Et grønnere landbruk i distriktene: - Lokale løsninger for globale virkninger

Oppdatert: 2. nov. 2019

Vedtatt av landsstyret 17.12.2017. Jobbet frem som klima- og miljøutvalgets politiske melding 2017.



Et levende landbruk i distriktene er viktig for å ha norsk selvforsyning, ivaretakelse av kulturlandskap og sysselsetting. Det er viktig å ha et landbruk som i størst mulig grad kan være lønnsomt og bærekraftig - et landbruk som generasjoner kan leve av både i dag og i framtiden. For å kunne oppnå en bærekraftig utvikling mener Unge Venstre at det er en rekke omveltninger som må til. I dag står står nemlig landbruket for de høyeste klimagassutslippene i Norge etter olje, kull, gass og industri. Per 2016 ble det sluppet ut 4,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra landbruket som utgjør mellom 8 og 9 prosent av de totale utslippene. Landbruk er også den viktigste kilden til utslipp av både metan og lystgass. Et grønnere landbruk i Norge er helt nødvendig både for å kutte nasjonale utslipp, men også for å være et foregangsland med idéer og teknologi som tar hensyn til både økonomi, dyrevelferd og klimavennlig matproduksjon. Et mer klimavennlig landbruk i fremtiden er mulig - men da må det politisk vilje til.


Klimagassutslipp og arealutnyttelse

Metangassutslipp er det største problemet innenfor landbruk ettersom metangass har en oppvarmingsverdi som er hele 21 ganger større enn karbondioksid. Drøvtyggere slipper ut mest metangass og gjør dette til den største utslippsandelen innenfor landbruket. Unge Venstre mener at produksjonen og forbruket av storfekjøtt må reduseres. Her er det dessuten både best mulighet til å kutte størst andel klimagassutslipp fra landbrukssektoren i tillegg til at det er et tiltak som ikke krever særlige økonomiske tilskudd ifølge en rapport gjort av norsk institutt for bioøkonomi. Å minimere forbruket og produksjonen av storfekjøtt kan gjøres på flere måter, og helst samtidig for å få størst mulig endring.


Bedre samfunnsformidling om klimavirkninger og helsegevinster ved minimert kjøttkonsum er blant annet et godt tiltak. For å endre forbruket er det viktig med bedre kunnskapsformidling om at et balansert kosthold som baserer seg på korn, fisk og grønnsaker gir et lavere karbonavtrykk.


I dag legger staten mye til rette for reklame på meieri- og kjøttprodukter gjennom “Opplysningskontoret for egg og kjøtt”. Det fremstår som et nøytralt og kunnskapsbasert markedsføringsorgan, men er næringsfavoriserende ovenfor meieri- og kjøttproduksjon.

Å legge til rette for den enkelte forbruker mener Unge Venstre er det aller viktigste for å endre forbruksmønsteret i samfunnet. De mest klimavennlige matvarene bør bli mer lønnsomme enn de som forurenser mest gjennom. sEt tiltak som må ses i sammenheng med redusert konsum av storfekjøtt, er reduksjon i antall husdyr på gårdene. Unge Venstre mener at norske gårder bør konsentrere seg om god dyrevelferd og lave utslipp framfor høy kjøttproduksjon. Dette er også noe statlige subsidieordninger bør være basert på. Dersom gårder har færre husdyr, vil større arealer bli ledig til for eksempel kornproduksjon og dessuten forbedre dyrevelferden. Norge må heller ikke øke importen av storfekjøtt for å kompensere for lavere produksjon nasjonalt.


En annen utfordring knyttet til arealutnyttelse i landbruket er økologisk landbruk. Mens blant annet dyrevelferden ofte er bedre for økologiske kyllinger fins det flere mindre gode sider ved økologisk landbruk. Økologisk landbruk forbruker blant annet i snitt 80% mer areal en konvensjonell drift. Og mens det biologiske mangfoldet er større på økologiske enn på konvensjonelle gårder, er det tapte biologiske mangfoldet fra skoger og annen "vill" natur langt større. Derfor burde økologisk merking byttes ut med en ny merkeordning som baserer seg på bærekraftig drift og god dyrevelferd.


