Klima- og miljøtiltak i kommuner og fylkeskommuner 2019-2021

Klima- og miljøutvalgets politiske melding 2018



1. Kort om den politiske meldingen:

Årets politiske melding er skrevet som et ressurshefte med tanke på lokalvalget i 2019. Det er umulig å dekke alle gode tiltak i en slik politisk melding, men vi i utvalget håper at at dette heftet kan være til inspirasjon. Målet er at Unge Venstre skal gjøre Norge grønnere, kommune for kommune, og region for region. Heftet er hovedsakelig utformet for kandidater og folkevalgte i kommuner, men viser også til noen tiltak som kan foreslås på fylkes- og regionnivå. Slik lød landsstyrets vedtak som er utgangspunktet for dette ressursheftet:


“Lokale klima og miljøtiltak: Ansvaret for klima- og miljøtiltak er delt mellom stat, fylkeskommune og kommune. I 2019 er det kommune- og regionsvalg, og Unge Venstres lag og kandidater skal jobbe både med å få inn liberal politikk i valgprogram rundt om i landet, men også sørge for at våre kandidater har saker å profilere seg på.


Klima- og miljøutvalget skal utforme en politisk melding som tar for seg klima- og miljøtiltak som kan gjennomføres lokalt, og som bidrar til en grønnere hverdag. Utvalget bør fokusere på innovative løsninger som sørger for at man reduserer behovet for personbiler og kjøttkonsum, reduserer utslipp av miljøgifter og som oppfordrer til grønne investeringer.”


2. Interpellasjoner - et viktig verktøy for deg som er folkevalgt

Hva er en interpellasjon?

Det hjelper selvsagt ikke å ha mange gode tiltak på papiret hvis man ikke får gjennomført noe i praksis. Det viktig verktøy for å få satt en sak på dagsordenen er i et kommunestyre er interpellasjoner. En interpellasjon er et verktøy som folkevalgte kan benytte dersom de ønsker å få informasjon om en sak, få debattert en sak, eller for å få fattet et vedtak.


Vanligvis er det byrådet eller formannskapet som fremmer saker, men ved en interpellasjon kan den enkelte representant selv få satt en sak på sakskartet. Alt som skal til er at interpellasjonen blir sendt inn til administrasjonen innen en gitt frist (gjerne, en uke eller to før kommune- eller bystyremøte). En interpellasjon inneholder gjerne et spørsmål til byråden, formannen i en nemnd, eller andre. Dersom du ønsker det kan du også avslutte interpellasjonen med et forslag til vedtak.


Forskjellen på en interpellasjon og et alminnelig skriftlig eller muntlig spørsmål er at andre representanter kan være med å debattere forslaget. Et muntlig spørsmål kan ikke andre representanter kommentere i en debatt, og det kan heller ikke inneholde forslag til vedtak.


Interpellasjoner kan være en god måte å markere politikk på. Dette gjelder særlig når man sitter i opposisjon og ikke kan bestemme bestemme hvilke saker som fremmes.


Interpellasjoner skal ikke ha budsjettkonsekvenser og skal ikke omhandle saker som allerede er til behandling i kommunen.


Oppbyggingen av en interpellasjon kan for eksempel være slik:

Intro: Dyr har egenverdi. De fleste dyr i kommunen vår blir behandlet bra, men det er fremdeles rom for forbedring. I X kommune har de gjort Y for å bedre kårene for alle dyr.


Spørsmål: Hva har vår kommune gjort for å sikre bedre kår for dyr?


Forslag til vedtak: Kommunestyret/bystyret ber rådmannen/byrådet utarbeide en oversikt over hvilke tiltak kommunen kan gjennomføre for bedre dyrevelferd i kommunen.


Interpellasjoner som kan brukes til inspirasjon:

Her har vi samlet lenkene til en rekke interpellasjoner. Interpellasjonene handler alle om klima- og miljø, men de er skrevet av politikere fra ulike partier. Det kan være nyttig å ta en titt på dem for å se hvordan andre har skrevet interpellasjoner før, og ikke minst kan de være til inspirasjon for interpellasjoner som kan fremmes i egen kommune. Husk at selv om noe kan være vedtatt politikk i en annen kommune trenger det ikke å være vedtatt i din kommune. Det kan være mye å lære av andre kommuner!


