Politisk melding 2019 fra klima- og miljøutvalget



Introduksjon

Klima- og miljøutvalget har i løpet av 2019 jobbet med naturvern. I Norge er mange dyrearter truet, og mange av disse står i fare for utryddelse fordi de mister sine naturlige habitat. Unge Venstre ønsker å bevare det biologiske mangfoldet vi har i landet i dag, og mener derfor at vi må ta vare på naturen. I denne politiske meldinga vil vi ta for oss noen viktige områder innenfor naturvern: vindmøller, fjellnatur, skog og kulturlandskap, og havet. I meldinga vil vi også sette fokus på hvordan situasjon er i dag, og hva som kan gjøres videre.


1. Vindmøller

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har valgt 13 områder de mener er best egnet for vindkraft i Norge. Mange ønsker heller vindmøller ute på havet. Norge skal bli Europas grønne batteri og er det landet med best forutsetning for å kunne produsere vindkraft. De 13 områdene som var pekt ut var valgt ut av 43 områder basert på en rekke kriterier som omhandler alt fra naturvern til samiske bestander. I de 13 områdene bør man helst bygge vindmøller i nærheten av fremtidig infrastruktur for å skåne naturen, ved at man bruker eksisterende anleggsveier. NVE sin utredning ble for kort tid siden forkastet av regjeringen, fordi det viste seg å være utrolig mye mer motstand enn man hadde forutsett.


Likevel, til tross for motstanden mot vindmøller, så bygges det vindmøller som aldri før. I 2017 produserte vindmøllene i Norge 2,9 GWH noe som tilsvarer 1,9 % av all produksjon av strøm i Norge. I 1993 var andelen på 0,06 promille. Noe av grunnen til det kan være at produksjonskostnadene har rast, slik at vindkraft nå er blant de billigste energikildene. Vindmøller på land er også den energikilden som slipper ut minst i løpet av livsløpet. En av hovedgrunnene til at man bygger vindkraft i Norge er at man ser det er etterspørsel etter det i Europa og det kan være lønnsomt.


Vindmøller til havs er noe som bør satses på. Enova har satset mye på havvind og man ser at det er mye mindre interessekonflikter på dette feltet. På sikt bør industrien, som andre industrier, klare seg uten subsidier. Per dags dato koster det mer enn dobbelt så mye å ha vindmøller på havet enn på land. Hvis man ønsker vindkraft til havs, er det derfor helt nødvendig å ha en form for subsidiering eller støtteordning, helt frem til det blir lønnsomt. Mye av teknologien og kompetansen som brukes i forbindelse med vindkraft til havs brukes allerede i offshoreindustrien, og man bør se det i sammenheng med en eventuell utfasing av oljeindustrien.


Noe av kritikken som har kommet mot vindmøller omhandler at kommunene på sikt tjener vesentlig mindre på det enn på vannkraft. Unge Venstre bør derfor vurdere om man vil ha samme type skatteordning for vindkraft som det er for vannkraft i dag. På den måten får kommunene et incentiv som også kan roe ned protestene, slik at man i større grad får bygget vindkraft på land.

Vindmøller både til havs og på land er viktig for at resten av Europa skal kunne bytte over til ren energi. Det er mange med motstridende interesser, likevel bør Unge Venstre være positiv til vindmøller, både til havs og på land.


Unge Venstre vil at:

  • Det skal bli flere vindmøller i Norge

  • Kommunene bør få incentiver til å godta vindmøller på hav

  • Staten fortsetter med støtten til vindkraft til havs

  • Man ser på andre og mer langsiktige støtteordninger for vindkraft til havs


2. Fjell

I Norge er omtrent 30 prosent av fastlandet fjell, og hjemmet til plante- og dyrearter som gjennom tusener av år har tilpasset seg de ekstreme forholdene i høyden. Vind, is og store temperaturforskjeller er blant forholdene som gjør livsbetingelsene til dyr og planter som lever i fjellområdene så ekstreme. De spesielle tilpasningene til artene som lever på fjellet gjør dem veldig sårbare for ytre påvirkninger.


Artene på fjellet, både planter og dyr, er utrolig hardføre. At de har tilpasset seg det tøffe klimaet, gjør dem likevel ikke tilpasningsdyktige. Tvert imot. Disse artene har gjennom tusenvis av år utviklet seg til å takle dette spesielle klimaet, og bare dette. Små endringer i økosystemet kan være katastrofale.

Klimaendringer spiller en stor rolle i framtiden for artsmangfoldet på fjellet. Temperaturøkningen er en trussel for dyrene og planteartene som har tilpasset seg det kalde klimaet i høyden. Vi har allerede nådd grensen for hva artene kan tåle. Mange planter og dyr som er avhengige av fjellnaturen regnes som truede, slik som sanglerka og plantearten issoleie, mens andre står allerede i fare for å dø ut, slik som fjellreven.