Unge Venstre:

  • mener at skatter og avgifter må brukes aktivt for å få et grønt skifte på konsum og produksjon fra landbrukssektoren.


Husdyrgjødsel

De største problemene med husdyrgjødsel er utslipp av metan- og lystgass i tillegg til mineralbruk. I 2016 var det et utslipp på 1,88 millioner tonn lystgass fra landbruket, der blant annet produksjon av kunstgjødsel er en viktig kilde. Det finnes flere tiltak som vil kunne redusere utslippet. Siden det er en tydelig sammenheng mellom nitrogeneffektivitet og utslipp av lystgass, vil tiltak som minsker nitrogenoverskuddet og også minske utslipp av lystgass. Endring og restriksjoner innenfor gjødselbruk er nok det mest effektive for å minimere nitrogen- og lystgassutslippene. I 2016 utgjorde utslippene av metan 2,63 millioner tonn. Metan kommer oftest fra husdyrgjødselen og et tiltak for å redusere dette utslippet er å bruke mer midler på biogassproduksjon. Husdyrgjødsel kan utgjøre 42% av det totale biogasspotensialet.


Å bruke husdyrgjødsel til biogassanlegg vil både kutte utslipp fra den største klimagassen fra landbruket i tillegg til å bli nyttegjort. Regjeringen har som mål at 30% av husdyrgjødselen skal gjennom biogassreaktor innen 2020. Unge Venstre støtter arbeidet til regjeringen, men mener at man må se på muligheten til å øke produksjonen ytterligere slik at nærmere 40% av husdyrgjødselen kan brukes i biogassanlegg.


Mineralet fosfôr brukes i jordbruk over hele verden for å få god gjødsel. Problemet er at det begynner å bli lite igjen av mineralet i verden. Dersom den globale fosfôrbruken de kommende årene skal være tilsvarende den i dag vil vi risikere å miste mineralet. Spesielt for land rundt ekvator vil dette være et stort problem ettersom jorda er langt fra like mineralrik der som den er i Norge.


I dag reguleres bruken til en viss grad, men reguleringen er på langt nær god nok hvis man sikre landbruk i framtida. Ikke bare blir det mindre av fosfôressursene i verden, men utvinning fra enkelte områder med høy konsentrasjon av fosfôr skader enkelte lokalbefolkninger i verden. Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1979, og utvinningen av ressurser som blant annet fosfor fra de rike områdene bidrar til å opprettholde okkupasjonen av landet. Unge Venstre ønsker å forby norske aktører å handle naturressurser fra okkuperte områder i Vest-Sahara og innføre strengere reguleringer overfor næringslivet for å redusere bruken av fosfôr i kunstgjødsel.


Det er viktig at det stilles strenge krav til gjødslingsplaner i landbruket hvor man begrenser bruken av nitrogen, fosfôr og kalium til det som er helt nødvendig. Unge Venstre mener også at det bør gjøres investeringer i gjødsellager slik at bøndene bruker gjødsel i vekstsesongen for størst mulig utnyttelse og minst mulig tap.


Unge Venstre mener at:

  • støtten til Enova samt Landbruks- og matdepartementet bør økes med øremerkede midler til utbygging av biogassanlegg.

  • Regjeringen må bli utfordret på å innen 2020 bruke en høyere andel enn 30% av husdyrgjødselet til å gå gjennom biogassreaktor.

  • det stilles strenge krav til gjødslingsplaner i landbruket hvor man begrenser bruken av nitrogen, fosfôr og kalium til det som er helt nødvendig. Unge Venstre mener også at det bør gjøres investeringer i gjødsellager slik at bøndene bruker gjødsel i vekstsesongen for størst mulig utnyttelse og minst mulig tap.


