Fremtidens landbruk i et klima- og miljøperspektiv

Klima- og miljøuvalgets politiske melding fra 2016.



Introduksjon:

Den politiske meldingen skal omhandle problemstillingen under, men er ikke begrenset til og kun drøfte de nevnte problemene. Andre områder vi anser som relevante for politikkutformingen kan også drøftes. Under er oppgaven utvalget ble gitt utvalget av landsstyret i Mars 2016:


Kan teknologien gjøre landbruket mer miljøvennlig?

Hvordan kan vi bruke teknologi til å gjøre landbruket mer miljøvennlig. Hvilke teknologier finnes som kan gjøre landbruket mer miljøvennlig og hvilke politiske virkemidler skal til å ta de miljøvennlige løsningene i bruk. Temaet omhandler alt fra valg av lettere maskiner (for å unngå jordpakking) og bruk av gjødsel til Urban Industrial Vertical Farming og andre innovative måter å produsere mat på. Denne politiske meldingen vil utforske og drøfte støtteordninger for å fremme løsninger som gjør matproduksjon mer miljøvennlig.


Fra organisatorisk plattform står det følgende om den politiske meldingen:

“Utvala skal gjennom meldinga greie ut om den etablerte politikken på feltet, drøfte politikken opp mot grunnsynet til Unge Venstre, samt kome med konkrete utfordringar og anbefalingar for politikkutvikling.”


Situasjonsbeskrivelse - Klimagassutslipp fra landbruket

Utslipp av klimagasser er en uunngåelig konsekvens av matproduksjon, men hva og hvordan vi produserer maten har svært ulik klima- og miljøbelastning. Landbruket er kraftig subsidiert både gjennom statlige overføringer, og tollsatser som hindrer konkurranse på mange landbruksprodukter. Tall fra OECD viser at de norske landbrukssubsidiene er blant verdens høyeste. Samtidig er klimaet i endring, noe som både åpner for helt nye muligheter og som truer eksisterende produksjon av en rekke varer.


Landbruket i Norge står for utslipp av 4,4 millioner tonn C02-ekvivalenter eller ca. 7-8% av Norges totale klimagassutslipp og en betydelig andel av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Landbruket bør derfor være en av de viktigste sektorene for utslippsreduksjoner i samsvar med målene innenfor EUs klimarammeverk frem mot 2030. Det er behov for å pålegge klimaavgifter på både produksjon og forbruk av landbruksprodukter, og spesielt den største utslippskilden i det norske landbruket. Unge Venstre vedtok på LM2015 å øke momsen på kjøtt gjennom uttalelsen “Spis bedre!”


Ca. 90% av utslippene av klimagasser fra jordbruket er knyttet til fôr- og husdyrproduksjon, men betaler i dag ingen klimaavgifter. Det vil stimulere bøndene til å produsere mer miljøvennlig og samtidig gjøre at kjøtt blir relativt sett dyrere sammenliknet med mer miljøvennlige alternativer. Det vil sannsynligvis ha en langt større klimaeffekt enn forslagene som kommer frem gjennom denne politiske meldingen.


Samtidig er/kan klima- og miljømål komme i konflikt med andre overordnede mål for landbruket. Mange av dagens støtteordninger er utformet for å ivereta andre hensyn enn klima og miljø, og et ensidig fokus på nevnte områder vil komme i konflikt med andre mål for landbruket. I enkelte tilfeller kan også miljø- og klimamål komme i konflikt med hverandre. Et eksempel er det biologiske mangfoldet som kan reduseres hvis antall drøvtyggere reduserer og kulturlandskapet som en konsekvens ikke opprettholdes. Klimagevinster av mindre produksjon av rødt kjøtt vil derimot være stor.


