Nei til dumping av gruveavfall i sjø - ja til avgift på gruveavfall

Vedtatt av landsmøtet 23.10.16


I starten av september møttes International Union for Conservation of Nature (IUCN), som er det internasjonale rådgivningsorganet for miljøvern, for å meisle ut retningslinjer for internasjonalt miljøvern de fire neste årene. På agendaen var blant annet en resolusjon om marin dumping av gruveavfall, hvor Norge, representert ved Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet, sammen med Tyrkia, var det eneste av de 53 representerte landene som stemte mot resolusjonen om et internasjonalt forbud. Forslaget gikk likevel gjennom, men er ikke juridisk bindende. Norge fortsetter dermed å være et av fem land i verden som tillater dumping av avfall i sjø.


All gruvedrift skaper store avfallsmengder, men hvordan avfallet brukes er svært forskjellig fra prosjekt til prosjekt. Gruvedumping er den billigste løsningen for å bli kvitt avfall, men kan potensielt ha store negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Blant annet er flere rødlistede arter kartlagt i Førdefjorden av Havforskningsinstituttet, Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, og det er stor usikkerhet om spredningen av bla. tungmetaller fra avfallet. I både Førdefjorden og Repparfjorden utgjør potensielt gruvedeponi en stor trussel for eksisterende næringer, og den samfunnsøkonomiske nytten er svært usikker og kan være negativ avhengig av de sterkt svingende mineralprisene. Det bør derfor innføres en avfall på gruveavfall etter polsk modell, som praksis vil gjøre alternative bruksområder mer lønnsomme, i kombinasjon med et totalforbud mot gruvedumping i Norge. Føre-var-prinsippet bør legges til grunn for all gruvedrift.


En rapport fra Vista Analyse, bestilt av Sametinget, belyser de mange usikkerhetsmomentene ved en tillatelse til gruvedeponi i Repparfjorden. Tiltaket medfører direkte ulemper for både samisk kultur og samfunn. Samene har en grunnlovsfestet rett til beskyttelse mot inngrep som sterkt truer eller ødelegger livsgrunnlaget for samisk kultur i et bestemt område. Det er allerede stort press på mange av kalvings- og beiteområdene, gjennom hyttebygging og kraftlinjeføring. FNs spesialutsending for urfolks rettigheter har også kritisert Norge for at samiske rettighetene ikke blir ivaretatt godt nok, spesielt når de kommer i konflikt med utvinning av naturressurser.


Unge Venstre er positive til å utvinne en stor andel av mineralressursene, men det må settes strenge krav til at driften skjer på en forsvarlig og bærekraftig måte, og at en stor andel av gruveavfallet må gjenbrukes. Gruvedrift kan heller ikke komme i veien for mer lønnsomme næringer, som oppdrett og fiskeri, eller forverre levevilkårene for samene. Det er behov for en felles skandinavisk utredning for å måle den totale belastningen i samiske områder.


Unge Venstre mener at:

  • Norge må innføre et forbud mot gruvedumping.

  • Det må innføres en avgift på gruveavfall etter polsk modell.

  • Dagens skattenivå på mineralutvinning bør gjennomgås

  • Norge må ta initiativ til en felles skandinavisk utredning for å kartlegge den samlede belastningen på beiteområdene til den samiske befolkningen

  • At føre-var-prinsippet bør legges til grunn der den samfunnsøkonomiske nytten er usikker