Høyfjellet i Sør-Norge og de alpine områdene i Nord-Norge er viktige områder for forholdsvis villrein og tamrein. Reinen er det hjortedyret som krever størst beiteareal og er utrolig sensitiv for infrastruktur. Allerede har utbygging av områder på fjellet splittet opp mange villreinområder.

Villreinen er veldig sky, og mye menneskelig aktivitet kan ha stor innvirkning på reinen. Vindmølleparker, kraftlinjer til og fra anleggene, hyttestrøk og mye brukte turløyper er eksempler på områder reinen vil skygge unna. I verste fall kan dette stenge den ute fra beiteområder den tidligere har kunne utnytte.


Hvis villreinen blir for mye forstyrret, kan det få konsekvenser for reinens helse. Det kan blant annet gå ut over hvor mye den klarer å beite i løpet av sommeren og redusere livskvaliteten dens. Uten tilstrekkelig med fettreserver, kan det blir vanskelig å overleve vinteren og reprodusere.

Så langt det lar seg gjøre bør en unngå å gripe inn i naturen på fjellet. Tuneller gjennom fjellene i stedet for over dem er et tiltak, og eventuelle vindmølleparker kan ikke bygges i områder hvor det negativt kan gå ut over sårbare arter. Menneskelig ferdsel på fjellet samt utbygging av nye hyttefelt må begrenses i områder med mye villrein.


For å oppsummere, er det avgjørende for artene på fjellet at temperaturen på jorda ikke fortsetter å stige. Global oppvarming utgjør en alvorlig trussel mot mange av de spesielle artene. Det gjør også utbygging og menneskelig ferdsel. Vi er nødt til å unngå å gripe inn i naturen der vi kan unngå det, og menneskelig aktivitet, slik som turgåing, må begrenses i utsatte områder.


Unge Venstre vil:

  • begrense unødvendige inngrep i naturen på fjellet.

  • verne et tilstrekkelig utvalg fjellområder som er habitat til truede og utsatte arter.

  • ikke tillate utbygging av hyttefelt, vei eller industri i fjellområder hvor det kan forstyrre truede og utsatte dyrearter.

  • begrense menneskelig ferdsel i fjellområder hvor det kan forstyrre dyrelivet.


3. Skog og kulturlandskap

3.1 Vern av skog

Skal vi bevare mangfoldet av planter, sopp, insekter, dyr og fisk må vi også verne leveområdene deres. Flesteparten av de truede artene i Norge bor i skogen. I årtier har vi hogd ned våre blandingsskoger og erstattet dem med ensartede granskoger. Bare 3,1% av den produktive skogen i Norge er vernet. Ca. 1,2% av den gjenværende skogen er eldre enn 120 år (urskog). Skogforskere har konkludert med at 10% av den mest verdifulle skogen må vernes dersom vi skal klare å forhindre tap av arter i skogene våre.


Sitkagran ble innført i Norge i den såkalte skogreisningperioden mellom 1950 og 1980. På grunn av dens unike egenskap til å trives i de fleste miljøer, egner den seg svært godt til skogbruk på kysten. Sitkagran ligner på vår egen gran, men vokser dobbelt så raskt og binder mer karbon enn vanlig gran. Problemet er at den sprer seg veldig fort og har stort potensiale til å skade naturmangfoldet. Sitkagran er i dag svartelistet, men med en søknadsprosess til fylkesmannen kan man fortsatt plante sitka i dag. Med tanke på skadepotensialet og alle ressurser som brukes i dag på å nettopp fjerne sitkagran fra sårbare områder, som kystlynghei på vestlands og trøndelagskysten bør dette forbys før man vet helt sikkert hvordan den sprer seg og etablerer seg i ulike naturtyper og landskap.


Skogen vår er en stor verdi i form av byggematriell og oppvarming. Vi bør i større grad bygge hus laget av tre som lagrer karbon i all sin levetid mens nye trær kan vokse opp der de ble hugget ned. Vi må dermed finne en god balanse mellom bruk og vern, som er hensiktsmessig. Når vi verner skog, må områdene være sammenhengende og store nok til at man kan bevare natur og dyremangfoldet. Vern bør i hovedsak skje i samarbeid med grunneier, dette for å unngå konflikt og gi en sikrere verning.


Unge Venstre vil:

  • Ha vern av minst 10% av all produktiv skog, tilsvarende forskernes anbefalinger.

  • Forby planting av sitkagran

  • Finne gode løsninger mellom bruk og vern.

  • I større grad legge til rette for bruk av tre i byggeprosjekter

  • Verne sammenhengende store områder for å opprettholde biologisk mangfold.


3.2 Vern av kulturlandskap

I tusener av år har mennesket nyttegjort og formet landskapet rundt seg. Jord og skogbruk har formet nye landskap som har blitt til unike økosystemer. Disse kaller vi kulturlandskap.


