Likeverdig økonomi for heimevernssoldaten

Oppdatert: 4. okt. 2018

Uttalelse vedtatt av Sentralstyret 22. februar 2015 - utgått


Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret

I dag opplever vernepliktige en urimelig økonomisk forskjellsbehandling under tjenesten i Heimevernet. Dette er basert på den enkeltes arbeidssted og familiestatus. Unge Venstres politiske plattform fastslår at vi ønsker å avvikle førstegangstjenesten, og som en følge av det også avvikle heimevernstjenesten. Likevel er det nødvendig å gjøre endringer så lenge plikttjenesten likevel blir praktisert.


Verneplikten i dag gjør at staten kan pålegge norske statsborgere til sammen 19 måneders tjeneste for landets forsvar. I praksis gjelder dette om lag en sjettedel av hvert årskull. De fleste av disse er motivert og ønsker å gjennomføre en 12 måneders førstegangstjeneste, men få tenker på at dette også innbærer at Forsvaret, frem til man fyller 44 år, kan bruke de resterende syv månedene til heimevernstjeneste. De økonomiske vilkårene under heimevernstjenesten avhenger av flere forhold som gradnivå, familiesituasjon og ansettelsesforhold. De største forskjellene handler om soldaten er til vanlig er ansatt i det private eller det offentlige. Ansatte i det offentlige vil beholde sin vanlige lønn dersom øvelsen varer mindre i enn syv dager, noe i praksis øvelsene alltid er. For ansatte i private bedrifter, eller selvstendig næringsdrivende er situasjonen en annen. I det private er det opp til arbeidsgiver om bedriften skal utbetale lønn for dagene man er på øvelse.


Dette er problematisk for ansatte i små bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Øvelsen vil kunne føre til økonomiske tap både for bedriften og for den enkelte. Det finnes muligheter for å søke om støtte dersom øvelsen vil ha for store konsekvenser, eller om arbeidsgiver ikke betaler ut lønn. Familieforhold og sivilstatus er også med på å bestemme hva en soldat får utbetalt. Dersom man er gift, samboer eller har barn får man ekstra støtte. For å kunne motta dette må søknad sendes inn i etterkant av øvelsen. Dette gir uforutsigbarhet for den enkelte, og krever at man setter seg inn i hvilke støtteordninger som finnes. Med dagens satser er det likevel vanskelig, selv med de økonomiske tilleggene, å  kompensere for tap av lønn. De vernepliktige på heimevernøvelse utfører alle en like stor plikt for staten, og den økonomiske forskjellsbehandlingen i dag må opphøre. Det vil være uheldig å pålegge arbeidsgivere i det private næringsliv å betale ut full lønn under heimevernsøvelser, da dette spesielt vil gå ut over små, nyoppstartede bedrifter, og selvstendig næringsdrivende.


Heimevernstjeneste er noe som utføres for staten, og bør derfor også finansieres av staten. Den enkelte skal i utgangspunktet ikke tape økonomisk på å måtte gjennomføre plikttjenesten. Unge Venstre mener derfor at inntekten under heimevernstjeneste bør være en permisjonsordning tilknyttet folketrygden. Beløpet skal beregnes på grunnlag av pensjonsgivende årsinntekt, men kan ikke overstige seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette vil være en svært kostbar løsning, men så lenge staten pålegger enkeltpersoner en slik samfunnsplikt må det som et minimum eksistere en likeverdig økonomisk kompensasjon.