Leders tale på Unge Venstres landsmøte 2014

Tusen hjertelig takk.


Kjære landsmøte –


På en gjennomsnittlig dag fødes det 161 barn i Norge. For meg som liberaler, handler politikk først og fremst om å sikre at de som blir født i dag får størst mulig frihet til å leve livet sitt slik de selv ønsker.


Jeg tror på femtiden. Jeg tror at de som blir født i dag kommer til å få leve i en bedre verden enn oss, men jeg tror ikke fremtiden blir bedre av seg selv. Fremtiden blir bedre av at noen tar ansvar for å løse de utfordringene vi står overfor. Dere som sitter i salen i dag er noen av de som gjør nettopp det. Dere har tatt et bevisst valg om at dere ønsker å bidra til at samfunnet rundt dere blir litt bedre.


Den største trusselen mot fremtidige generasjoner kommer fra klima- og miljøkrisen, som er tett bundet sammen. Klarer vi ikke å løse klimautfordringen vil det være en katastrofe for biologisk mangfold og naturvern. På samme måte som vi har tapt hvis vi løser klimakrisen, men sitter igjen uten uberørt natur.


Løsningene på de to krisene henger tett sammen og handler om at vi må legge om samfunnet slik at det alltid lønner seg å velge miljøvennlig. Vi må tenke nytt om hvordan vi bygger og bor. I fremtiden kan ikke alle bo i eneboliger. Vi må bo tettere og nærmere kollektivknutepunkt.


Vi må bruke de store pengene på å bygge ut skinnegående transport både i byer og mellom landsdeler. Slik kan vi knytte landet sammen og knytte oss til Europa med jernbane.


Vi må også legge om økonomien. Høyere skatter på forurensing og forbruk kombinert med lavere skatt på arbeid, vil gi oss en økonomi hvor de kloke hodene og virksomme hendene kommer i arbeid, og hvor det ikke lenger er mulig å leve av å forurense.


Grønn vekst handler for det første om å legge til rette for de næringene som skal få oss inn i fornybarsamfunnet. For det andre handler det om at vi klarer å dyrke frem de nye ideene og næringene som ingen i dag har tenkt over, og at de skal være co2-nøytrale. For det tredje må den industrien vi har i dag bli miljøvennlig.


Jeg har stor tro på at vi skal få til dette. Men det forutsetter at det er våre, liberale løsninger som blir brukt. Unge Venstre er vi som sitter nøkkelen til fornybarøkonomien. Vi forstår at det ikke er markedet som har sviktet, men at det er en markedssvikt som må rettes opp. Vi tør å prioritere grønn infrastruktur over kortsiktig offentlig forbruk, og vi vet det er nødvendig å løse klimakrisen. Derfor er vi villige til å gjøre det som skal til for å klare det.


Og det er det stadig flere som forstår at vår løsning er den beste. Det er bare synd de ikke hørte på oss i første omgang.


For en oljenasjon som Norge er det viktig at vi ligger i tet på denne omstillingen, fordi vi er av de landene som har bundet opp en størst del av vår velstand i oljeindustrien. Det stiller oss overfor en stor utfordring når verden er i ferd med å ta steget over i fornybarsamfunnet.


Den siste tiden har det vært en nedgang i investeringene i oljesektoren. Noen mener det er en kort nedgang. Andre, inkludert meg, mener det heller er et uttrykk for at klimapolitikken virker. I Norge deler staten risikoen med oljeselskapene når de leter etter og bygger ut nye oljefelter, hvis det faktisk er slik at klimapolitikken virker, er det på tide å løsne dette båndet og kutte i subsidiene til oljenæringen.


Det er helt urimelig at fellesskapet skal påta seg en risiko som kommer av en klimapolitikk det er politisk flertall for og som det viser seg at fungere, selv om vi må skru opp tempoet.


Nå har EU kommet med ny klimaavtale. Den er enda mer ambisiøs enn tidligere.

Mindre behov for norsk gass. Mer grønn energi.


Omstillingen vi vil bli nødt til å gjennomføre for å ta steget over til fornybarsamfunnet kommer ikke til å bli lett, men det er tvingende nødvendig.


I dag har Norge verdens høyeste lønninger. I fremtiden kan vi ikke lenger bruke oljepenger på å holde lønnsnivået så høyt. Skal vi kunne fortsette å være det mest velstående landet i verden er vi nødt til å satse på kunnskap.


For å få til det trenger vi en skole som gir stor frihet, og hver eneste elev mulighet til å bruke sitt fulle potensiale. Vi skal ha ambisjoner på vegne av alle elever enten man har sin styrke i praktiske eller teoretiske fag. Kunnskap er et nøkkelgode som øker livskvaliteten og gir den enkelte mulighet til å bidra aktivt i samfunnet. En liberal skolepolitikk setter eleven i sentrum og bygger skolen rundt eleven.