Bergen MDG fremmet en interpellasjon om å gi syklister kilomtergodtgjørelse for å få flere til å sykle til jobb: https://www.bergen.kommune.no/politikere-utvalg/api/fil/229135/Framstilling-Interpellasjon-nr-25-til-BEBY-27-09-2017-fra-representanten-Sondre-Batstrand-MDG-vedr-kilometergodtgjorelse-ved-bruk-av-sykkel


Bergen MDG fremmet en interpellasjon om at kommunen skulle gi tilskudd for kjøp av el-sykler: https://www.bergen.kommune.no/politikere-utvalg/api/fil/333667/Framstilling-Interpellasjon-nr-1-fra-Sondre-Batstrand-MDG-vedr-tilskudd-til-kjop-av-elsykler-Bergen-bystyre-31-01-2018-


Bergen Høyre og Bergen MDG fremmet en interpellasjon om å redusere forurensningen fra kunstgressbaner: https://www.bergen.kommune.no/politikere-utvalg/api/fil/453405/Framstilling-Interpellasjon-nr-8-fra-Jana-Midelfart-Hoff-H-og-Diane-Alexandra-Berbain-MDG-vedrorende-innforing-av-miljostandard-i-Bergen-kommune-for-a-redusere-utslipp-fra-kunstgressbaner-Bergen-bystyre-21-03-2018-


Bergen Venstre, Bergen Ap og Bergen Krf fremmet en interpellasjon om bedre løsninger for trygge og tørre sykkelparkeringer: https://www.bergen.kommune.no/politikere-utvalg/api/fil/507378/Framstilling-Interpellasjon-nr-11-fra-Per-Arne-Hvidsten-Larsen-V-Ronja-Bell-Breisnes-A-Harald-Berge-Breistein-KrF-og-Njaal-Hendrik-Neckelmann-V-vedrorende-sykkelparkering-naer-hjemmet-Bergen-bystyre-25-04-2018-


Bergen Krf fremmet en interpellasjon om hva kommunen kan gjøre for å redusere matsvinner: https://www.bergen.kommune.no/politikere-utvalg/api/fil/580351/Framstilling-Interpellasjon-nr-18-fra-Trygve-Birkeland-KrF-vedrorende-matkasting-i-Bergen-kommune-Bergen-bystyre-30-05-2018-


Bergen Venstre og Bergen Ap fremmet en interpellasjon om etablering av panteringer på søppelbøttene.: http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/bksak/0/VEDLEGG/2016412767-6308373.pdf


Levanger Frp fremmet en interpellasjon å oppgradere byens fotgjengerfelt for å bedre forholdene for myke trafikanter: http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2015-2019/250418/FO-1118-Interpellasjon-JKL-Larsen/


Levanger MDG fremmet en interpellasjon om kommunalt forbud mot heliumsballonger: http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2015-2019/210617/FO-1817-Interpell-Aasan/


Levanger MDG fremmet en interpellasjon om økt bruk av solceller på kommunale bygg: http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2015-2019/210617/FO-1717-Interpell-Aasan/


3. Tilrettelegging for sykkel og gange

Det er en rekke gode grunner til å tilrettelegge for sykkel og gange - både i små og store kommuner: bedre miljø lokalt, mindre støy og trafikk, bedre folkehelse og lavere CO2- utslipp. Med attraktive muligheter for å gå eller sykle vil flere droppe bilen på vei til skole og jobb. Et godt argument for tilrettelegging for sykling er også den økonomiske faktoren. Sykkel er det mest lønnsomme samferdselsprosjektet ettersom det i tillegg til klimavennlige gevinster forbedrer folkehelsa. Hvis 100 000 flere sykler daglig til jobben vil samfunnet spare 3 milliarder kroner årlig (tall fra transportøkonomisk institutt).


Forslag på kommunenivå:

  • Få (flere) sikre og tørre sykkelparkeringer i kommunen ettersom flere vil velge å sykle om det er gode parkeringsmuligheter uten fare for tyveri.

