President Haakon

13.09.14 hadde politisk nestleder, Elise K. Jenssen, et innlegg på trykk i Nordlys om monarki og republikk


Forleden hadde politisk nestleder i Troms Unge Venstre, Elise Klausen Jenssen, et leserinnlegg på trykk i Nordlys om monarki og republikk. Les innlegget her! 


President Haakon

I mai 2014 var det 200 år siden Grunnloven ble signert. Vi feiret våre demokratiske verdier som vi setter høyere enn alt annet. Frihet. Demokrati. Men vi lever med en ubehagelig sannhet – vi er ikke så demokratiske som vi tror vi er.


I 1905 bestemte deler av det norske folk at vi skulle ha monarki som styreform. En tid der innbyggerne i landet trengte å samles etter langvarige unioner med Sverige og Danmark. Mange bruker denne avstemningen som argument for monarki, selv om vi innerst inne vet at dette ikke var en avstemning om vi skulle ha monarki eller republikk – det var utelukkende en avstemning om hvilken konge vi skulle ha. Unge Venstre mener det er på tide å innføre demokrati, og si farvel til kongen og monarkiet.


Det er vanskelig å si at vi vil ha republikk. Vi nordmenn elsker kongefamilien, og kongefamilien har vært viktig for Norges historie. Det bærende argumentet for monarki er at kongefamilien har folkets støtte. I 1905 samlet kongen nasjonen sammen etter lange tider i union med Sverige og Danmark. I 2011 samlet de en nasjon i sorg etter 22. juli. Kongen er en flott mann og kronprins Haakon ville blitt en glimrende leder. Dette er likevel ikke grunn nok til å skjerme for sannheten om at monarki som styreform er grunnleggende udemokratisk.


Norge, 2014: Mennesker blir født inn i en maktposisjon – en posisjon det er vanskelig å komme seg ut av. For selv om kronprins Haakon ville blitt en glimrende leder, er han ikke folkevalgt. Av rene tilfeldigheter er han av kongelig blod, og på grunn av det, skal han bli statsoverhode. Vi kan stille oss selv spørsmålet: Ville kronprins Haakon velge å bli konge dersom han ble født inn i en alminnelig familie? Ville han velge bort stemmeretten og ytringsfriheten til fordel for en uformell maktposisjon?


Jeg har fortsatt til gode å møte et menneske som er prinsipielt for monarki, men flertallet av den norske befolkningen vil fortsatt ha monarki som styreform. Alt handler om følelser og tradisjon. Det er vanskelig å argumentere for monarkiet på et prinsipielt grunnlag, da monarkiet strider mot mange av grunnprinsippene Norge har som rettsstat. Norge er en liberal rettsstat som har en rekke prinsipper som vi prioriterer høyt: Retten til å kunne gifte seg med hvem man vil, retten til ytringsfrihet, stemmerett, retten til religionsfrihet og retten til likhet for loven. Dette er rettigheter som små barn som prinsesse Ingrid Alexandra fratas. Hun har blitt født inn til en maktposisjon, og må leve opp til folkets forventninger. I ung alder blir hun fortalt at hun en dag skal bli dronning, og oppdras deretter. Hun kan aldri bli politisk aktiv. Hun kan ikke konvertere til hinduismen eller bli bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet. Hun kan bare gjøre det vi som storsamfunn har pålagt henne å gjøre.


Vi må ta et valg om hvilken side av historien vi ønsker å stå på. Diskusjonen burde ikke være om statsoverhodet vårt skal velges eller ikke, den burde handle om hvem det er som er mest kvalifisert til jobben eller ikke. Kronprins Haakon ville blitt en glimrende president, men i det frie Norge burde han bli valgt av folket – ikke født inn i posisjonen.