Mange mener det er en mastersyke i Norge i dag. At det er for mange som tar mastergrader og for få som går yrkesfag. Til dem har jeg en ting å si: Det kan aldri bli for mye kunnskap, og at noen velger å ta ekstra utdannelse er et gode både for den enkelte - og for samfunnet.


Det som derimot er et problem er at det er for få fagarbeidere. Det er ikke fordi det er for mange som tar høyere utdanning, men fordi for mange faller fra i yrkesfag.


Det er ikke bare i Norge det er en utfordring. I flere europeiske land er ungdomsledigheten på over femti prosent. Likevel har nesten hver femte europeiske bedrift latt en stilling stå åpen fordi det ikke er kvalifiserte søkere.


Vi trenger en skole som legger til rette for at alle kan tilegne seg den kunnskapen de trenger og ikke faller fra. For å få til det må vi skape en skole som er tilpasset den enkelte elev, altså en liberal skole.


Hver dag i Norge blir det født 161 barn, men politikk handler ikke bare om å gjøre livet deres bedre. Hvert år fødes det like mange barn i Nigeria som det er innbyggere i Norge. Skal vi virkelig sikre alle like muligheter er vi nødt til å heve levestandarden over hele verden. Ebolaepidemien er et brutalt eksempel på helsegapet som finnes mellom de rikeste og de fattigste landene.


Skal vi gi folk muligheten til å løfte seg opp av fattigdom er vi nødt til å forstå hvor komplekse utfordringer vi står overfor i mange land. Unge Venstre har den beste politikken for å sikre alle like muligheter, uavhengig av fødested.


Høy bistand kombinert med markedstilgang er den beste oppskriften på å få til vekst i u-land. Kombinert med en liberal og human innvandringspolitikk som gir de som trenger det en nødhavn og sikrer at de som tør å stå opp mot urettferdighet har et sted å flykte.


Og så har man nøkkelen til utvikling over hele verden.


«Vi skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv»


Hvis vi faktisk mener det, når vi sier at alle mennesker er like mye verdt, så må det også gjelde uavhengig av hvor du er født.


Vi må også jobbe videre for å styrke internasjonalt samarbeid. I en globalisert verden trenger vi globale løsninger på utfordringen som ikke stopper ved landegrensene.


EU er det beste eksemplet på at forpliktende internasjonalt samarbeid fungerer.

Det gjør at land som hver for seg ikke er stor nok til å bli hørt kan gå sammen og snakke med én stemme. Det blir enda viktigere når vi går inn i brytningstid hvor vi har uroligheter ved vår egen grense.


For oss som lever i den fredeligste kroken av verden er det lett å glemme at fred ikke komme som en selvfølge, men er noe vi må jobbe for. Det arbeidet må aldri stanse opp, det blir vi minnet om på en særs brutal måte i disse dager.


Krigen i Ukraina og konflikten i Midøsten er eksempler på at det ikke nytter å sitte passivt å se på. Vi er så tett vevd sammen at vi ikke kan leve upåvirket av det som skjer.


Alle land har et ansvar for å hjelpe de som er på flukt, og jeg forventer at også Norge som et av verdens mest velstående land strekker ut en hånd til de som er på flukt i Midtøsten.


For oss som liberalere må spørsmålet ikke være hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, men hvor mange flyktninger som trenger et nytt sted å bo. Politikk handler om å prioritere, og jeg vil prioritere de som trenger det mest, og de som virkelig trenger hjelp nå. Det er de som er på flukt fra grusomhetene i Midtøsten og de som lever uten helsehjelp i vest-afrika.


Jeg var en av de som meldte seg inn i Venstre i etterkant av valget i 2009. Jeg meldte meg i et parti med kun to representanter - og ingen innflytelse på Stortinget.


Etter valget i fjor sitter det like mange betalende Unge Venstre-medlemmer på Stortinget, som Venstre hadde representanter i fjor, og ikke minst er Venstre i en posisjon hvor vi kan påvirke hvordan Norge styres.


Det siste året har vi sett flere eksempler på hvordan det gjør en forskjell å ha Venstre på vippen.


Vi fikk vernet Lofoten, Vesterålen og Senja og en rekke andre områder for oljeboring.


Med ny regjering har det blitt en stor satsning på skole.


Vi har fått til en stor utbygging av jernbane.


Det første steget på veien til et grønt skatteskifte kom i forrige statsbudsjett.


For første gang stemte flere enn Venstre for at plattformer på norsk sokkel skal elektrifiseres og jammen ble det ikke flertall. Og mye mer.


Likevel ligger de største kampene foran oss. --Denne høsten la regjeringen frem sitt første budsjett.