Endringer i kulturlandskapet skyldes først og fremst at jordbruket har forandret seg svært rask de siste 50-100 årene. I Norge har vi mange forskjellige typer kulturlandskap fra slåtte- og beiteeng, lauveng, beiteskog til høstingsskog. 24% av alle truede arter i Norge er knyttet til kulturmark. Derfor er det viktig at vi gir tilskudd til beite og verner kulturlandskap fra menneskelige inngrep.


Geita spiser nesten alt og kan brukes på de spinkleste utmarksbeiter som gjør den svært godt egnet til rydding av gjengrodd kulturlandskap; dette benyttes nå i flere land, men i Norge er det svært dårlig lagt til rette med tanke på tilskudd og utnytting av hele dyret. Selv om geita er en viktig matressurs i store deler av verden, blir slaktet i stor grad kastet i Norge. Med den klimakrisen vi står over har vi ikke råd til å kaste mat. Vi bør dermed legge til rette for bruk av geiter til rydding av kulturlandskap og utnytting av geitekjøtt, så man kan rydde landskap og spise klimavennlig kjøtt samtidig.


Når vi skal verne kulturlandskap er det viktig at områdene er sammenhengende og store nok til at planter og dyr kan få utfolde seg naturlig. I dag må ofte matjord vike for byggeprosjekter og veier, som direkte strider mot rådene fra FN om å være i størst mulig grad selvforsynt.


Landbruket er en viktig del av karbonkretsløpet. FAO (Food and Agriculture organization of the United Nations) har anslått at hvis det internasjonale landbruket tar i bruk kjente karbonbindende landbrukspraksiser som å bygge opp mikrolivet i jorda (spesielt mykorrhiza), vekstskifte med eng, erstatte åpen åker med jorddekke osv, så er det gode muligheter for å binde tilstrekkelig med CO2 til å reversere klimaendringene. Ved å tilrettelegge for mer fotosyntese, kan karbon flyttes fra atmosfæren til ned i jorda. Men det forutsetter at jorda er rik på mikroorganismer. Å opprettholde kulturlandskap er bra for miljøet; åpne landskap har høyere albedoeffekt enn hvis det får gro igjen.


Unge Venstre vil:

  • Styrke tilskudd til beite på utmarksbeite og spesielt verdifulle kulturlandskap.

  • Legge til rette for bruk av geit til rydding av kulturlandskap.

  • Verne sammenhengende store områder for å opprettholde plante og dyreliv.

  • Styrke vern av matjord

  • Legge til rette for karbonbindende landbrukspraksis


4. Havet

Havet er en av Norges viktigste ressurser, og det er avgjørende for framtidige generasjoner at vi verner om havet og det biologiske mangfoldet. Der det er utfordringer er det også mange løsninger, og i dette underkapittelet skal vi se på hvilke løsninger Unge Venstre vil komme med for et rent hav med et rikt plante- og dyreliv.


4.1 Havets biologiske mangfold

Den viktigste grunnen til å sette søkelys på å verne om det biologiske mangfoldet i havet, er at mye av livet under havoverflaten ikke tåler menneskelige inngrep eller menneskeskapte klimaforandringer. I dag er fokuset stort på å utnytte de mange uoppdagede ressursene havet har å by på. For å kunne utnytte disse maritime ressursene i flere generasjoner fremover må vi verne sårbare havområder.

Vern av det biologiske mangfoldet i havet innebærer blant annet å slutte med havdeponi, drastiske kutt i petroleumsvirksomhet og vern mot fiske i spesielt utsatte områder. Dette er bare noen eksempler på tiltak som kan føre til et godt og langvarig vern av norsk fisk, sjøfugler og maritime planter og pattedyr.


Unge Venstre vil:

  • Verne sårbare havområder

  • Stoppe havdeponi

  • Sette en sluttdato på oljeboring


4.2 Plast i havet

Både mikroplast og større plastbiter gjør stor skade på det maritime dyre- og plantelivet. Hver dag kastes 22 000 tonn med plast i havet, og dette går ut over økosystemet i havet globalt. I Norge har det blitt gjort tiltak for å hindre plast i havet, men det er fortsatt mye mer vi kan gjøre.


En utvidet panteordning som omfatter andre typer plast enn bare flasker, som plastposer og annen resirkulerbar plast er viktig for å forhindre plast på avveie. Med dagens ordning er det mulig å resirkulere de fleste plastflasker, men om pantetilbudet blir mer omfattende vil mer plast resirkuleres.


Engangsplast og plast som er vanskelig å resirkulere bør avskaffes fullstendig. Kan det ikke resirkuleres blir det enten brent eller kastet, noe som er svært skadelig for miljøet. Den enorme produksjonen av engangsplast er også et miljøproblem som minskes om vi forbyr bruken av det.


Unge Venstre vil:

  • Utvide dagens panteordning

  • Avskaffe engangsplast


Kildehenvisning