Utgangspunktet for denne meldingen er at landbruket må tilpasse seg en ny virkelighet der klima- og miljøhensyn må vektlegges i langt større grad enn det som gjøres i dag. Denne politiske meldingen vil foreslå nye satsningsområder for miljøvennlig matproduksjon og drøfte hvilke konsekvenser det vil få om landbrukspolitikken dreies i mer klima- og miljøvennlig retning. Vi vil gå gjennom Unge Venstres politikk på område, og drøfte våre forslag opp mot Unge Venstres grunnsyn. Landbruk er generelt et meget komplekst og uoversiktlig politikkområde hvor hvert enkelt tiltak har mange ulike konsekvenser.


Vi har prøvd å forenkle temaer for å gjøre ting litt enklere å forstå og drøfter derfor ikke alle konsekvenser ved våre forslag. Vi håper dette dokumentet kan være en grunnlag for en god debatt, men skal ikke være en fasit på hvordan landbrukspolitikken bør utformes.

Den politiske meldingen er i utgangspunktet todelt. Vi vil først gjennomgå det konvensjonelle landbruket og teknologiske tiltak for å gjøre næringen mer miljøvennlig. Andre del vil gjennomgå og drøfte enkelte former for eksperimentelt landbruk og alternativ matproduksjon.


Konvensjonelt Landbruk

Systematisk avl:

Et av de mest langsiktige tiltakene næringen selv fremmer for å gjøre næringen miljøvennlig er avl av mer miljøvennlige dyrearter. Dyrking av korn og vegetabilske matvarer gir lavere utslipp enn produksjonen av animalske matvarer basert på gras, men i store deler av jordbruksarealet i Norge er bare egnet til å produsere gras som kan utnyttes av drøvtyggere. Derfor er det viktig å avle frem de rasene som gir minst klimagassutslipp. I en ideell verden ville vi kanskje ikke spist kjøtt, men det vil være etterspørsel etter rødt kjøtt i uoverskuelig fremtid selv med økte avgifter og atferdsendringer blant befolkningen.


Gjennom systematisk arbeid for å utnytte ressursene bedre kan både fôr og utslipp reduseres kraftig på lang sikt. Utnyttelsen per dyr har de siste årene blitt kraftig forbedret noe som i utgangspunktet er et bra klimatiltak. Spørsmålet er om det går på bekostning av velferden til dyrene, noe som utvalget isåfall mener strider mot Unge Venstres grunnsyn. Samtidig gir de friske og fruktbare dyrene bedre produksjon, men det er ikke det samme som at dyrevelferden er ivaretatt. Uansett kan systematisk arbeid med avl og genetikk bidra til at fôrutnyttelsen blir bedre og at spesielt storfe slipper ut mindre metan.


Genmodifiserte organismer

Hentet fra UVs politiske plattform 14-16:

“Mener at debatten om genmodifiserte organismer (GMO) ofte er for polarisert.

Teknologiske modifikasjoner på arter kommer med et stort ansvar for at teknologien

brukes forsvarlig. Bruk av GMO i både matproduksjon og andre produkter har likevel et

uforløst potensial. Derfor ønskes en forsiktig liberalisering av det eksisterende lovverket.

Genetiske patenter bør behandles på samme måte som patenter på kart.”


Som dere ser av punktet over mener Unge Venstre allerede en hel del om GMO. Debatten rundt genmodifiserte organismer pågår stadig, og er fortsatt like aktuell i et klima- og miljøperspektiv.

GMO er også et politikkområde hvor klima- og miljøhensyn kan kollidere. Genmodifiserte organismer har ofte behov for mindre innsatsfaktorer enn vanlige arter, som både vann, energi, klimaskadelig gjødsel osv. Samtidig advares det fra flere hold om risikoen for resistens knyttet til både insekter og ugress. GMO bør benyttes fornuftig ved å ha en stort antall forskjellige typer, og utvalget mener GMO ikke er en utpreget miljøtrussel ved fornuftig bruk. Debatten rundt GMO er veldig polarisert og uoversiktlig med mye forskningsrapporter fra forskjellig hold.


