På tide med en norsk rettshjelpsreform

Oppdatert: 4. okt. 2018

Uttalelse vedtatt av Sentralstyret 28.02.16 - utgått


Samfunnet vårt blir stadig mer rettsliggjort. Det juridiske landskapet er svært komplekst, og det blir vanskeligere for enkeltmenneskene å forstå sin juridiske situasjon. Mange kan søke hjelp hos advokat, men langt fra alle har ressurser til å betale for hjelp. Derfor har vi en offentlig rettshjelpsordning. Denne er ment å sikre at lovfestede rettigheter er tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk og sosial status. Dagens ordning når imidlertid ikke ut til alle som trenger det. Unge Venstre mener det er på høy tid å reformere rettshjelpsordningen.


Rettshjelpsordningen har de siste årene mottatt internasjonal kritikk. Både FNs menneskerettskomité og FNs torturkomité har kritisert den norske ordningen for ikke å nå tilstrekkelig ut til de som trenger det. I avgjørelsen Agalar v. Norway kritiserte Den europeiske menneskerettighetsdomstolen Norge for å avskjære den reelle tilgangen til domstolene ved å avslå en søknad om fri sakførsel.


Rettshjelp er et grunnleggende velferdsgode som skal være tilgjengelig for alle. Som et resultat av rettshjelpsmeldingen i 2009 ble det i perioden 2010-2012 gjennomført en prøveordning med en førstelinjetjeneste for rettshjelp, nettopp for å øke tilgjengeligheten. Prøveordningen ble evaluert og ga svært gode resultater. Blant annet var ordningen både kostnadseffektiv og konfliktdempende. Det viser også erfaringer fra Finland, hvor de har en permanent førstelinjetjeneste med svært gode resultater. Faktisk yter de mer rettshjelp på et mindre budsjett enn det vi har i Norge. At prøveordningen ikke er fulgt opp er derfor uforståelig.


Som enslig må du tjene mindre enn 246 000 kroner i året for å ha krav på rettshjelp, mens et par må tjene mindre enn 369 000 kroner. For å øke tilgjengeligheten og imøtegå den internasjonale kritikken bør det gjøres noe med de økonomiske grensene. Inntekts- og formuesgrensene for å kvalifisere til fri rettshjelp har ikke vært justert siden 2009, og må derfor økes for å følge med kostnadsveksten ellers i samfunnet.


Hvordan inntekten beregnes er avgjørende for om man kvalifiserer til fri rettshjelp. Det er problematisk at det ikke gjøres fradrag for gjeld eller forsørgerbyrde. Dette er nødvendig for å få et riktig bilde av den enkeltes situasjon, og sikre hjelp til de som faktisk trenger det.


Det er ikke bare inntektsgrensene som avgjør hvilke saker som dekkes av rettshjelpsordningen. Saken må falle inn under et av områdene som dekkes av loven. I dag er svært få saksområder omfattet av ordningen. Erfaringer fra Juss-Buss og de andre rettshjelptiltakene viser at det er et stort udekket behov for rettshjelp utenfor lovens dekningsområde. Juss-Buss alene behandlet i fjor 5211 enkeltsaker, og i ingen av disse sakene var klienten dekket av rettshjelpsordningen. Alle sakene omhandlet tematikk av grunnleggende betydning for enkeltindividene. At det finnes rettshjelptiltak som Gatejuristen, Jurk og Juss-Buss viser at den offentlige ordningen ikke er god nok. Det bør gjøres en gjennomgang av lovens dekningsområder med formål å utvide rettshjelpsordningen til å omfatte områdene hvor behovet er størst.


Unge Venstre vil: • Innføre en førstelinjetjeneste i rettshjelpsordningen • Øke inntektsgrensen for å sikre at flere kvalifiserer til fri rettshjelp • At det skal gjøres fradrag for gjelds- og forsørgerbyrde ved beregning av inntekt for å kvalifisere til fri rettshjelp • Gjennomgå rettshjelpsordningens dekningsområder med formål om å utvide denne til også å omfatte eksempelvis problemstillinger innenfor straffegjennomføringsrett, utlendingsrett, arbeidsrett og husleierett