Informasjon om "Legalize"-kampanjen

Den siste tiden har det oppstått mye debatt rundt deler av materiellet som Unge Venstre bruker i vår skolevalgkamp. Flyers, klistremerker, buttons og rollups med budskapet «Legalize it» har ført til at våre medlemmer og aktivister har hatt ublide møter med politiet, politiforeninger, rektorer og fylkeskommuner. Her ønsker vi å oppklare en del ting i forbindelse med dette.


1) Vårt budskap er lovlig


Narkotika er i dag ulovlig i Norge - det benekter ingen. Likevel er både ungdomspartier, organisasjoner, enkeltpersoner og andre i sin fulle rett til å ønske å forandre lovverket.

Unge Venstre har tatt til orde for en ny ruspolitikk i snart 30 år, selv om narkotika har vært ulovlig. At en handling er straffbar i dag betyr ikke at det er straffbart å ville det annerledes. Legaliseringen av homofili i Norge i 1972 er et godt eksempel på at kampen for å legalisere det ulovlige har lang tradisjon i demokratier som Norge.


Samtidig vil vi påpeke at det er en tydelig forskjell mellom å promotere legalisering som politisk standpunkt og å oppfordre til rusbruk.


Kommentator i Dagbladet, Ola Rydje, oppklarer også forskjellen mellom disse to elementene:


«Enig eller ei i politikken: Unge Venstre sier «legaliser det» - ikke «bruk det», «nyt det» eller «selg det.» Førstnevnte er en legitim og forholdsvis utbredt holdning som omfattes av ytringsfriheten, mens sistnevnte er en oppfordring til å begå en straffbar handling.


Ved å karakterisere Unge Venstres politikk som en «skjult kampanje for narkotika» og «markedsføring» av rusmidler mot barn og unge, ilegges partiet intensjoner de ikke har. «Legalize it» betyr ikke at ungdom skal bruke narkotika, men at dagens lovverk bør endres. Noe annet er en urimelig tolkning.»


2) Politiet kan ikke nekte oss å distribuere vårt materiell


Politiets oppgave er å avdekke lovbrudd og håndheve lovverket - ikke å beskytte lovverket mot forandring. Å ta til orde for legalisering er også noe vidt annet enn å oppfordre til bruk av narkotika.

Politiet står så klart i sin fulle rett til å være bekymret for sitt eget arbeid, men slikt må en offentlig etat i et demokrati kunne leve med. Like fullt er det å ta til orde for legalisering en lovlig ytring som politiet ikke har myndighet til å sensurere.


Våre politiske meninger er dessuten i første rekke beskyttet av grunnlovens § 100 om retten til ytringsfrihet.


I tillegg har vi fått støtte i saken av justispolitisk talsperson i Høyre, Peter Christian Frølich, samt partilederne i Fremskrittspartiets Ungdom og Sosialistisk Ungdom. Frølich sier blant annet følgende om saken:

«– Politiet har ikke noe med å blande seg inn i en diskusjon hvor helt legitime standpunkt fremføres. Hadde det vært ulovlige aksjonsmetoder kunne man kanskje forstått det, men det er det slett ikke snakk om her.»


Når det gjelder rolleblandingen mellom politiet og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF - en politisk organisasjon med mange politifolk som medlemmer) skrev Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter en lengre kommentar om deres til tider tvilsomme virke.


Skolevalg eksisterer for å lære ungdommer om demokrati, ytringsfrihet og valg. Noe av det mest grunnleggende av denne kunnskapen er at valgene skjer fritt og etter en valgkamp fri for sensur. Det offentlige har, gjennom både politi og skolevesen, uten tvil det største ansvaret for å sikre denne delen av skolevalgkampen. Derfor er det hårreisende at nettopp disse etatene har oppfordret til sensur av vår lovlige valgkamp.


Justisministeren har også uttalt seg støttende til oss i denne saken:


- (...) det er fullt lovlig å argumentere for legalisering, og der bør politiet være måteholden med å nekte en slik type argumentasjon, sier justisministeren til VG.


Justisminister Kallmyr påpeker også at skolene har et visst handlingsrom, men at de ikke kan forskjellsbehandle lovlige politiske ytringer fra legitime politiske partier.


3) Skolen kan ikke nekte (kun) oss å distribuere vårt materiell


Rektor Øystein Bråthen ved Tingvoll skole i Møre og Romsdal er en av de som har pekt på opplæringslovens paragraf 9-6 som hjemmel for å nekte oss å distribuere vårt materiell.


§ 9-6. Om reklame i skolen.

«Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Departementet kan gi nærmare forskrifter.»


Jurist Torstein Ulserød i Civita svarer godt på denne bruken av opplæringsloven i dette innlegget i Aftenposten 28. august:


«Det må ligge til grunn at man ikke forskjellsbehandler lovlige politiske budskap på skolene. Man kan ikke som skoleleder plukke ut enkelte politiske ytringer man bare ikke liker, anføre en kryptisk begrunnelse om at man ønsker å beskytte mindreårige mot skadelig holdningsmessig påvirkning og så drive sensur mot ett bestemt parti, med henvisning til en veileder fra Utdanningsdirektoratet om praktiseringen av reklameforbudet i loven.»


Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Geir Woxholth, har også skrevet om hvorfor skolene «er på syltynn is» i sin anvendelse av opplæringsloven:


«Myndighetene viser til opplæringslovens formålsbestemmelse, men den omfatter kun "opplæring" fra skolens side – og det er denne valgkampsaken til Unge Venstre fjernt fra å være (et smil trenger seg på). Samme formålsparagraf sier at elevene skal lære å tenke kritisk og de skal gis holdninger som gjør at de kan delta i fellesskapet (samfunnet). Leser man formålsparagrafen, trekker den altså mer i retning av at Unge Venstres aktiviteter er i samsvar med loven enn i strid med den.»


Jurist og fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Anine Kierulf, reagerte også på Twitter:


«Forbyr de slikt fra alle partier, da? Med alle politiske budskap? Hvis de først og fremst mener at elever skal skjermes for slikt, må vel alle politiske budskap forbys»


4) Oppsummering


Vi ønsker all debatt rundt legalisering og regulering av rusmidler velkommen. Det er en av de viktigste drivkreftene bak vårt materiell: å invitere til debatt.


Det at skoler, politiske organisasjoner og politifolk forskjellsbehandler oss sammenlignet med andre ungdomspartier på grunn av et budskap de ikke ønsker at vi fremmer, må man likevel se det for hva det er: forhåndssensur av et lovlig politisk budskap.


Dersom du er interessert i mer lesing om vårt standpunkt i denne saken kan du lese innlegget til lederen vår Sondre Hansmark i Dagbladet.