.


Fengsling av opposisjonelle, undertrykkelse og rettssaker med stor mangel på rettssikkerhet er bare noen av eksemplene på menneskerettighetsbrudd som forekommer månedlig under Lukasjenkos styre. I januar ble tre menn tiltalt og dømt for å ødelegge bygninger med grafitti. En samlet menneskerettighetsbevegelse har fordømt disse drakoniske dommene, og krevd at disse oppheves øyeblikkelig.


I oktober opphevet EU og Norge en rekke sanksjoner mot president Aleksandr Lukasjenko, omlag 170 andre hviterussere og tre selskaper. Sanksjonene var ment å minske innpass i det europeiske markedet og hindret fri ferdsel i Europa. Intensjonen med å fjerne sanksjonene er å forbedre forholdet til Hviterussland, og belønne de veldig små forbedringene som har skjedd i landet. Å fjerne sanksjonene mot Hviterussland bedrer ikke den underliggende situasjonen for den hviterussiske befolkningen, men snarere styrker  årsaken til den uretten som begås. Lukasjenko får fortsette på samme måte som tidligere - endringen er at han kan gjøre det med mindre press fra det internasjonale samfunnet.


Unge Venstre mener at det er dobbeltmoralsk å gi diktaturer i EUs bakgård en slik fordel, og at det gir feil signal til det internasjonale samfunnet å anerkjenne diktaturer på denne måten. Når landet fortsatt begår menneskerettighetsbrudd, som å fengsle uskyldige, bryte ytringsfriheten og å idømme og gjennomføre dødsstraff, er det hårreisende av EU og Norge å indirekte aksepterer disse grove forbrytelsene.


Unge Venstre mener at:

• Norge og EU gjenoppretter visse sanksjoner mot sentrale maktpersoner rundt Aleksandr Lukasjenko og diktatoren selv • det må skapes større internasjonalt press mot Hviterussland så lenge landet er et diktatur • de gjenværende politiske fangene i Hviterussland må løslates • Hviterussland må respektere menneskerettighetene