Politisk melding fra Kunnskapspolitisk utvalg 2017/2018

Politisk melding fra Kunnskapspolitisk utvalg 2017/2018



1.0 Innledning og bruksanvisning

I denne politiske meldingen har vi valgt å fokusere på tre hovedtemaer som til sammen favner bredt når det gjelder skole- og utdanningspolitikk. Disse tre temaene danner også hovedinndelingen av dokumentet. Under hvert tema finnes tiltak som kan gjennomføres i større kommuner eller mindre kommuner, og på fylkesnivå. Enkelte tiltak som er utenfor kommunens myndighetsområde, går det an å søke staten om å få gjennomføre som prøveprosjekt/forsøksordning.


Meldingen er ment som et ressursdokument som kan brukes når man skal fronte ulike saker i lokalpolitikken frem mot neste års lokalvalg. Eksempelvis kan tiltakene som foreslås her fremmes som forslag i kommunestyret, brukes i programarbeid eller danne grunnlag for medieoppslag. Alt som står i meldingen kan klippes ut og brukes i leserinnlegg eller forslag til programpunkter. Dette er et av de få tilfellene der plagiat faktisk er tillatt.


Tips og triks:

  • Bruk aktuelle saker til å fronte politiske forslag. Dersom det er avisoppslag om helsefarlige skolebygg, benytt anledningen til å snakke om det fysiske læringsmiljøet. Skriv om narkorazziaer når det nettopp har vært avholdt en på den lokale skolen.

  • Front saker som angår skolen du selv går på, det gir troverdighet.

  • Gode kilder hvis du trenger tall og fakta til leserinnlegg eller debatter:

  • Ungdata - omfattende spørreundersøkelse for ungdom, om et bredt spekter av temaer, deriblant skole, helse og trivsel. Her kan man finne data for enkeltkommuner og -fylker i tillegg til tall for landet generelt. [ http://www.ungdata.no ]

  • Utdanningsdirektoratets hjemmesider - her finner man informasjon om hvilke bestemmelser og læreplaner som til enhver tid er gjeldende, slik at man kan brife med inngående kjennskap til det regelverket man er ute etter å endre eller benytte seg av. [ https://www.udir.no ]


2.0 Innledning til temaene

2.1 Et godt læringsmiljø

Alle elever har rett til et læringsmiljø som fremmer god helse, trivsel og læring. Skolen og personalet har ansvar for at du opplever at du ikke blir krenket av medelever eller lærer, at du får ytet ditt beste i undervisningen og at du føler deg trygg når du er på skoleområdet. Om ikke disse kravene blir oppfylt, kan konsekvensene være svekket mestringsfølelse og motivasjon. Derfor er det en viktig for Unge Venstre at vi tar vare på elevene i skolen gjennom god skolehelsetjeneste, dyktige lærere og et system som ser hver enkelt elev.


2.2 Yrkesfag for framtida

Fagarbeidere er kreftene bak Norge. Uten yrkesfaglært arbeidskraft stanser det norske arbeidslivet opp. Lenge har norsk yrkesfagsutdanning slitt med lavere status, nedprioritering på budsjettene og for dårlig undervisningsmateriale. I et liberalt samfunn er det viktig at alle har tilgang på god utdanning, uansett hvilken retning de velger. Alle skal ha muligheten til å finne og utvikle sitt talent, uavhengig av hva det er. Derfor er det viktig at også den yrkesfaglige utdanningen holder høy kvalitet og har samme status som andre utdanninger. Det skal ikke ha noe å si om du blir mester eller tar master. Utdanningen skal være like god uansett.


2.3 Frihet for eleven

Norsk skole er fremdeles preget av pugging og overflatelæring. Læreplanene er overfylte, og elever og lærere må haste gjennom pensum for å rekke alt. Dette gir lite frihet til å velge hva man ønsker å fordype seg i. Regjeringen har derfor satt i gang en fagfornyingsreform som skal sørge for at læreplanene blir slankere, slik at rommet for dybdelæring blir større. Arbeidet med denne reformen er en god mulighet til å gjennomføre tiltak på lokalt plan som vil gi mer frihet og variert læring for elevene. Norsk skole må følge samfunnsutviklingen, og lære elevene å jobbe digitalt, være kritiske og tenke kreativt.


3.0 ET GODT LÆRINGSMILJØ

3.1 Et godt læringsmiljø: politikk på kommunenivå

3.1.1 Helsesøstre og andre helsefaglige yrkesgrupper i skolen

Alt for mange elever i ungdomsskolen og videregående skole sliter med depressive symptomer eller andre problemer knyttet til psykisk helse (se http://www.ungdata.no/ Helse-og-trivsel/Psykiske-helseplager). For Unge Venstre er et av de viktigste svarene på dette styrking av helsesøstertilbudet. I tillegg til å bruke tid på elever med fysiske plager, skal helsesøster også ta seg av de som har det tøft psykisk og trenger noen å snakke med. Men på mange skoler er helsesøster kun til stede noen få dager i uken, slik at vedkommende enten ikke er til stede når elevene trenger hjelp, eller har for dårlig tid til å gi dem den hjelpen de trenger. Derfor mener vi at kommunene må ansette flere helsesøstre.


Ungdomsårene er en sårbar tid, hvor mange står i fare for å utvikle psykiske problemer. Mange unge kvier seg for å oppsøke lege og vet ikke hvilke hjelpetilbud som finnes. Lavterskeltilbud innenfor skolesystemet kan gjøre at ungdommer som er syke får hjelp tidligere, slik at psykiske plager ikke ødelegger for skolegang og fremtidsmuligheter. Både helsesøstre, skolepsykologer, skoleleger, sosialrådgivere og andre yrkesgrupper bør inngå i slike tilbud, for å skape en fullverdig skolehelsetjeneste. Derfor trenger vi flere mennesker fra disse yrkesgruppene inn i skolen.


