Norge må vise lederskap i kampen mot plast i havet

Vedtatt av landsstyret 17.06.18


Hvert eneste minutt havner hele 15 tonn med plast i havet ifølge verdens økonomiske forum (WEF). Plast kan resirkuleres, men alt for store mengde havner i naturen og forsøpler havet. Dessuten har plastproduksjon doblet seg flere ganger bare i løpet av de siste tiårene: fra 15 millioner tonn i 1964 til 311 tonn i 2014. Strender fulle av plast ødelegger for lokalbefolkning og turisme over hele verden, men ikke minst er det en trussel for artsmangfold og matforsyning. Fisk og annet liv i havet, i tillegg til fugler, får i seg nedbrutt mikroplast eller spiser plast fordi de forveksler det med mat, og blir dermed alvorlig syke eller dør. Dersom plastproduksjonen og forbruket av plast fortsetter slik det har vært til nå, vil vi risikere å miste livsgrunnlaget vårt. I Norge vil den økte mengden mikroplast true fiskeri- og havbruksnæringen. Det er nødt til å gjennomføres både lokale og internasjonale tiltak for å snu den ødeleggende trenden, og Norge må ha aktiv rolle.

FNs miljøforsamling vedtok i fjor en nullvisjon mot å tilføre plast i havet. Til nå er det likevel ingen land eller byer som har fulgt opp vedtaket. Norge har kommet et stykke på veien med økonomiske tilskuddsordninger til forebygging og opprydding av marin forsøpling, inkludert FNs miljøprograms arbeid. Det gjøres en stor innsats for å rydde strender, men det hjelper likevel lite å bare rydde unna plast hvis forbruket fortsetter slik som det gjør. Ved å stimulere til økt bruk av bioplast og resirkulert plast kan man bidra til å redusere forbruket. I tillegg bør arbeidet med å fase ut de mest miljøskadelige produktene, som tynne plastposer og kroppspleieprodukter med mikroplast, intensiveres.


Håndtering av avfall er også et stort problem. I store deler av verden kastes stort sett alt av avfall i elver. For å forhindre dette bør Norge og andre i-land være aktive bidragsytere ved å gi støtte til bedre avfallshåndtering i utviklingsland. På hjemmebane bør Norge ha som mål å fase ut engangsplast. Det bør også lages flere pante- og returordninger for varer og emballasje slik at flere forbrukere blir med på gjenvinne avfall - gjerne i samarbeid med andre nordiske land. Å utvikle sirkulærøkonomi er helt nødvendig for å redusere produksjon av ny plast og samtidig gjøre avfall til ressurser i andre prosesser. Dette i kombinasjon med økt satsing på å ta opp eksisterende plastavfall i havet vil bidra til at plast kan resirkuleres, gjenvinnes og til slutt energigjenvinnes.


Unge Venstre vil:

● Forby engangsplast innen 2020 til fordel for nedbrytbar bioplast og andre nedbrytbare og miljøvennlige alternativer.

● Øke flaskepanten, og innføre flere pante- og returordninger for varer og emballasje

● Gi mer støtte til utviklingsland for å bedre avfallshåndteringen.

● Intensivere utfasingen av mikroplast i kroppspleieprodukter.

● Fase ut bruken av gummigranulat.

● Begrense mengde produkter av herdeplast når det er andre tilgjengelige alternativer.