For næringslivet vil det gjøre handelen mellom Norge og EU langt enklere dersom Norge harmoniserer GMO-godkjenninger med EU. Det vil føre til at de norske produktene kan selges i EU og vice versa. EU har et lovverk som er mer liberalt enn det norske, men tillater langt fra noe frislipp av godkjenninger.


Elektrifisering av landbruket og sirkulær ressursbruk

Biogass og rensing av metanutslipp

Den største utslippskilden fra storfe er metan fra fordøyelselsprosessen og står for ca. 85% av det totale metanutslippet. Resten av utslippet stammer fra gjødsel. Det er med andre ord stort potensial for å rense metan hvis i fjøs og dermed redusere klimagassutslippene. En av de mest aktuelle rensemetodene er biofiltre. Det er forholdsvis nytt og lovende tiltak som trenger videre utredning, og er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt for det enkelte gårdsbruk.


Biofiltre bruker organiske materialer, som bark, til å bryte ned metangassen i et ventilasjonsanlegg før luften frigjøres. Tiltaket krever store investeringer og gir kun effekt hvis dyrene oppholder seg i fjøs. Tiltaket vil også kreve store bruk for å bli lønnsomt, noe som passer dårlig til det norske landbruket med relativt små bruk med få antall dyr. Vi vurderer derfor biofiltre som urealistisk på nåværende tidspunkt, men håper teknologien forbedrer seg og kostnadene reduseres på sikt. Det kan også være aktuelt å bygge demonstrasjonsanlegg for å teste ut teknologien i praksis og fremskynde teknologiutviklingen.


De resterende metanutslippene fra gjødsel. For drøvtyggere står utslipp via gjødsel for ca. 15 prosent av det totale metanutslippet. Å bruke metanet fra gjødsel er betydelig lettere enn å fange metan fra fordøyelsesprosessen, men har ikke samme potensialet for utslippsreduksjoner. Det er derfor kun en liten andel av utslippene fra husdyrhold som kan fjernes ved å omdannes til biogass


Biogassproduksjon møter noen økonomiske hindringer, spesielt fordi strømprisen er lav i Norge og dermed er også bøndenes strømkostnader lave. Mange biogassanlegg kan derimot brukes til å håndtere organisk matavfall og bøndene kan selge overskuddstrøm og redusere bruken av kunstgjødsel, fordi avfallstoffene fra biogassproduksjonen kan brukes til dette. Tiltaket kan likevel gi stor klimaeffekt og ifølge Bioforsk har biogassproduksjon fra gjødsel potensialet for å redusere utslippene med 270 000 tonn CO2-ekvivalenter, eller ca. 6% av landbrukets samlede utslipp.


Mange bønder har fått støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle anlegg, og spesielt små bruk har vært prioritert med opp til 40% av totalinvesteringen. Vi stiller spørsmål ved om det er riktig å bruke store summer på små bruk med relativt lite potensial for utslippsreduksjoner og om det hadde vært mer kostnadseffektivt å bygge større anlegg. Hvis man skal realisere en utbredt utbygging av biogassanlegg i landbruket må støtteordningene forbedres i en betydelig periode, fordi det i dag ikke er lønnsomt å investere i for bøndene.


Landbruksroboter og automatisering i landbruket

Den lave vekten på de nye landbruksrobotene gjør at man unngår jordpakking. Jordstrukturen blir heller ikke skadet, noe som utgjør et stort problem ved traktorkjøring. Robotene er også kapable til å gjøre sine oppgaver i ulendt terreng, og områder der tradisjonelle traktorer enten blir for store eller ikke mester helningen i terrenget. På sikt tror vi landbruksroboter vil gjøre det mulig å produsere mat i områder som i dag sees på som lite egnede. Bare 3% av Norges areal er kategorisert som dyrkbar mark, og all teknologi som øker landbruksareal er hjertelig velkommen.