Tiltak i din kommune:

  • Ansette flere helsesøstre

  • Helsesøstre bør i tillegg til tilstrekkelig kontortid, ha mulighet til å drive oppsøkende arbeid og informasjonsarbeid i klassene

  • På dette punktet er det lov å arrestere andre partier som sier mye bra om skolehelsetjenesten, men som ikke prioriterer det økonomisk. Finn tall på, eller spør de som sitter i kommunestyret for Venstre, hvordan de ulike partiene har prioritert skolehelsetjenesten de siste årene. Arbeiderpartiet sitter for eksempel i posisjon i mange kommuner, men prioriterer sjeldent midler til helsesøstre.

  • Ansette flere skolepsykologer, eller innføre forsøksordning med skolepsykolog dersom det ikke finnes på noen av skolene i kommunen

  • Sørge for at kommunen har lett tilgjengelig informasjon om hvordan foreldre og unge kan ta problemer med skolemiljøet, for eksempel mobbesaker, videre, dersom de mener prosessen i skolen har stoppet opp


3.1.2 Seksualundervisning

I dagens samfunn er mange underholdnings- og kulturuttrykk seksualisert, og på internett kan barn og unge få tilgang til pornografisk materiale på noen få tastetrykk. Samtidig florerer det av historier om seksuelle overtramp og grenser som ikke blir respektert. I en slik virkelighet er det nødvendig at barn og unge allerede fra ung alder lærer holdninger som gjør dem i stand til å ha et sunt forhold til egen kropp og seksualitet, og til egne og andres grenser. I tillegg bør seksualundervisningen reflektere de siste tiårenes økte aksept for og anerkjennelse av ulike kjønnsidentiteter og seksuelle preferanser og legninger. Gjennom god og relevant seksualundervisning har vi mulighet til å forebygge psykiske plager og uønskede seksuelle opplevelser.


Tiltak i din kommune:

  • Involvere flere yrkesgrupper med spesialkompetanse på feltet i seksualundervisningen: helsesøster, psykolog, medisinstudenter (MSO - Medisinernes Seksualopplysning)

  • Holdningskampanjer om temaer som grensesetting, gråsoner, samtykke, sexpress, kropp og utseende, porno, seksualitet, LHBT+ og fotosyntesen

  • Tilby videreutdanning/kursing for lærere


3.1.3 Langåpne skolebibliotek

For noen elever kan det være en utfordring at de verken får arbeidsro eller hjelp til skolearbeidet hjemme. Dette fører til at elevene blir dårligere forberedt til undervisningen og til at sosiale og faglige forskjeller forsterkes, fordi det ofte er foreldre med lav utdannelse som har minst anledning til å hjelpe barna sine med leksene. Det kan derfor være aktuelt å se på muligheten for å ha langåpne skolebiblioteker der elevene kan jobbe med skolearbeid og ha tilgang på læringsressurser og digitale verktøy, også utenom den vanlige skoletiden.

Tiltak i din kommune:

Forsøksordning med langåpne skolebiblioteker én eller flere dager i uken


Motstand mot autoritære forslag

Hvis noen i kommunen din kommer med et forslag med autoritært preg, eller kommunen allerede fører en slik politikk, kan det være en god mulighet til å markere seg som det liberale alternativet. Her er noen eksempler:


Narkorazziaer: Narkorazziaer er en praksis der politiet dukker uanmeldt opp på skoler med narkotikahunder og søker etter rusmidler. Det skjer hovedsakelig på videregående skoler, men de kan også finne på å dukke opp på ungdomsskoler. Dette er en praksis som strider mot viktige liberale prinsipper. Skolen skal være et sted hvor elevene kan føle seg trygge, og alle elever har rett til at deres personvern ivaretas. Narkorazziaer bryter med begge disse hensynene. Praksisen innebærer en mistenkeliggjøring av alle elevene på skolen, uansett om de har gjort noe galt eller ikke.

I tillegg er narkorazziaer en lite hensiktsmessig måte å få bukt med rusproblemer blant ungdom på. Ungdommer som blir tatt for å besitte narkotika gjennom slike razziaer er ofte allerede utsatt for utenforskap og stigmatisering, og å bli utpekt av politiet foran medelever kan forverre situasjonen. Narkorazziaer er også skadelig for ungdommenes tillit til politiet og skoleledelsen.

Dette betyr selvsagt ikke at skolen skal være et “fristed for narkotika”. I stedet for den negative praksisen med narkorazziaer, mener Unge Venstre at politiet må drive forebyggende arbeid på mer konstruktive måter, og møte ungdom med forståelse.


Kameraovervåkning av elever (eller lignende forslag): I noen kommuner, hovedsakelig i de store byene, kan det komme forslag om overvåkning av elever på skolen eller i skolegården. Dette er en god mulighet til å sette ned foten, og argumentere for elevenes rett til personvern. Argumentene imot overvåkning er i stor grad de samme som for narkorazziaer. Det skaper en mistenkeliggjøring av elevene, og bryter med deres rett til å føle seg trygge på skolen. Hvis forslaget kommer i forbindelse med bråk eller kriminalitet blant elever på en eller flere skoler i kommunen, er dette også en god mulighet til å snakke om alternative løsninger på slike utfordringer.


Mobilforbud: Dukker det opp forslag om mobilforbud (eller varianter av det) i kommunen, kan en god argumentasjon være at et slikt forbud ikke automatisk løser de problemene man ønsker å ta tak i. Mobilforbud er ikke en “quick fix” på for eksempel digital mobbing og forstyrring av undervisningen. I stedet for et forbud kan skolene bli flinkere til å bygge undervisningen rundt mobilen, ikke på tross av den. Mobilen er et verktøy som alle andre verktøy. Problemet er at man må lære seg å bruke det riktig. Elevene trenger erfaringer med dette fra skolen for å klare seg i det digitale samfunnet. I tillegg henger dette sammen med lærernes kompetanse. Mange av problemene som oppstår rundt mobilbruk på skolen vil bli mindre gjennom flere teknisk kompetente lærere. Økt satsing på kurs og videreutdanning er derfor relevant også her.


