Russland ut av Azovhavet

Vedtatt av landsstyret 16.12.2018.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB scanpix

Helt siden Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014 har Ukraina og Russland vært i væpnet konflikt med hverandre. Siden starten av konflikten har nærmere 10 000 mennesker blitt drept, hvorav omtrent halvparten sivile. Nesten 1,5 millioner mennesker er internt fordrevne som følge av krigen, og over dobbelt så mange trenger humanitær hjelp[1]. Til tross for dette har konflikten lenge vært borte fra medias søkelys. Igjen har krisen i Ukraina blitt høyaktuell, og de siste ukene har situasjonen eskalert ytterligere. Bakgrunnen for dette er den russiske bordingen søndag 25. november, da russiske elitesoldater bordet tre ukrainske marinefartøy i Azovhavet og tok besetningen til fange. Azovhavet er forøvrig havområdet som ligger mellom Krim og Russland, noe som gjør saken enda mer betent.


Siden søndag har Ukrainas president Porosjenko innført unntakstilstand i landet, og begrunner dette med behovet for å forsvare landet mot “økende aggresjon fra Russland”. Selv om presidenten har spesifisert at vedtaket ikke er en krigserklæring mot Russland, er det klart at unntakstilstanden gjør situasjonen enda mer tilspisset.


Samtidig som verdenssamfunnet må anerkjenne Ukrainas behov for sikkerhetstiltak mot Russiske angrep, må kritikken fra Ukrainsk opposisjon tas på alvor. Unntakstilstanden skal kun begrunnes sikkerhetspolitisk, og kan ikke gå på bekostning av sivilbefolkningens ytrings- og organisasjonsfrihet.

Bakgrunnen for konflikten er sammensatt og komplisert. I 2003 ble det inngått en avtale mellom Russland og Ukraina, der de to landene ble enige om at Azovhavet tilhører begge landene. Nå prøver Russland å ta fullstendig kontroll over Azovhavet, da Russland i etterkant av Krim-annekteringen ikke lenger ser på det som et delt hav.


At Russland trosser denne avtalen viser at de ikke respekterer ukrainsk selvråderett, og vil fortsette å gjøre det dersom Ukraina og verdenssamfunnet for øvrig ikke tar grep mot den Russiske aggresjonen. Mangel på sanksjoner kan på sikt lede til en full krig mellom Ukraina og Russland.


Unge Venstre mener at:

● unntakssituasjonen i Ukraina ikke må gå på bekostning av sivilbefolkningens frihet

● Russland må respektere avtalen fra 2003

● Russland må trekke sine styrker ut av Ukraina

● norske myndigheter må styrke sanksjonene mot Russland, samt jobbe for tilsvarende sanksjoner fra EU

[1] https://www.flyktninghjelpen.no/herjobbervi/europa/flyktninghjelpen-i-ukraina/