Soya i norsk fôrproduksjon

Norge importerer store mengder soya fra Brasil i forbindelse med fôrproduksjon til husdyr. Ifølge statistisk sentralbyrå importerte Norge så mye som 820 000 tonn soyabønner i 2014 - en mengde som tilsvarer 2 millioner dekar med dyrkingsareal og felt regnskog. Det er flere problemer med soyaimporten. Først og fremst er Norge indirekte med på å felle regnskogen som er helt nødvendig for å ta opp karbondioksid. Ettersom etterspørselen for soya er såpass stor internasjonalt, blir det lagt stort press på å felle større regnskogarealer som øker risikoen for å miste en rekke dyrearter.


I dag velger Norge å importere soyabønner fra Brasil både på grunn av pris og fordi norske husdyr er blitt tilvendte med kraftfôr som inneholder mye mer protein enn vanlig høy, halm og beitegress. Det burde bli tilrettelagt mer for å ta i bruk uutnyttet biomasse fra trær og alger slik at det kan brukes som supplement til grovfôr og erstatning for soyabønner i kraftôr. Norge har rik tilgang på naturressurser som skog, tang og tare. Nyere teknologi gjør det dessuten mulig å bruke gjærsopp til å omdanne treflis til protein. Unge Venstre mener det bør gis mer penger til forskning og teknologi på norsk fôr-produksjon ettersom det både vil gi positive ringvirkninger til norsk industri og teknologiutvikling samt bidra til å bevare regnskogsarealer.


Unge Venstre mener at:

  • importen av soyabønner fra Brasil må kuttes til fordel for å bevilge midler til alternativ fôr-produksjon med bruk av uutnyttet biomasse fra trær og alger som råvarer i kraftfôr.


Nydyrking av myr

Nydyrking av myr bidrar til klimagassutslipp over lang tid og fører dessuten til raskere nedbryting av organisk materiale og klimagassutslipp. I Norge utgjør myr ca 6 prosent av jordbruksarealet. Arealet av dyrket myr vil reduseres som følge av at torvlaget blir tynnere og jorda etter hvert omdannes til mineraljord. Fortsatt nydyrking av myr fører til økte framtidige klimagassutslipp som vil fortsette så lenge dreneringen er i funksjon eller jorda ennå ikke er blitt omdannet til mineraljord. Nydyrking av myr vil også føre til en økning av lystgassutslipp. Lystgass er en klimagass som er 298 ganger sterkere enn det CO2​ er, så selv om utslippene er​ mindre er det fortsatt en skadelig klimagass som bør bli redusert. Den største synderen for utslipp av lystgass er jordbruket, med 76 % prosent av de nasjonale utslippene, der 21 % av utslippene fra jordbruk kommer fra dyrking av myr.


Myrer er dessuten et gunstig leveområde for flere arter og organismer. Flere norske dyr- og plantearter har myren som eneste levested. En av disse er sommerfuglen Emblas Ringvinge som har forsvunnet fra store deler av Østlandet som et resultat av grøfting av myrer. Ødeleggelse av myrer vil føre at flere av disse artene får hardere levevilkår og kan i verste fall føre til utryddelse, noe som går direkte imot føre var-prinsippet.

Slik situasjonen er i dag stiller Unge Venstre seg skeptisk til nydyrking av myr og ser positivt på forbudet som er foreslått av regjeringen.


Dyrevelferd

Norsk landbruk har lenge hatt god dyrevelferd etter internasjonale sammenlikninger. Likevel mener Unge Venstre at det er mye som står igjen før vi kan være fornøyde med måten vi behandler dyr på i landbruket.

All form for dyrehold i Norge bør reformeres. Holdforskriftene for ulike arter bør gjennomgås og oppdateres med hensyn til dyrevelferd og utløp for naturlige, medfødte behov. Dyrevelferdshensyn skal gå foran ønsker om størst mulig produksjon i landbruket.