Til tross for disse argumentene er det ikke gitt at enhver form for regulering av mobilbruk i skolen er feil, men dette er noen synspunkter som du kan ta med inn i debatten hvis den oppstår der du bor.


3.1.5 Tiltak som er særlig aktuelle i mindre kommuner

  • Mobbing: Å flytte elever til en ny skole er ofte vanskelig på mindre steder, da man har færre skoler å velge mellom. I tillegg kan mobbingen forfølge eleven til den nye skolen dersom kommunen har så få innbyggere at de fleste kjenner hverandre. Derfor er det ekstra viktig å finne gode alternativer til skolebytte i småkommuner. Dette kan være en fin innfallsvinkel for å foreslå ulike tiltak mot mobbing der du bor.

  • Skolehelsetilbud: I små kommuner kan det være vanskelig å få den hjelpen du trenger, det er ikke alltid tilgang på helsesøster på skolen eller kommunepsykolog. Ofte er det lang venteliste for å få behandling hos BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) eller DPS (Distriktspsykiatrisk senter), og ikke alle elever kan vente så lenge på hjelpen de har rett på. Tilgang på fagpersoner innenfor disse områdene er viktig for å forebygge mobbing og psykiske plager hos elever. Eksempler på tiltak som er ekstra aktuelt i små kommuner er derfor:

  • Jobbe på tvers av kommunegrenser for å kunne tilby skolepsykolog

  • Tilby tilrettelegging for elever som ønsker å ta imot psykologhjelp eller lignende i en annen kommune gjennom fritt behandlingsvalg

  • Fritidstilbud: I mindre kommuner med færre steder for ungdom å tilbringe fritiden sin, kan det være ekstra aktuelt å skape et sosialt miljø gjennom aktiviteter i skolens lokaler etter skoletid. Et godt tiltak kan derfor være å oppfordre skolene til å opprette et fritidstilbud for elevene, for eksempel i form av fritidsklubb der elevene kan drive med idrett, spill, data, kjøpe seg billig mat og tilbringe tid sammen etter skolen. Det kan også være aktuelt å tilby skolene økonomisk støtte til dette formålet.

    3.2 Et godt læringsmiljø: politikk på fylkeskommunalt nivå

    3.2.1 Helsesøstre og andre helsefaglige yrkesgrupper i skolen

Alt for mange elever i videregående skole sliter med depressive symptomer eller andre problemer knyttet til psykisk helse (se http://www.ungdata.no/Helse-og-trivsel/Psykiske-helseplager). For Unge Venstre er et av de viktigste svarene på dette styrking av helsesøstertilbudet. I tillegg til å bruke tid på elever med fysiske plager, skal helsesøster også ta seg av de som har det tøft psykisk og trenger noen å snakke med. Men på mange skoler er helsesøster kun til stede noen få dager i uken, slik at vedkommende enten ikke er til stede når elevene trenger hjelp, eller har for dårlig tid til å gi dem den hjelpen de trenger. Derfor mener vi at kommunene må ansette flere helsesøstre.


Ungdomsårene er en sårbar tid, hvor mange står i fare for å utvikle psykiske problemer. Mange unge kvier seg for å oppsøke lege og vet ikke hvilke hjelpetilbud som finnes. Lavterskeltilbud innenfor skolesystemet kan gjøre at ungdommer som er syke får hjelp tidligere, slik at psykiske plager ikke ødelegger for skolegang og fremtidsmuligheter. Både helsesøstre, skolepsykologer, skoleleger, sosialrådgivere og andre yrkesgrupper bør inngå i slike tilbud, for å skape en fullverdig skolehelsetjeneste. Derfor trenger vi flere mennesker fra disse yrkesgruppene inn i skolen.


Tiltak i din fylkeskommune:

  • Ansette flere helsesøstre

  • Helsesøstre bør i tillegg til tilstrekkelig kontortid, ha mulighet til å drive oppsøkende arbeid og informasjonsarbeid i klassene

  • På dette punktet er det lov å arrestere andre partier som sier mye bra om skolehelsetjenesten, men som ikke prioriterer det økonomisk. Finn tall på, eller spør de som sitter på fylkestinget for Venstre, hvordan de ulike partiene har prioritert skolehelsetjenesten de siste årene. Arbeiderpartiet sitter for eksempel i posisjon i mange fylkeskommuner, men prioriterer sjeldent midler til helsesøstre.

  • Ansette flere skolepsykologer, eller innføre forsøksordning med skolepsykolog dersom det ikke finnes på noen av skolene i fylkeskommunen

  • Sørge for at fylkeskommunen har lett tilgjengelig informasjon om hvordan foreldre og unge kan ta problemer med skolemiljøet, for eksempel mobbesaker, videre, dersom de mener prosessen i skolen har stoppet opp

  • Bedre samarbeidet mellom PPT og de videregående skolene i fylkeskommunen (se http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/pp-tjenesten/ hva-gjor-pp-tjenesten/)


    3.2.2 Seksualundervisning

I dag får elevene seksualundervisning på barneskolen og ungdomsskolen, men ikke i videregående skole. Årene på videregående er den perioden elevene passerer eller nettopp har passert den seksuelle lavalder, og mange begynner å feste, drikke alkohol og forberede seg til russetiden. Alt dette kan bidra til at det oppstår uheldige situasjoner knyttet til sex, grenser og samtykke. Derfor er det viktig at vi også på videregående fortsetter arbeidet med å skape gode holdninger rundt disse temaene.