På Universitetet på Ås (NMBU) har det blitt utviklet en landbruksrobot ved navn Thorvald. Roboten styres av kameraer og sensorer, og kan på sikt bidra til et miljøvennlig og mer effektivt landbruk. Roboten kan blant annet så frø med optimal avstand til hverandre, noe som hindrer at plantene konkurrerer hardt om vann og næring. Vekstvilkårene blir optimale for hver enkelt plante. Det vil også redusere behovet for vanning og gjødsling, og plantene vil vokse raskere. Sensorene gjør at både vann og gjødseldose kan tilpasses hver enkelt plante, og ressursbruken derfor blir minimal.


Thorvald vil også redusere behovet for sprøytemidler fordi den kan plukke ugress ved hjelp av sensorer. I et miljøperspektiv er dette er stort fremskritt. For øyeblikket er Thorvald en prototype og ikke enda kommersialisert, vi tror automatisering av landbruket vil bidra til å øke matproduksjonen i Norge, samt øke tilgangen på dyrkbart areal. Landbrukssubsidiene bør rettes inn mot et effektivt og miljøvennlig landbruk, og utvalget anser økt automatisering som en viktig del denne overgangen.


Eksperimentelt landbruk/Fremtidens Matproduksjon

Cultured Meat/Laberatoriumkjøtt

Selv om kjøtt dyrket frem i et laboratorium enda virker ganske virkelighetsfjernt, skjer det store ting på området. Muligens høres det også ut som en utopi for mange å dyrke frem kjøtt ved hjelp av stamceller og dermed unngå å slakte dyr i store mengder. I utgangspunktet vil klimaet også bli skånet for de enorme globale utslippene fra kjøttproduksjon. Det krever mye strøm for å dyrke frem kjøtt fra stamceller, men antageligvis er utslippene betydelig lavere enn ved konvensjonell kjøttproduksjon


Det er for tidlig å vurdere de fullstendige miljø- og klimakonsekvensene av økt forbruk av kunstig kjøtt, men utviklingen av laberatoriumkjøtt går utrolig raskt, selv om det enda er et godt stykke igjen før det er kommersialiserbart. Vi oppfordrer Unge Venstre til å være åpne for å erstatte dagens kjøtt med miljøvennlige alternativer, og å jobbe aktivt for at kunstig fremstilt kjøtt ikke møter proteksjonistiske handelshindringer med den hensikt å beskytte egen kjøttproduksjon.


Urban Industrial Vertical Farming

I en stadig endrene verden med økt press på eksisterende landbruksarealer, er det utviklet konsepter for helt andre måter å produsere landbruksprodukter på. Ved å minimere ressurs og arealbruken kan vertikalt landbruk ha potensiale til å bli en viktig produksjonsmåte i fremtiden. Generelt har denne formen for matproduksjon svært mange fordeler sammenlignet med konvensjonelt landbruk, og foregår i et kontrollert klima med fullstendig kontroll over alle innsatsfaktorer og plantenes vekstforhold. Mange forskjellige grønnsaker er mulig å dyrke med denne metoden.


Grønnsakene dyrkes nesten uten bruk av sprøytemidler og plantene får den nødvendige næringen til de forskjellige vekstfasene ved hjelp av hydroponiske eller aeroponiske dyrkingsmetoder. Vekstmetoden gjør at man unngår en opphopning av avfallsstoffer. I et klima med mer ustabilt vær og knapphet på ressurser fremstår industrielt vertikalt landbruk som fremtidens matproduksjon. Dagens konvensjonelle landbruk krever enorme mengder vann, noe som reduseres betraktelig med nye og mer moderne dyrkingsmetoder.