  • Sammenhengende gang- og sykkelveier. Helst som en del av en sammenhengende infrastruktur, og som helst er litt adskilt fra andre biler

  • Reklamefinansiert bysykkelordning.

  • Lyskryssprioritering: sikre sykkel foran bil

  • Gange- og sykkelaksjoner gjennom kommunen. For eksempel med konkurranser om hvem som har gått og syklet lengst og trekning av premier for dem som deltar.

  • Økonomiske fordeler for arbeidsplasser som legger til rette for ansatte som sykler til jobb.


4. Fornybar energi

Bruk av fornybar energi kan gi store klima- og økonomigevinster lokalt. Norge har kommet langt på området og kan bli en ledende aktør på grønn energi ved hjelp av kommunale fornybarprosjekter. Det bør være mest mulig attraktivt å starte opp produksjon av fornybar energi - både på individnivå og for bedrifter.


Forslag på kommunenivå:

  • Tilrettelegging for vindkraft i kommunal og privat regi.

  • Installering av solfangeranlegg for å varme opp varmtvann i offentlige bygg, eller for eksempel under asfaltdekke.

  • Stille krav om fornybar energi ved nybygg.

  • Sette mål om tilnærmet nullutslippsnivå på en andel kommunale byggeprosjekter.

  • Utrede muligheten for å utnytte fornybar varme fra jord, sjø og elv. I tillegg kan man gjennomgå tak på kommunale bygg og se på muligheten til å produsere solenergi.

  • Opprette et kommunalt klimafond eller andre økonomiske støtteordninger for innbyggere mtp energieffektivisering og omlegging til fornybar energi.

  • Forslag på fylkesnivå:

  • Lage en utarbeidet plan om muligheter for fornybar energi basert på kartlegging av naturressurser og naturmangfold for å unngå for mye konflikt mellom naturvern og fornybar energiproduksjon.

  • Koble fylkeskommunens energistrategi opp mot næringslivet og regionale forskningsmiljøer.

  • Ha plusshus-standard på fylkeskommunale nybygg.

  • Bidra til videreutvikling av regionale kompetansesentre for energi.


5. Friluftsliv

Ferdsel ute i naturen påvirker livet til de menneskene og dyrene som bor i naturen. Gjennom god tilrettelegging for friluftsliv får flere mennesker et nært forhold til natur og større respekt for biologisk mangfold. Mye er basert på lokale dugnader, men friluftsorganisasjoner har en helt essensiell rolle. Friluftsorganisasjoner og lokale arrangementer og tiltak bidrar til at naturen er et fellesgode for alle. Uten friluftsorganisasjoner og frivillighet vil færre ha muligheten til å oppleve hvor fin naturen er.


Forslag på kommunenivå:

  • Prioritere lokale lag og foreninger som er friluftsorienterte ved spørsmål om fordeling av kulturmidler.

  • Forbud mot motorisert ferdsel i utmark som er fornøyelsesformål

  • Forbud mot motoriserte fartøy på vann med høy fart - der det er hensiktsmessig, som for eksempel ferdsel nær strandsonen.

  • Egne ryddedager av turløyper og opplæring i friluftsliv gjennom skole, idrettslag o.l.

  • Tilby lavere leie til friluftsorganisasjoner som bruker kommunale bygg.

  • Anlegge naturområder

  • Gi økte midler til organisasjoner som drifter turstier, lysløyper og lignende


6. Naturmangfold

Biologisk mangfold levedyktige økosystemer avhenger av et variert naturlandskap er med på å sikre biologisk mangfold. Uberørt natur er viktig for å opprettholde levedyktige økosystemer, men gir også rom for store naturopplevelser. Større deler av norsk natur må forvaltes gjennom vern, fremfor bruk.


Forslag på kommunenivå:

  • Foreslå kommunal kartlegging av naturtyper.

  • Foreslå å arrangere “marine dager” med f.eks utstillinger og foredrag for å øke kunnskap om naturmangfold til havs. Kan også kombineres med aksjon mot plast og strandrydding.

  • Hvis det ikke er gjort allerede: sette mål på areal som skal defineres som uberørt natur for å sikre at vi innen 2020 forhindrer tap av naturmangfold (etter naturmangfoldsloven).