Tiltak i din fylkeskommune:

  • Innføre seksualundervisning i videregående skole, med særlig vekt på samtykke og gråsoner der alkohol eller andre rusmidler er involvert, for eksempel gjennom at skolene inviterer relevante eksterne til å holde noen timer om temaet

  • Bidra med finansiering til skoler som ønsker å gjennomføre dette


    3.2.3 Langåpne skolebibliotek

For noen elever kan det være en utfordring at de verken får arbeidsro eller hjelp til skolearbeidet hjemme. Dette fører til at elevene blir dårligere forberedt til undervisningen og til at sosiale og faglige forskjeller forsterkes, fordi det ofte er foreldre med lav utdannelse som har minst anledning til å hjelpe barna sine med leksene. Det kan derfor være aktuelt å se på muligheten for å ha langåpne skolebiblioteker der elevene kan jobbe med skolearbeid og ha tilgang på læringsressurser og digitale verktøy, også utenom den vanlige skoletiden.


Tiltak i din fylkeskommune:

  • Innføre forsøksordning med langåpne skolebiblioteker én eller flere dager i uken


    3.2.4 Motstand mot autoritære forslag

Hvis noen i fylkeskommunen din kommer med et forslag med autoritært preg, eller kommunen allerede fører en slik politikk, kan det være en god mulighet til å markere seg som det liberale alternativet. Her er noen eksempler:


  • Narkorazziaer: Narkorazziaer er en praksis der politiet dukker uanmeldt opp på skoler med narkotikahunder og søker etter rusmidler. Det skjer hovedsakelig på videregående skoler, men de kan også finne på å dukke opp på ungdomsskoler. Dette er en praksis som strider mot viktige liberale prinsipper. Skolen skal være et sted hvor elevene kan føle seg trygge, og alle elever har rett til at deres personvern ivaretas. Narkorazziaer bryter med begge disse hensynene. Praksisen innebærer en mistenkeliggjøring av alle elevene på skolen, uansett om de har gjort noe galt eller ikke.

  • I tillegg er narkorazziaer en lite hensiktsmessig måte å få bukt med rusproblemer blant ungdom på. Ungdommer som blir tatt for å besitte narkotika gjennom slike razziaer er ofte allerede utsatt for utenforskap og stigmatisering, og å bli utpekt av politiet foran medelever kan forverre situasjonen. Narkorazziaer er også skadelig for ungdommenes tillit til politiet og skoleledelsen.

  • Dette betyr selvsagt ikke at skolen skal være et “fristed for narkotika”. I stedet for den negative praksisen med narkorazziaer, mener Unge Venstre at politiet må drive forebyggende arbeid på mer konstruktive måter, og møte ungdom med forståelse.

  • Kameraovervåkning (eller lignende forslag): I noen kommuner, hovedsakelig i de store byene, kan det komme forslag om overvåkning av elever på skolen eller i skolegården. Dette er en god mulighet til å sette ned foten, og argumentere for elevenes rett til personvern. Argumentene imot overvåkning er i stor grad de samme som for narkorazziaer. Det skaper en mistenkeliggjøring av elevene, og bryter med deres rett til å føle seg trygge på skolen. Hvis forslaget kommer i forbindelse med bråk eller kriminalitet blant elever på en eller flere skoler i kommunen, er dette også en god mulighet til å snakke om alternative løsninger på slike utfordringer.

  • Mobilforbud: Dukker det opp forslag om mobilforbud (eller varianter av det) i kommunen, kan en god argumentasjon være at et slikt forbud ikke automatisk løser de problemene man ønsker å ta tak i. Mobilforbud er ikke en “quick fix” på for eksempel digital mobbing og forstyrring av undervisningen. I stedet for et forbud kan skolene bli flinkere til å bygge undervisningen rundt mobilen, ikke på tross av den. Mobilen er et verktøy som alle andre verktøy. Problemet er at man må lære seg å bruke det riktig. Elevene trenger erfaringer med dette fra skolen for å klare seg i det digitale samfunnet. I tillegg henger dette sammen med lærernes kompetanse. Mange av problemene som oppstår rundt mobilbruk på skolen vil bli mindre gjennom flere teknisk kompetente lærere. Økt satsing på kurs og videreutdanning er derfor relevant også her.

  • Til tross for disse argumentene er det ikke gitt at enhver form for regulering av mobilbruk i skolen er feil, men dette er noen synspunkter som du kan ta med inn i debatten hvis den oppstår der du bor.


    3.2.5 Godt fysisk læringsmiljø

Norske skolebygg skal være tilpasset et godt læringsmiljø og praktisk bruk, ikke fungere som utstillingsvindu for arkitektene. De siste årene har mange nye skoler blitt bygget i en åpen stil, med store vindusflater inn mot fellesarealer. Dette er ikke nødvendigvis hensiktsmessig da det kan virke forstyrrende for elevene i klasserommet. På den andre siden har mange eldre skolebygg dårlige læringsforhold på grunn av eldre, uhensiktsmessige planløsninger og dårlige tekniske løsninger og ventilasjon. Alle skolebygg bør tilrettelegges for at elever skal kunne gå hele skoledagen uten å bli forstyrret av dårlig inne- og uteklima. Elevene skal også ha tilgang til alle hjelpemidler, utstyr og verktøy de trenger i undervisningen.