Det var et budsjett farget i den mørkeste blåfargen, blottet for klima og miljø og oppblåst på oljepenger lånt fra neste generasjon.


Når budsjettet ble lagt frem skrøt Siv Jensen over at de i dette budsjettet hadde de vist seg i stand til å prioritere, for så i neste setning fortelle at det blir mer til alle. –For meg er det ikke en prioritering hvis alle får mer. Det er å smøre tynt utover.


Den store taperen i budsjettet er neste generasjon. Klima og miljø er nedprioritert og det er ingen vilje til å legge oljepengebruken på et ansvarlig nivå. Snarere tvert imot. Den blå regjeringen har satt ny rekord i bruk av oljepenger.

De 161 barnene som blir født i dag har lite å glede seg over med regjeringens budsjett. De får i all hovedsak et par store regninger som vi skyver foran oss. Skulle de i tillegg ende opp med å bli født inn i en fattig familie har de enda mindre å glede seg over.


Også på fattigdom svikter regjeringen. Det har alltid forundret meg at det er så lite kontroversielt å kutte i uføretrygden, som går til de som har minst og som kan være syke resten av livet, men det er helt umulig å endre sykelønnen.


Når den rødgrønne regjeringen gjennomførte de endringene i uføretrygden vi ser resultat av i år, var det nesten uten utredning av hvilke konsekvenser det ville få.


Resultatet er at det i dag sitter en rekke personer som ikke har noen anelse om

hvor mye penger de har å rutte med om ett år.

I velferdspolitikken er det klart behov for liberale løsninger. På den ene siden er det de rødgrønnes A4 velferd hvor man gir mye til alle –også de som ikke har noe behov for det og den blå velferden som ikke gir mye til noen. Vi trenger en liberal velferdsstat som er skreddersydd å hjelpe de som trenge det og som gir mer til de som trenger det mest.

For skal alle ha like muligheter nytter det ikke å gi det samme til alle. For ulike mennesker har ulike utgangspunkt. Det har vi som liberalere skjønt, dessverre er det for mange andre helt umulig å forstå.


Heldigvis er budsjettet som er lagt frem av regjeringen kun et forsalg til budsjett.


Etter 8 år uten innflytelse er vi endelig med på å direkte forme samfunnet. Nå skal regjeringa forhandle med Venstre.


Vi må huske at det å sitte med makt gjør vondt. Vi kommer til å stemme for ting som ikke er våre primærstandpunkt, men alternativet til å ha makt er enda verre.


Det er avmakt.


Så skal vi huske på at vi skal ikke styre for enhver pris. Vi skal gripe makt fordi vi har en visjon fordi vi tror på noe og ønsker å endre samfunnet til det bedre. Uten det ønske om forandring og gjennomslag for et grønnere og mer liberalt Norge, er makt bare noe tom og hult.


Det er vår jobb som ungdomsparti å minne Venstre på at makt ikke er noe man skal sole seg i, men noe som skal brukes for å endre samfunnet –til det bedre.


Neste høst kommer det et nytt valg. For det første er det i kommunene vi kan gjennomføre et helsesøsterløft, skape gode oppevekstvilkår, finne de gode klima og miljøløsninger og skape verdens beste skole.


Jeg snakket i starten av talen om hvordan vi må bo tettere og nærmere kollektivknutepunkt. Det er i valget til neste åt vi avgjør om det skal gå. Kommunen og fylket styrer både arealplanleggingen og kollektivtransporten. Jeg ønsker meg mange Unge Venstre folk rundt i kommunestyrer som sikrer at trikken går oftere i Oslo og hyppigere bussavganger i Harstad.


Jeg ønsker meg liberale i kommunestyrer som satser på skole og gir alle barn like muligheter til å lykkes. Bevilger penger slik at vi kan etterutdanne lærere og pusse opp skolebygg.


Vi trenger enda flere Unge Venstrefolk rundt i kommunene som kan fremme forsalg om å nekte sirkus som bruker ville dyr tilgang til å leie kommunale tomter og som kan stå opp for elevers rett til personvern når politiet har rassiaer på videregående skoler.


Jeg gleder meg til vi møtes til neste år, for da skal det sitte enda flere folkevalgte i denne salen!


For det andre er det i dette valget vi legger grunnlaget for valgseieren i 2017.

Budsjettet som ble lagt frem i høst var et tydelig blått budsjett uten grønnskjær og med svak sosial profil. Jeg ønsker meg en regjering som legger frem et blågrønt budsjett og som gir mer til de som trenger det mest. Skal vi få til det trenger vi et sterkere Vestre. Først steg på veien er valget om ett år. Jeg er klar, og jeg er optimist for det er liberalere som gjør forskjellen og sammen skal vi vinne valget.