  • Ikke betale ut tilskudd til planting av uønskede treslag.

  • Økt støtte til omstilling for å redusere sauehold i områder der ulven yngler.

  • Jobbe for å fjerne svartelistede arter som finnes lokalt og for å ivareta rødlistede arter.

  • Rense forurensede elver og kystområder.

  • Sørge for at myrarealer ikke blir omgjort til annen bruk, og eventuelt sette av nye arealer til å plante myr, siden myrer binder opp mye karbon


Forslag på fylkesnivå:

  • Hvis det ikke er gjort allerede: innføre begrensninger for uønskede treslag.

  • Hvis det ikke er gjort allerede: følge opp at kommuner har oppdaterte kystsoneplaner.


7. Delings- og sirkulærøkonomi

Et viktig tiltak for å redusere avfall og unødvendig produksjon er å ta vare på de ressursene man har og bruke dem på nytt. Mange kjøper ting for å bruke dem én eller få ganger for og så kaste dem eller la dem stå i en bod. Å innføre lokale tiltak for gjenbruk koster lite penger, men betyr mye for klima og miljø.


Forslag på kommunenivå:

  • Utvide det lokale biblioteket til å også ha diverse verktøy og sportsutstyr til utlån.

  • Arrangere byttedag i kommunen med standboder og foredrag om gjenbruk.

  • Tilrettelegge for samarbeid mellom skole, friluftsforening og lokale idrettslag om å låne ut utstyr til barn.


8. Luftforurensning

Høye forurensningsverdier i lufta er et problem som flere byer og tettsteder sliter med. Problemet er lokalt og må derfor løses gjennom kommunale tiltak. Forurenserens frihet til å kjøre bil på fossilt brennstoff kan ikke gå utover andre folks frihet til å være ute og puste inn ren luft. Noen kommuner har satt til verks tiltak for å bedre luftkvaliteten, mens andre har mange tiltak de burde starte med.


Forslag på kommunenivå:

  • Lokal rushtidsavgift for å redusere biler på veien.

  • Innføre begrensninger på å bruke dieselbiler på dager der det er stor risiko for å overstride maksimun NOx-utslipp (= nitrogenoksider som er farlige å puste inn, spesielt for folk med astma, luftveissykdommer og allergier.)

  • Stille krav om lav- eller nullutslippsferger i nye fergekonsesjoner.

  • Innføre miljødifferensierte havneavgifter

  • Innføre panteordning for utskiftning av gamle forurensende ovner/peiser.


9. Landbruk

Store deler av utslippene i Norge kommer fra landbruket. Ettersom regjeringen i 2017 ga kommunene ansvarsmyndighet over de juridiske og de fleste økonomiske virkemidlene vil kommunene fra 2020 ha større mulighet til å styre landbruket mot en mer bærekraftig utvikling.


Forslag på kommunenivå:

  • Sikre jordvern for matproduksjon

  • Krav om matavfall som biodrivstoff

  • Lage holdningskampanjer for miljøtiltak i landbruket

  • Fra 2020: sette krav om at de økonomiske midlene fra kommunen til investering og bedriftsutvikling skal ha klima- og miljøhensyn i bunn

  • Forslag på fylkesnivå:

  • Støtteordninger som bidrar til innovasjon innenfor næringen


10. Arealplanlegging

Arealplanlegging er kanskje det viktigste politikkområdet for den lokale klima- og miljøpolitikken. God arealplanlegging er et kinderegg. Det kan bidra til til motvirke økt biltrafikk gjennom å sørge for at nye boliger blir bygget der det er et god kollektivtilbud og gode sykkelveier. Det kan legge til rette for flere sykkelveier, og dessuten er det viktig for å bevare naturmangfoldet i kommunen.

Situasjonen i ulike kommuner og fylkeskommuner vil være svært ulike, men noen rettesnorer kan det være lurt å holde seg til.