Tiltak i din fylkeskommune:

  • Utforme nye skolebygg med tanke på læringsmiljø og praktisk bruk, og at det for eksempel vurderes om åpne løsninger er det mest hensiktsmessige

  • Oppgradere eldre skolebygg der det er behov for det, med tilfredsstillende tekniske løsninger og ventilering, og gjennomføre eventuelle andre nødvendige oppgraderinger

  • Rive eldre skolebygg og bygge nytt der det er behov for det

  • Sørge for at de videregående skolene har alle nødvendige hjelpemidler, utstyr og verktøy (se også «Yrkesfag for framtida»)


    3.2.6 Psykisk helse i skolen

Skolen skal gi alle elever mulighet til å utvikle seg og bli trygge voksne. I dagens ungdomshverdag, som i større grad enn tidligere er preget av prestasjonsjag og press, er det ekstra viktig at skolen hjelper ungdom å unngå psykiske plager. Dette har stor betydning både for de som sliter litt og for de som sliter mye. Psykisk helse og trivsel er også en viktig faktor for at elevene skal lykkes faglig. Å sørge for at alle elever går gjennom et skoleløp hvor de trives, opplever mestring, og lærer å bli trygge på seg selv, er derfor en av våre viktigste oppgaver. Unge Venstre mener vi trenger en større satsing på psykisk helse i skolen.


Sosiale medier vokser, og for mange ungdommer har store deler av livet flyttet over på digitale plattformer. Dette skaper utfordringer, men også muligheter til å møte ungdom på nye arenaer. Unge Venstre er opptatt av at helsesøstre og andre som jobber tett på ungdom er bevisste på disse mulighetene og tar dem i bruk. Gode eksempler er chattetjenester på nett og helsepersonell som er tilgjengelig på sosiale medier. Det bør legges til rette for flere slike tilbud gjennom etterutdanning og kurs for helsepersonell, samt gode finansieringsordninger.


Tiltak i din fylkeskommune:

  • Legge til rette for at flere skoler i fylkeskommunen kan ta i bruk programmet Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom (VIP), og tilby skoler økonomisk støtte for gjennomføre dette

  • Tilby flere helsesøstre og annet helsepersonell som jobber med ungdom etterutdannings- og kurstilbud, blant annet i bruk av digitale plattformer

4.0 YRKESFAG FOR FRAMTIDA

4.1 Yrkesfag for framtida: politikk på kommunalt nivå

4.1.1 Lærlingeplasser i kommunen

Det er akutt mangel på lærlingeplasser i Norge. Så mange som én av tre fikk ikke plass i 2017. Derfor er det viktig at det offentlige bidrar til at det opprettes flere lærlingplasser, også på lokalt plan.


Tiltak i din kommune:

  • Opprette flere lærlingeplasser i kommunen, for eksempel i teknisk etat

  • Stille krav om bruk av lærlinger til alle bedrifter som gjennomfører anbudsoppdrag for kommunen


    4.1.2 Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen

Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen er til for å gi elevene gode råd om valg av utdanning. Dessverre opplever mange elever at anbefalingene de får er basert på utdaterte holdninger om de ulike studieretningene. Rådgivertjenesten må styrkes, slik at elevene får god veiledning og hjelp til å treffe valg for egen framtid.


Tiltak i din kommune:

  • Sikre at de som skal jobbe som rådgivere i ungdomsskolen har god nok kjennskap til de ulike studieretningene, også de yrkesfaglige, for eksempel gjennom kurs

  • Utvide rådgivningstjenesten der den er mangelfull


    4.1.3 Praktiske fag/valgfag i ungdomsskolen

Mulighet til å påvirke skolehverdagen gjennom for eksempel valgfag, er viktig for at eleven skal føle eierskap til fagene og ha kontroll over egen framtid. Valgfag er også en god måte å motivere elevene til videre arbeid innen et fagfelt som interesserer dem. I tillegg er praktiske valgfag en fin måte å motivere og rekruttere til yrkesfagene. Derfor bør det være et mål å tilby så mange praktiske valgfag som mulig i kommunene.


Tiltak i din kommune:

  • Opprettelse av flere valgfag, særlig flere praktisk rettede valgfag, se «Frihet i skolen»

  • Opprettelse av lokale valgfag etter modell fra Eid kommune, se «Frihet i skolen»

  • Gi elevene større innflytelse over egen skolehverdag


Det er et ønske å øke rekrutteringen til de yrkesfaglige utdanningene. En måte å gjøre dette på er å introdusere ungdomsskoleelever til yrkene og utdanningene på grunnskolen gjennom samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler, næringsliv og kulturliv.


Tiltak i din kommune:

  • Legge til rette for praktiske samarbeidsprosjekter mellom ungdomsskoler og videregående skoler

  • Gi elever i ungdomsskolen flere muligheter til å hospitere på videregående skoler

  • Innføre (flere) møter med lokalt næringsliv som et ledd i faget Utdanningsvalg

  • Legge til rette for kulturprosjekter i samarbeid med lokalt kulturliv.


    4.1.5 Bruk av lokale næringer (særlig aktuelt i mindre kommuner)

Hvis det finnes en lokal “hjørnesteinsnæring” eller annen viktig næring i kommunen, er det en god mulighet for samarbeid mellom lokale yrkesfagsskoler og bedrifter innenfor denne næringen. Dette gir mulighet for mer praksis i utdanningsløpet og kan skape større interesse for lokalsamfunnet, ved at flere får kontakt med lokale bedrifter. Det er også en god måte å sørge for at ungdommer knytter seg til kommunen og ønsker å bli der og utvikle lokalt næringsliv.


Tiltak i din kommune:

  • Opprette/videreutvikle samarbeid mellom lokale bedrifter og yrkesfagsskoler

  • Opprette en støtteordning for lokale bedrifter som ønsker å tilby flere lærlingeplasser


    4.2 Yrkesfag for framtida: politikk på fylkeskommunalt nivå

    4.2.1 Samarbeid med sivilsamfunnet, lokalt næringsliv og kulturliv

For å sikre at yrkesutdanningene er relevante for yrkene elevene skal inn i, er det viktig med godt samarbeid mellom skoler, sivilsamfunn, lokalt næringsliv og kulturliv. Dette vil gjøre det mulig å lage mer relevante og oppdaterte studieløp for elevene, med mer praksis og mindre teori. Vekslingsmodellen, der elevene bytter mellom undervisning på skole og undervisning i bedrift, er et stikkord her.