Vertikalt landbruk er hovedsaklig lansert som en mulighet i byer med stor befolkning og plassmangel. Ved å produsere i sentrumsnære områder reduseres transporten av maten, men det aller viktigste er at spillvarme fra fabrikkanlegg kan brukes til å redusere energibehov. Man kan i midlertidig forestille seg at vertikalt landbruk også vil være aktuelt i mer landlige omgivelser, spesielt hvis det er mulighet til å bruke f.eks biogass eller annet avfall fra konvensjonelt landbruk til oppvarming.

Selv om vertikalt landbruk har stort potensiale også i Norge vil ikke utvalget anbefale å subsidiere eller gi direkte støtte til bygging av anlegg. Først og fremst fordi det bryter med Unge Venstres vedtatte landbrukspolitikk og fordi vertikalt landbruk ikke medfører de samme positive eksternalitetene man får med konvensjonelt landbruk, som både levende distrikter og biologisk mangfold. På en annen side bidrar vertikalt landbruk til selvforsyningsgraden, men i en globalisert verden er for øyeblikket ikke selvforsyning et veldig aktuelt problem. Grønnsaksproduksjon har ikke den samme skjermingen gjennom tollvern som store deler av landbruket, men vi mener forholdene likevel ligger til rette for grønnsaksproduksjon med nye innovative vekstmetoder i Norge. De økonomiske fordelene med forutsigbare vekstvilkår er et viktig konkurransefotrinn, og bidrar til å øke matsikkerheten.

I Norge finnes det ikke et miljø som forsker på denne type matproduksjon. I Sverige derimot, som har relativt like forutsetninger som oss, finnes det et verdensledene miljø rundt universitetet i Linköping hvor bedriften Plantagon bygger sitt første dyrkningshus som skal levere ferske grønnsaker. Vi mener det bør allokeres forskningsressurser i retning innovativt landbruk og alternative dyrkingsmetoder også i Norge.


Kildesamling:

Bakgrunnsinformasjon og situasjonsbeskrivelse:

Klimagasser fra Jordbruket, Biorforsk, Rapport Nr. 9 , 2014

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-39-2008-2009-/id563671/?q=landbruk&ch=11

http://www.ungevenstre.no/uttalelser/spis-bedre

Unge Venstres poltiske plattform 2014-2016

Unge Venstres organisatoriske plattform

Konvensjonelt Landbruk:


Avl:

Vurdering av klimatiltak i jordbruket, Bioforsk, Rapport Nr. 24, 2015

http://www.geno.no/Start/Avl/Avlsmal/avlsarbeid/

http://www.landbruk.no/Nyheter/Nyhetsartikler/Forskning/Genetikk-og-avl-virker


GMO:

http://www.bioteknologiradet.no/temaer/genmodifiserte-dyr-og-mikroorganismer/

http://www.utviklingsfondet.no/milj-og-utvikling/biologisk-mangfold/genmodifiserte-organismer-gmo


Elektrifisering og metanrensing:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-39-2008-2009-/id563671/?q=landbruk&ch=11

Biowas (2009). Biowas. From waste to energy. www.biowaz.no

http://unfccc.int/resource/docs/2004/sbsta/08.pdf

http://www.zero.no/publikasjoner/KLimagasser%20fra%20norsk%20jordbruk.pdf


Automatisering av landbruket:

http://www.tu.no/artikler/thorvald-skal-ta-over-jobben-til-traktoren/223848

https://www.nmbu.no/en/about-nmbu/faculties/miljotek/departments/imt/research/groups/roboticsandcontrol/research/agriculture

Ekspirementelt landbruk:


Cultured Meat:

https://www.washingtonpost.com/national/health-science/lab-grown-meat-is-in-your-future-and-it-ma

http://www.futurefood.org/in-vitro-meat/index_en.php

Urban Industrial Vertical Farming:

http://www.zero.no/publikasjoner/reduksjon-av-utslipp-av-klimagasser-fra-veksthusnaeringen

http://www.byggfakta.no/drivhus-for-urbane-bonder-57245/nyhet.html

http://www.plantagon.com/