Den lovfestede retten dyr har til å utfolde naturlig atferd, inkludert nok hvile, økt bevegelse, stimulerende aktiviteter og sosiale behov, bør bli dekket i en mye større grad enn i dag.


Stortingets dyrevelferdsmelding fra 2002 slo fast løsdrift som mål for alle dyreslag, likevel holdes mange dyr fortsatt i bur og bås. Unge Venstre ønsker fortgang og prioritering av avvikling av dyrehold basert på bur og bås. Landbruksaktører som kan dokumentere god dyrevelferd og klimavennlig produksjon bør premieres over landbruksstøtten for å gi et incentiv til andre aktører slik at også de ser nytten av å legge om måten de utfører husdyrhold på. Vi vil øke bruken av mobile slakterier og gårdsslakterier for å redusere frykt og lidelse hos dyrene samt korte ned på transporttiden der mobile slakterier ikke er tilgjengelig.

Landbrukstilskuddene bør i større grad baseres på hvor god dyrevelferden i husdyrholdet er fremfor hvor effektiv produksjonen er. For at den overordnede reguleringen av dyrevennlig husdyrhold i Norge skal oppfølges mener Unge Venstre at det bør opprettes et eget tilsyn med dyrevelferd under Klima- og miljødepartementet eller Landbruks- og matdepartementet.


Det bør være en generell holdningsendring i det norske landbruket med tanke på hvordan husdyrene får utfoldet sin naturlige atferd. Alle husdyr må få krav på større areal og utvidede beiteperioder som også åpner for at dyrene kan være ute til enkelte tider i løpet av vinteren. Nyfødte kalver bør få oppfylt sosiale behov som å være med mødrene i noen uker før de blir skilt fra hverandre. Griser bør vaksineres heller enn å kastreres fordi det vil redusere smerte uten å påvirke kjøttkvaliteten. Unge Venstre vil også forby import av merinoull fra sauer som har blitt utsatt for mulesing. I tillegg bør dyr som har nytte av det ha krav på tett gulv og gummimatter slik at kroppen ikke slites ut unødvendig av å stå eller ligge direkte på hardt eller drenert gulv over lengre tid.


Innenfor eggproduksjon er det dokumentert at økologisk produksjon er bedre for dyrene med tanke på dyrevelferd. Det burde derfor jobbes for å sikre at kriteriene for frittgående drift oppnår samme nivå på dyrevelferd som økologisk eggproduksjon.


Det bør stilles flere dyrevelferdskrav til frittgående drift. Inntil et forbud mot buregg er på plass, bør egg fra burhøns merkes med produksjonsmetode. I tillegg bør Norge forby bruken av «unaturlige» dyreraser som åpenbart har helseproblemer. Den vanligste rasen i dagens kyllingproduksjon, Ross 308, bør forbys og byttes ut med Ross Rowan eller andre mer robuste raser.


En annen uting innen eggproduksjon er at mange hannkyllinger som ikke er «nyttige» blir kvernet når de er én dag gamle. Unge Venstre vil at det skal inkluderes ny teknologi som kan sortere bort hannkyllingene før klekking for å unngå unødvendig lidelse og svinn.


Unge Venstre mener at:

  • bruken av mobile slakterier må økes for å redusere samt korte ned på transporttiden der mobile slakterier ikke er tilgjengelig. I tillegg må aktører som slakter dyrene sine selv på egen gård belønnes.

  • Landbrukstilskuddene i større grad bør baseres på hvor god dyrevelferden i husdyrholdet er fremfor hvor effektiv produksjonen er.

  • det bør opprettes et eget dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet eller Landbruks- og matdepartementet for at den overordnede reguleringen av dyrevennlig husdyrhold i Norge skal følges opp.

  • griser bør vaksineres heller enn å kastreres fordi det vil redusere smerte uten å påvirke kjøttkvaliteten.

  • husdyr må ha krav på gummimatter slik at kroppen ikke slites ut unødvendig av å stå direkte på hardt gulv over lengre tid.