Tiltak i din fylkeskommune:

  • Legge opp til et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og andre samfunnsaktører, se «Frihet i skolen»

  • Gjennomføre forsøk hvor vekslingsmodellen i større grad tas i bruk


    4.2.2 Aktiv bruk av næringslivet

Yrkesfagutdanningene er blant de utdanninger som er mest yrkesrettet, i kraft av å være nettopp yrkesutdanninger. Derfor er det naturlig å ta lokalt næringsliv aktivt i bruk i løpet av studieløpet. Samarbeid mellom videregående skoler og lokale næringsparker vil gi mer praktisk rettede utdanninger og bedre kontakt mellom elever og næringsliv. Det gjør også at elevene får bruke mer moderne utstyr og lære seg å bruke teori i praksis. Et godt eksempel på dette er Kuben videregående skole i Oslo.


Tiltak i din Fylkeskommune:

  • Legge opp til et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og næringslivet, se også «Frihet i skolen»

    4.2.3 Flere læreplasser i fylkeskommunen

Det er akutt mangel på lærlingeplasser i Norge. Så mange som én av tre fikk ikke plass i 2017. Derfor er det viktig at det offentlige bidrar til at det opprettes flere lærlingplasser, også på lokalt plan.


Tiltak i din kommune:

  • Opprette flere lærlingeplasser i kommunen, for eksempel i teknisk etat

  • Stille krav om bruk av lærlinger til alle bedrifter som gjennomfører anbudsoppdrag for kommunen


    4.2.4 Moderne utstyrsparker

Mange videregående skoler som tilbyr yrkesfag bruker utdatert utstyr i undervisningen, og bedriftene sier at når de tar inn lærlinger må de begynne med å lære dem opp i moderne utstyr. Dette skaper store utfordringer for elevene, fordi de blir mindre attraktive som arbeidstakere og må bruke unødvendig tid på dette under opplæring. For å sørge for at elevene får relevant utdanning er det derfor viktig å sørge for at utstyrsparkene er oppdaterte. Innenfor noen fag oppdateres utstyret så ofte at det er urealistisk at skolenes parker skal være oppdatert hele tiden. Der er det ekstra viktig at samarbeidet mellom skolene og næringslivet blir bedre, slik at elevene får mulighet til å bruke moderne utstyr ute i bedriftene.


Tiltak i din fylkeskommune:

  • Stille krav til at skolene setter av midler til innkjøp av nytt utstyr der det er behov

  • Legge opp til bedre samarbeid mellom de videregående skolene og lokalt næringsliv, slik at elevene kan læres opp i bedrift der det er behov, og skolene kan låne eller overta utstyr fra bedriftene


    4.2.5 Samarbeid med Ungt Entreprenørskap

De fleste ungdomsbedrifter er yrkesfagsbedrifter. Derfor er satsing på Ungt Entreprenørskap ekstra gode nyheter for yrkesfagelever.


Tiltak i din fylkeskommune:

  • Se «Frihet i skolen»


    4.2.6 Individuelle kompetansebevis

Under dagens regelverk kan elever som ikke fullfører videregående opplæring og får vitnemål eller fagbrev, få kompetansebevis for å ha fullført ett eller flere år av utdanningen, eller ett eller flere fag. Det er også mulig å få kompetansebevis med halvårskarakterer dersom man ikke har fått standpunktkarakter. Utfordringen for mange som dropper ut av yrkesfag er at de har fravær og kompetanse som ikke tilsier at de kan få karakterer i fagene. Individuelt utformede kompetansebevis, som vektlegger hvilken kompetanse elevene faktisk har, sørger for at de som ikke har fullført sine fag likevel ikke står fullstendig på bar bakke. Et bevis på realkompetanse kan ikke erstatte vitnemål eller fagbrev, og hovedmålet bør alltid være å få flest mulig til å fullføre videregående opplæring. Men for dem som ikke klarer dette, kan en dokumentasjon på reell kompetanse være utslagsgivende når de skal søke jobb, og slik sett ha stor betydning. I tillegg kan det ha en positiv innvirkning på elevenes motivasjon at tiden de har brukt på videregående skole ikke oppleves som bortkastet. Alle elever som slutter på skolen skal oppleve at noen har lagt merke til hva de faktisk fikk til.


Tiltak i din fylkeskommune:

  • Åpne for utdeling av individuelle kompetansebevis, en form for attest, til elever som ikke fullfører et helt semester, år eller fag

  • Styrke hjelpetilbudet til elever som har droppet ut av videregående eller står i fare for å gjøre det


    4.2.7 Tiltak for gjøre yrkesfaglig utdanning mer attraktivt

Ingen elever i norsk skole skal sitte med en følelse av å bli nedprioritert. Fylkeskommunene har ansvar for å sikre at elever som velger yrkesutdanning ikke “går glipp av noe”, eller får et dårligere faglig eller sosialt tilbud enn andre elever.


Tiltak i din fylkeskommune:

  • Gi lærlinger studentrabatt på kollektivtransport

  • Øke tilskuddene til yrkesfagslinjene

  • Skape arenaer hvor yrkesfagslinjene kommer i kontakt med resten av skolen og lokalsamfunnet, gjennom gode fellesområder og læringsarenaer hvor elevene møtes på tvers av linjer, for eksempel elevrestaurant for restaurant- og matfagselever


5.0 FRIHET FOR ELEVEN

5.1 Frihet for eleven: politikk på kommunenivå

5.1.1 Valgfag i ungdomsskolen

Flere valgfag gir elevene større frihet over egen skolehverdag, og kan vekke engasjement og motivasjon. Det gir dem både mulighet til å utvikle seg på det de er best på, og til å prøve noe nytt. Unge Venstre er derfor positive til innføringen av valgfag på ungdomsskolen, og vi ønsker å åpne for flere valgfag og at mer tid brukes på det. På lokalt plan er det lite å gjøre med timefordelingen i skolen, men det er mulig å komme med forslag som vil gi elevene i kommunen flere valgmuligheter. I tillegg er det viktig hvordan valgfagene organiseres. Iselin Nybø har tidligere uttalt: “Valgfag skal være pustehull for elevene, ikke bare mer av det samme som de ellers holder på med.” Dessverre opplever flere elever i ungdomsskolen at valgfaget de går på blir for likt resten av skolearbeidet, for eksempel fordi faget blir dominert av lesing, rapportskriving og teoretisk arbeid. En løsning på lokalt plan kan være å oppfordre skolene til å tilby flere av de praktisk rettede fagene. Se også neste punkt om oppretting av nye fag.


