Kan det være kildevern uten personvern?

Av Kristine Foss Presseforbundet


- Ideen om gravejournalistikk og vern av kilder er virkelig i fare. Ingen journalist kan lenger garantere for virkelig anonymitet for kilder.


Advarselen kom i en artikkel i Aftenposten i sommer fra Daniel Ellsberg, mannen som er hyllet som en varslerlegende etter han i 1971 lekket de såkalte Pentagon-papirene til New York Times og videre til et titall andre amerikanske aviser. I samme artikkel uttrykker han sterk bekymring over hvordan varslere i dag skal kunne komme ut med sitt budskap, uten å bli avslørt.


Ellsberg viser til en utvikling der makthavende myndigheter i stadig større grad overvåker sine innbyggere. I takt med at personvernet svekkes, svekkes også kildevernet – mediene kan ikke lenger garantere personer som kommer med opplysninger, full anonymitet.

De store taperne her er samfunnet. Noen av de viktigste og mest alvorlige sakene som er blitt avdekket i Norge, har startet med at noen har vært villige til å bryte loven for å gå til mediene med informasjon. Som regel er det snakk om å hente ut og/eller gi videre taushetsbelagt eller intern informasjon. En enkeltperson kan sitte på opplysninger som er avgjørende for at en journalist begynner å grave i saken. Slik startet for eksempel en av Norgeshistoriens største korrupsjonssaker, Vannverksaken.


Men for å tørre å gå videre med denne type opplysninger, holder det ikke med kildevern på papiret. Folk må ha tillitt til at den gjelder i praksis. De siste 15 årene har vi hatt en utvikling, både rettslig og teknologisk, som truer denne tillitten. Ny teknologi gjør det lettere å overvåke uten synlige spor, og et utvidet straffebegrep (man straffer forberedelser til straffbar handling) gjør at PST kan be domstolen om lov til å iverksette tvangstiltak som overvåking og avlesning av elektroniske data, ikke bare i etterforskningen av noe som har skjedd, men også av noe som kan komme til å skje. Utviklingen har fått komme uten at noen ansvarlige politikere har sett behovet for å nedsette et utvalg for å se nærmere på hvordan dette påvirker kildevernet, til tross for utallige oppfordringer fra blant annet presseorganisasjonene. Og for kort tid siden gikk PST-sjefen ut og ba om enda større fullmakter.


«PST vil inn i hjemmene våre, inn i datamaskinene våre og inn i våre digitale liv», skriver Datatilsynets Bjørn Erik Thon i et blogginnlegg der han advarer mot forslaget.


PSTs inntreden i våre hjem, er også en inntreden i alle landets redaksjoner. Når man ikke vet om kilden blir overvåket, kan man heller ikke garantere for kildevernet. Følgene av denne utviklingen er ikke avhengig av at man faktisk blir overvåket, trusselen om det er i seg selv nok for at man kvier seg for å gå til mediene. Og samfunnet mister tilgangen på vesentlig informasjon.


Mens ny teknologi og utvidede fullmakter for overvåkning truer personvernet, tar Høyesterett og Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD), til ordet for et styrket kildevern. I fjor høst fikk NRK ved redaksjonssjef Vibeke Haug i NRK Brennpunkt støtte fra Høyesterett etter å ha nektet å følge et pålegg fra Spesialenheten mot politisaker om å oppgi hvem som mot penger hadde tilbudt NRK materiale fra 22. juli-etterforskningen – et tilbud NRK avslo. Høyesterett uttalte at krav om utlevering måtte sees i lys av Den europeiske menneskerettskonvensjonens paragraf 10 om ytringsfrihet og skriver at «Kildevernet står imidlertid meget sterkt, og praksis fra EMD viser at det skal mye til for å gjøre unntak. Videre slo retten fast at det ikke er nødvendig at den aktuelle redaksjonen benytter seg av materialet for at kildevernet skal slå inn, uttrykt av førstvoterende slik:

«Dersom det gjøres unntak fra kildevernet i slike situasjoner, er jeg redd for at det – uansett om det isolert sett skulle være gode grunner for det – vil avleire seg et generelt inntrykk hos potensielle kilder om at de løper en risiko ved å henvende seg til pressen».


Vi kunne ikke sagt det bedre selv. Og i stedet for å rope på flere fullmakter bør man derfor ta en skikkelig gjennomgang av hvordan ny lovgivning og ny teknologi påvirker kildevernet. Vi bidrar gjerne.