  • Vil forby avl og import av dyr som er avlet frem med sterkt unaturlige og skadelige egenskaper.

  • innføre løsdriftskravet fra 2024.


Økonomiske tiltak

Økonomisk vekst og klimavennlig landbruk trenger ikke å være motsetninger. I en ny rapport fra NIBIO kommer det fram at med deres foreslåtte tiltak vil det bli kuttet 900 000 tonn CO2, hvorav 700 000 av dem gir lave eller sparte kostnader for samfunnet.


Å redusere produksjon og konsum av storfe gir færrest kostnader i tillegg til å kutte mest utslipp. Derfor mener Unge Venstre at dette er den viktigste omveltningen som bør gjøres i landbruket.

Det er lite økonomisk handlingsrom innenfor det norske landbruket. I stor grad opprettholdes landbruket på grunn av statlige subsidier. Økonomiske incentiver er derfor ekstra viktige for å drive landbruket i riktig retning. Unge Venstre mener at disse økonomiske bevilgningene først og fremst må ta hensyn til klimavennlig produksjon og god dyrevelferd framfor mest mulig effektiv produksjon. I tillegg kan man vri om på produksjonen gjennom avgifter.


I dag er det en omsetningsavgift som legges på produsentenes produksjon med ulike satser etter hvilket produkt det er. Avgiften blir betalt inn av bøndene når de leverer inn produktene og går til et fond som skal fremme omsetning av varene. Denne avgiften gir en mulighet til å direkte påvirke produksjonen i landbruket. Om man legger til en egen sats

for mer klimavennlige produkter eller gir en rabatt, vil det være billigere å produsere klimavennlige produkter noe som vil gi et positivt skifte i tilbudskurven og dessuten føre til konsumenter velger mer klimavennlige varer.​ ​På samme måte kan man kan gjøre det motsatte: øke satsen for produkter som ikke er klimavennlige nok. En økt avgift på kjøttproduksjon vil føre til en endring i produksjonen som igjen vil kunne føre til en endring i tilbudet på varemarkedet.


I dag gir Norge høye tilskudd til landbruket. Blant tilskuddsordningene finner vi produksjonstilskudd, tilskudd til spesifikke områder som melk, kjøtt, korn ol., tilskudd til velferdsordninger, tilskudd til økologisk landbruk og flere. Disse ordningene oppmuntrer til fortsatt produksjon i Norge selv om ikke landbruksforholdene er de beste sammenlignet med større landbruksnasjoner. Unge Venstre mener at det er en verdi å opprettholde en viss matvaresikkerhet gjennom å fortsette med tilskuddsordningene, men at tilskuddene bør gjennomgås grundig med klima og dyrevelferd som avgjørende faktorer for tilskudd.

Unge Venstre mener at:

  • dagens tilskuddsordning til landbruket bør gjennomgås grundig med klima og dyrevelferd som avgjørende faktorer for tilskudd.

  • mener at dagens merkeordning for økologisk landbruk bygger på feil premisser og at de burde erstattes med en merkeordning for bærekraft og godt dyrehold i landbruket.

  • vurdere co2-toll på import av kjøtt som ikke er tilstrekkelig priset for klimagassutslipp i hjemlandet.


Kildesamling:

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/slakt http://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/ http://www.nibio.no/nyheter/fem-rimelige-eller-lnnsomme-klimatiltak-i-jordbruket https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2429687/NIBIO_RAPPORT_2017_3_2_v2.pdf?sequence=4&isAllowed=y http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2015/feltarbeid_ferdig_for_arealrekneskap_i_ utmark https://www.landbruksdirektoratet.no/no/tilskudd

https://forskning.no/landbruk-landbrukspolitikk-okonomi/2010/09/norske-subsidier-erslosing https://www.bondelaget.no/getfile.php/13123523/Nettbutikk/Kunnskapsmateriell/Biog ass%20fakta.pdf

https://www.agropub.no/fagartikler/lystgass-i-landbruket