Tiltak i din kommune:

  • Sette av mer penger til at ungdomsskolene kan tilby flere valgfag

  • At det ved ansettelse av nye lærere tas hensyn til at man ender opp med lærere som kan undervise i ulike typer valgfag

  • Oppfordre skolene til å tilby flest mulig praktisk rettede valgfag, for eksempel gjennom økonomiske incentiver

  • At kommunen ved behov kan være ekstra behjelpelig med å låne ut lokaler utenfor skolene til bruk i valgfagsundervisningen, for eksempel utendørs idrettsanlegg eller scenelokaler

  • Undersøke mulighetene for at elever kan få ta valgfag på en annen skole enn den de går på, eller at to skoler kan samarbeide om å tilby et valgfag sammen


    5.1.2 Oppretting av nye valgfag

Mer frihet til den enkelte skole og lærer fører ofte til mer frihet også for eleven. Å gi skolene større rom til å opprette egne valgfag vil gi elevene som går på skolen flere muligheter. Tidligere var det enklere å opprette slike valgfag. Trine Skei Grande har fortalt at lærere på den tiden pleide gå rundt blant elevene på begynnelsen av skoleåret og reklamere for valgfaget de ønsket å undervise i, slik at nok elever skulle velge faget. Dette er et godt bilde på at mer frihet i skolen gjør at både lærere og elever kan bruke mer tid på det som interesserer dem mest, og engasjere hverandre. Det bidrar også til å skape en skole og et skolesystem der eleven står i sentrum.


Forslag i din kommune:

  • Søke om å få gi en eller flere skoler i kommunen mulighet til å opprette egne valgfag


    5.1.3 Ungt Entreprenørskap

Etter oljen skal Norge leve av gode ideer og flinke folk. Da er vi avhengig av at ungdom som vokser opp i dag skal ønske å bli grundere og tørre å satse. Ungt Entreprenørskap jobber med å gjøre barn og unge interessert i å skape ting og lære dem å realisere ideene sine. I tillegg til å gi dem ferdigheter og kompetanse vi vil trenge i fremtiden, skaper de rom hvor ungdom får samarbeide og jobbe på en ny måte. Vi mener derfor at støtte til Ungt Entreprenørskap og deres virksomhet er en god sak for Unge Venstre.


Forslag i din kommune:

  • Styrke kommunens samarbeid med Ungt Entreprenørskap gjennom gründercamp og andre prosjekter i regi av UE


    5.1.4 Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene

Økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene er en god måte å sørge for at alle elever får et tilbud som passer deres interesser og faglige nivå. Elever som ønsker større utfordringer i et fag de er spesielt interessert i, bør gis mulighet til å følge faget på et høyere nivå. Noen ungdomsskoler tilbyr allerede undervisning i fag på videregående nivå for 10. klassinger. Dette tilbudet bør utvides. I tillegg bør kommunene bli flinkere til å tenke kreativt på andre måter rundt samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner, og samarbeid med næringslivet.


Forslag i din kommune:

  • Oppfordre flere ungdomsskoler til å tilby undervisning i fag på videregående nivå, og eventuelt utvide tilbudet til å gjelde flere fag, blant annet gjennom økonomiske incentiver

  • Legge opp til et tettere samarbeid mellom grunnskolene og andre utdanningsinstitusjoner på andre måter, for eksempel gjennom gjesteforelesninger, ekskursjoner, mulighet for å elever til å delta på kurs og undervisning på høyere nivå, praktikantopphold, etc.

  • Legge opp til et tettere samarbeid mellom grunnskolene og næringslivet


    5.1.5 Digitalisering

Digitaliseringen preger alle deler av samfunnet, fra kulturlivet til offentlig forvaltning. I næringslivet tar teknologien over flere og flere oppgaver, og endrer stadig måten vi tenker på. Mange næringer skriker etter arbeidstakere med IT-kompetanse. Dessverre henger ikke skolen med på utviklingen. Her er det veldig mye som kan gjøres på lokalt plan, og det kan scores mange poeng hos unge ved å snakke om digital utvikling.


Forslag i din kommune:

  • Kreve at skolene oppgraderer PC-parken sin, eller gi dem økonomiske midler til å gjøre det (hvis det er et problem i din kommune at PC-ene er gamle og utdaterte, eller på andre måter ikke oppfyller elevenes behov)

  • Sørge for at alle kommunale lokaler (skoler, bibliotek, etc.) har fungerende og raskt trådløst internett

  • Tilby flere lærere i kommunen etter- og videreutdanning innenfor bruk av digitale læremidler

  • Gi skolene økonomisk støtte til innkjøp av digitale hjelpemidler


Bruk av lokale næringer og særpreg ved kommunen: I mindre kommuner kan det være ekstra aktuelt å foreslå samarbeid med bedrifter innenfor en næring som er spesielt viktig i kommunen, og hvor dere har et større fagmiljø. Det kan også være andre særpreg ved kommunen (som spesielle naturressurser, geografisk plassering, eller annet) som skolene kan utnytte for å gi elevene et bedre tilbud om praktisk læring.