Forslag på kommunenivå:

  • Nye utbygginger skal skje langs kollektivknutepunkte

  • Unngå byspredning slik at kulturlandskapet kan bevares

  • Sette av plass i arealplaner til gode sykkelveier

  • Sørge for at kommunen gjør det det kan for å forebygge flom og andre naturkatastrofer


11. Kollektivtransport

Et godt kollektivtilbud bidrar både til redusert trafikk og reduserte utslipp. Det er kommunene som eier størst andel vei, og fylkeskommunene er overordnet planlegger. Kollektive, miljøvennlige transportløsninger er fullt og helt et lokalt ansvarsområde som kan utgjøre store forskjeller med tanke på klimagassutslipp. For at flest mulig skal velge kollektivt, må det være mest mulig enkelt og attraktivt.


Forslag på kommunenivå:

  • Billigere kollektivtrafikk. For eksempel sette ned prisen på månedskort.

  • Ha krav om fornybare drivstoff i bussanbudene.

  • Sette av egne felt i veibanen for kollektivtransport

  • Innføre rushtidsavgift i bomringen for få færre biler på veien og bedre plass til bussene i rushtiden

  • Styrke tilbudet/innføre tilbud om bestillingsruter i områder der det ikke er gunstig med fast rutetransport.

  • Forslag på fylkesnivå:

  • Færre soner for kollektivtransport slik at det blir billigere å pendle med kollektivtransport

  • Sette all kollektiv lokaltransport under samme billettsystem


12. Avfall og forsøpling

Avfall og forsøpling er dessverre umulig å komme utenom - men det er mulig å gjøre avfallshåndteringen så bærekraftig som mulig. Selv om et produkt har oppfylt sin tiltenkte funksjon kan man fortsatt utnytte ressursene gjennom for eksempel gjenvinning eller fjernvarme. Bedre avfallshåndtering er gunstig med tanke på både miljøbevisste, estetiske og økonomiske hensyn. Avfallshåndteringen varierer veldig fra kommune til kommune i dag.


Forslag på kommunenivå:

  • Øke mengden og gjenvinningsstasjoner rundt om i kommuner samtidig som eksisterende gjenvinningsstasjoner får utvidet åpningstider.

  • Differensiere renovasjonsavgiften etter mengde og frekvens på henting for å få folk til å kaste mindre søppel i restavfallet

  • Se videre på effekten av fjernvarme ved hjelp av søppelbrenning.

  • Holdningskampanjer for å kildesortere mer.


13. Retningslinjer for kommunale innkjøp

Kommunen står for mange innkjøp. Hvilke leverandører og produsenter kommunen velger har derfor mye å si for klima og miljø, og kan også være med på å fremme klimaansvarlig produksjon generelt. Det offentlige står for en tredjedel av alt sluttforbruk i Norge og har dermed en betydelig innkjøpsmakt.


Forslag på kommune- og fylkesnivå:

  • Vektlegge klima- og miljøhensyn tyngre i anskaffelse-/anbudsprosesser

  • Anvende flere merkeordninger, standarder og miljøprogrammer i forbindelse med innkjøp

  • Krav om Svanemerket, Energy Star eller tilsvarende dokumentasjon fra produsent

  • Krav om fossilfri transport

  • Flere vegetaralternativer og gjerne kampanjer om hvilke fordeler redusert kjøttkonsum har for klima

  • Etterspørre bioplast i produkter

  • Bruke Bærums standard med 80% av alle innkjøp med miljø som kriterium så lenge det ikke er mer enn 10% dyrere enn alternativet. Kan også være enda mer ambisiøst.


14. Grønt regnskap

For at kommunene skal kunne måle hvor utslippene er høyest og for å skaffe en oversikt over hvilke klima- og miljømål som er nådd, bør kommunen vedta et grønt budsjett og regnskap på lik linje med økonomien.


Forslag på kommune- og fylkesnivå:

  • Innføre grønt budsjett og regnskap i kommunen/fylkeskommunen.

  • Innføre et budsjett og regnskap over hvor store CO2-utslipp kommunen har


Lykke til videre!

Til slutt vil vi ønske dere lykke til med valgprogramprosessen og lokalvalget! Dere er med på å gjøre den viktigste jobben for et grønnere Norge. Det er alle klima- og miljøvennlige tiltak lokalt som utgjør den store forskjellen! Det er bare å ta kontakt med klima- og miljøutvalget hvis dere har noen spørsmål eller ønsker skoleringer.