Har personvernet en fremtid? - et intervju med Eirik Newth

Det å spå fremtiden er en av de vanskeligste oppgavene i verden. Vi har derimot prøvd å utfordre Eirik Newth til å analysere hvor vi er og hva som kan gjøres for å påvirke fremtiden. Vi lever i en globalisert og digitalisert hverdag hvor skillet mellom private og offentlige er utvannet. Hvilke utfordringer fører det med seg?


I den norske debatten har vi en tendens til å bare tenke på statlig overvåkning. Newth mener at det vi har lært av Snowden-affæren er at grensen mellom stat og privat knapt finnes i en digitalisert verden. Det er et tankekors at NSA sin største kilde til data er vår aktivitet Internett. E-tjenestene får lett tilgang til denne informasjonen gjennom enten rettsordre eller takket selskapenes dårlige sikkerhet som uten problemer knekkes: - IT-kjempene fungerer som påvirkningsagenter for overvåkningssamfunnet, for å bruke et uttrykk fra den kalde krigen.


Den største utfordringen personvernet står overfor på Internett, i følge Newth, er de kommersielle selskapene, deriblant Facebook og Google: - De gjør overvåkning attraktivt ved å tilby populære tjenester som "gratis" motytelse. Samtidig lærer de en ny generasjon å ikke bare bli vant til at noen alltid ser hva man gjør, men faktisk å like det.


Han påpeker at dette aspektet er viktig, fordi den private overvåkningen er globalisert og bevisst strukturert slik at f.eks. norske myndigheter har ingen mulighet for å legge premisser for virksomheten. Når vi bruker Facebook eller Google, som er amerikanske nettjenester, er man underlagt amerikansk lov uavhengig av hvor man befinner seg.


Er det et problem?

Det avgjørende spørsmålet er om storstilt lagring om oss og sporene vi legger igjen egentlig er et problem. Noen vil si at det ikke er en reell problemstilling i et fritt og demokratisk land som Norge.


- Personvernet slik vi kjenner det i dag er kanskje ikke så truet som i ferd med å redefineres. Redningen for personvernet kan være at vi drøfter personvern ut fra hvordan den oppvoksende generasjonen faktisk opptrer.


Newth mener at grunnen til at overvåkningen har økt kraftig i den demokratiske verden uten store folkelige protester, er at folk flest ikke opplever det som noe problem i egen hverdag. - Knapt noen av oss har hørt om, enn si kjenner, personer som er blitt urettmessig rammet av statlig eller privat overvåkning. Mange vil nok si at de opplever overvåkning som et gode. Det er det økonomiske grunnlaget for - og bidrar til utviklingen av - tjenester som vi opplever som svært viktige.


Han mener at i et fremtidsperspektiv er det lett å tenke seg hvordan f.eks. Helsevesenet kan bli dramatisk bedre ved å øke graden av datalagring/pasientovervåkning. Noen av eksemplene er digitale helseregistre, DNA-registrering, implanterte sensorer og helse-apper på smarttelefoner. Velferdsteknologi er et konsept som skal hjelpe oss som samfunn å møte utfordringene som følger eldrebølgen – hvor overvåkning er et sentralt verktøy.


Endring i Norge er bra – men ikke nok

De store grepene må skje på internasjonalt nivå. Vi i Norge har ingen mulighet for å påvirke verdens ledende overvåkere til å bli med på et avtaleverk som sikrer norske borgeres rettigheter. Eirik mener derimot at det finnes håp: - EU er derimot mektig nok til både å påvirke f.eks. amerikanske myndigheter og holde IT-kjempene i ørene - så nok et argument for EU-medlemskap. Han mener at regjeringen virker tafatt og fravikende i dette spørsmålet, mulig på grunn av en konflikt vedrørende lojalitet mellom det norske folk og forholdet til USA.


- Store grep, som å dra i gang en internasjonal politisk prosess for å tvinge amerikanerne til å respektere personvernet til de 95% av Jordas innbyggere som ikke er amerikanere, har jeg derimot tro på. Men det krever politisk vilje og mot til å utfordre den eneste gjenværende supermakten.


Han påpeker at alle tiltak er av verdi, men vi må vegre oss for en falsk trygghetsfølelse. Før kunne vi i stor grad selv påvirke hvilken informasjon om oss som var tilgjengelig i det offentlige.


- Små grep får mindre og mindre betydning, dessverre. Det rett og slett ikke mye vi som privatpersoner kan gjøre for å beskytte oss helt og holdent, i alle fall hvis vi

ønsker å leve noe som kan minne om et normalt liv.


Fremtidens Internett

Han omtaler sin visjon for fremtidens Internett som retro: - Jeg ønsker at vi klarer å finne tilbake til den opprinnelige visjonen som drev Tim Berners-Lee. Med andre ord en fri plattform med færrest mulige proprietære løsninger og lukkede nettsamfunn, flest mulig åpne standarder og selvsagt nettnøytralitet og kryptering på alle bauger og kanter.


Unge Venstre deler denne visjonen for fremtidens Internett, derfor forsøker vi å øke oppmerksomheten rundt retningen som legges til rette for i dag. Skal fremtidige generasjoner, som vil leve sine liv enda mer elektronisk enn vi gjør i dag, ha noe som minner om et privatliv. Hvor man kan utfolde seg selv uten frykt for å bli tittet over skulderen, trenger vi et fritt internett.


Enig? Signer oppropet vårt på www.frittinternett.no