Samarbeid med andre kommuner i nærheten: I mindre kommuner er det også aktuelt å samarbeide med omkringliggende kommuner, for eksempel ved å tilby flere valgfag i samarbeid med en annen kommune, eller å bruke utdanningsinstitusjoner og næringsliv i andre kommuner til praksisopphold, ekskursjoner, etc.


5.2 Frihet for eleven: politikk på fylkeskommunalt nivå

5.2.1 Valgfag i videregående skole

Flere valgfag gir elevene større frihet over egen skolehverdag, og kan vekke engasjement og motivasjon. Det gir dem både mulighet til å utvikle seg på det de er best på, og til å prøve noe nytt. Unge Venstre mener derfor at elever i videregående skole burde få mulighet til å sette opp sin egen timeplan selv. På lokalt plan er det likevel lite å gjøre med timefordelingen i skolen, men det er mulig å komme med forslag som vil gi elevene i fylkeskommunen flere valgmuligheter. Se også neste punkt om oppretting av nye fag.


Tiltak i din fylkeskommune:

  • Sette av mer penger til at de videregående skolene kan tilby flere valgfag

  • At det ved ansettelse av nye lærere tas hensyn til at man ender opp med lærere som kan undervise i ulike typer valgfag

  • Undersøke mulighetene for at elever kan få ta valgfag på en annen skole enn den de går på, eller at to skoler kan samarbeide om å tilby et valgfag sammen

  • Utvide eller innføre ordning med nettbasert undervisning i valgfag, i kombinasjon med privatisteksamen, slik at elevene kan velge valgfag som ikke tilbys med ordinær undervisning ved skolen


Mer frihet til den enkelte skole og lærer fører ofte til mer frihet også for eleven. Å gi skolene større rom til å opprette egne valgfag vil gi elevene som går på skolen flere muligheter. Tidligere var det enklere å opprette slike valgfag. Trine Skei Grande har fortalt at lærere på den tiden pleide gå rundt blant elevene på begynnelsen av skoleåret og reklamere for valgfaget de ønsket å undervise i, slik at nok elever skulle velge faget. Dette er et godt bilde på at mer frihet i skolen gjør at både lærere og elever kan bruke mer tid på det som interesserer dem mest, og engasjere hverandre. Det bidrar også til å skape en skole og et skolesystem der eleven står i sentrum.


Forslag i din fylkeskommune:

  • Søke om å få gi en eller flere skoler i kommunen mulighet til å (søke om å) opprette egne valgfag


    5.2.3 Samarbeid mellom de videregående skolene, andre utdanningsinstitusjoner og næringslivet

Økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene er en god måte å sørge for at alle elever får et tilbud som passer deres interesser og faglige nivå. Elever som ønsker større utfordringer i et fag de er spesielt interessert i, bør gis mulighet til å følge faget på et høyere nivå. I den videregående skolen kan det for eksempel bety å bedre utnytte de ressursene som finnes i institusjoner for høyere utdanning. I tillegg bør fylkeskommunene bli flinkere til å tenke kreativt på andre måter rundt samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner, og samarbeid med næringslivet. De videregående skolene bør aktivt ta næringslivet i bruk, slik at flere elever får mulighet til å lære og oppleve hvordan det jobbes praktisk ute i bedriftene.


Tiltak i din fylkeskommune:

  • Legge opp til et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og institusjoner for høyere utdanning, for eksempel gjennom gjesteforelesninger, ekskursjoner, mulighet for å elever til å delta på kurs og undervisning på høyere nivå, praktikantopphold, etc.

  • Legge opp til et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og næringslivet, for eksempel gjennom økt bruk av praksisopphold og hospiteringer


Etter oljen skal Norge leve av gode ideer og flinke folk. Da er vi avhengig av at ungdom som vokser opp i dag skal ønske å bli grundere og tørre å satse. Ungt Entreprenørskap jobber med å gjøre barn og unge interessert i å skape ting og lære dem å realisere ideene sine. I tillegg til å gi dem ferdigheter og kompetanse vi vil trenge i fremtiden, skaper de rom hvor ungdom får samarbeide og jobbe på en ny måte. Vi mener derfor at støtte til Ungt Entreprenørskap og deres virksomhet er en god sak for Unge Venstre.


Forslag i din kommune:

  • Styrke fylkeskommunens samarbeid med Ungt Entreprenørskap gjennom ungdomsbedrifter, gründercamp og andre prosjekter i regi av UE


    5.2.5 Digitalisering

Digitaliseringen preger alle deler av samfunnet, fra kulturlivet til offentlig forvaltning. I næringslivet tar teknologien over flere og flere oppgaver, og endrer stadig måten vi tenker på. Mange næringer skriker etter arbeidstakere med IT-kompetanse. Dessverre henger ikke skolen med på utviklingen. Her er det veldig mye som kan gjøres på lokalt plan, og det kan scores mange poeng hos unge ved å snakke om digital utvikling.


Forslag i din fylkeskommune:

  • Kreve at de videregående skolene oppgraderer PC-parken sin, eller gi dem økonomiske midler til å gjøre det (hvis det er et problem i din fylkeskommune at PC-ene er gamle og utdaterte, eller på andre måter ikke oppfyller elevenes behov)

  • Innføre ordning som gjør at elever kan bruke privat PC på skolen og få økonomisk støtte lik den summen skolen ellers ville ha brukt på å kjøpe inn PC til eleven

  • Sørge for at alle fylkeskommunale lokaler (skoler, bibliotek, etc.) har fungerende og raskt trådløst internett

  • Tilby flere lærere i fylkeskommunen etter- og videreutdanning innenfor bruk av digitale læremidler

  • Gi de videregående skolene økonomisk støtte til innkjøp av digitale hjelpemidler