La oljen ligge - leserinnlegg i Adresseavisen

I Adresseavisen (25.08.14) omtaler Peder Weidemann Egseth fra Sør-Trøndelag Unge Høyre at å la Norges olje og gassreserver ligge som dyr symbolpolitikk. Hans alternative løsning er den sikreste måten å ikke oppfylle togradersmålet.


I vårens ferskeste klimarapport konkluderer FNs klimapanel at 2/3 av verdens kjente fossile reserver må bli liggende dersom vi skal kunne unngå at klodens overflate temperatur ikke øker med mer enn to grader. Dersom vi hadde stanset all forbrenning av kull fra i dag, kunne vi kanskje sluppet unna med å la halvparten av å la alle olje og gassreserver måtte blitt liggende - men dette er helt urealistisk. Faktum er at klimaet er avhengig av hele verden tar grep, Norge må ta sin del av ansvaret og la store deler av våre reserver bli liggende. Her begynner Unge Høyres oljepolitikk å bli problematisk. Det er rett og slett urealistisk at Norge, som har tjent seg ufattelig velstående på å hente opp fossile brensler skal kunne overtale verdens fattige land til å oppgi velstand uten at Norge gjør tilsvarende grep hjemme. I klimaforhandlingene handler det ikke om hvem som gjør det kostnadseffektivt, men om fordelingen av kostnader og nytte mellom land. Her stiller ikke Norge spesielt sterkt.


Som Glen Peters og Steffen Kallbekken fra Cicero (Senter for klimaforskning) skrev tidligere tidligere i sommer: 'Norge har allerede vunnet i lotto. Det er risikosport å tro at vi vil vinne en gang til med den samme kupongen.' Fossile brensler en er også en risiko for resten av den norske økonomien. De siste årene har inntekter fra olje og gass kunne dekke over det faktum at resten av økonomien presterer stadig dårligere. Dersom vi trekker fra norsk oljeinntekter, så gikk fastlands-Norge med 154 milliarder kroner i underskudd, og underskuddet øker år for år. Inntektene fra norsk olje og gass bidrar til å opprettholde en todelt økonomi, som blåser opp lønninger oljenæringen og i offentlig sektor, på bekostning av norsk konkurranseevne både på kort og lang sikt. Ved å la oljeindustrien styre næringspolitikken, forsvinner kapital, hjerner og teknologi til en næring som vil måtte spille en mindre rolle i Norges fremtidig verdiskapning. Dette skader Norges mulighet til å skape nye arbeidsplasser og opprettholde en raus velferdstat i fremtiden, og er i praksis å skyte seg selv i foten for en klimapolitikk som er dømt til å feile.


Norge har bare femten år til å få kuttet opptil 70% av våre klimagassutslipp. Skal vi få til dette, må vi kutte utslipp i alle deler av samfunnet. Å dele ut frikort til den delen av norsk industri som forårsaker 1/4 av alle Norges samlede utslipp av klimagasser, er en oppskrift på krasjlanding for både økonomien og klimaet. Veien ut av oljealderen til et mer bærekraftig samfunn må begynne nå - snart er det for sent. Konstanse Løfors, leder Trondheim Unge Venstre.