Unge Venstre tilstede i Lima

1.-12. Desember ble det 20. klimatoppmøtet til FN arrangert, denne gangen i Lima, Peru. Unge Venstre er selvfølgelig på plass, i år representert ved leder av IFLRY Climate Programme og tidligere leder av Unge Venstres Klima- og miljøutvalg Tone Bjørndal. Forhandlingene resulterte i dokumentet «Lima Call for Climate Action».



Hvert år arrangerer FN den såkalte «Conference of the Parties» (COP). Der møtes verdensledere, forhandlere, næringsliv og sivilsamfunn for å diskutere klimautfordringen vi står overfor, og hvordan vi skal løse den. Ved neste COP, i Paris i 2015 (COP21), er målet å vedta en internasjonalt bindende klimaavtale, som skal sikre at vi når togradersmålet. Togradersmålet er et internasjonalt anerkjent mål som sier at vi skal hindre at den globale gjennomsnittstemperaturen øker med mer enn 2 grader fra førindustriell tid (ca. 1750) innen slutten av dette århundret. Dette er for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.


Lima var derfor innspurten til Paris, og det er her forhandlerne skulle legge et godt grunnlag for en internasjonal avtale om et år. Et av de mer omdiskuterte temaene på COP20 er Det Grønne Klimafondet (GCF), som skal finansiere klimatiltak i u-land. Målet er å samle USD 10 milliarder i 2015 (selv om noen land ønsker 15mrd), og 100 mrd innen 2020. I løpet av forhandlingene meldte flere land inn nye og økte bidrag, slik at målet om 10 milliarder ble nådd, noe som har sendt ut et viktig signal til utviklingsland om at utviklede land er villige til å bidra. Etter budsjettforhandlingene med Venstre og KrF, økte Norge sitt bidrag til GCF, fra 130 millioner NOK til 230 millioner NOK! Avtalen oppfordrer utviklede land til å bidra med og mobilisere for forbedret finansiell støtte til utviklingsland, men stiller ingen krav om det. 


I Lima og på COP20 så jeg litt av den samme optimismen som i forkant av klimatoppmøtet i København i 2009, for eksempel da målet om 10 milliarder dollar til det grønne klimafondet ble nådd. Likevel er det mange som er bekymret for om avtalen fra Lima holder for å få en god nok avtale fra Paris i år. Denne bekymringen deler jeg, og jeg håper at vi alle kan bidra i månedene som kommer for at COP21 i Paris blir en suksess, sier Tone Bjørndal.


Andre tema var hvilken info som skal følge med forpliktelsene som skal bli en del av avtalen (INDC). Dette er viktig for å kunne sammenligne og regne ut hvor mye utslippskutt det faktisk vil gi. Resultatet fra avtalen var vage formuleringer, som at partene «inviteres» til å sende inn sine bidrag innen mars. Disse vil bli publisert på FNs sider (unfccc.int), og sekretariatet vil lage en synteserapport om den samlede effekten av bidragene - er det nok til å nå togradersmålet? Dette betyr at det ikke blir en vurderingsprosess der partene kan stille spørsmål ved andre lands bidrag. Informasjon som følger bidragene er frivillig, og de -kan- inkludere referansepunkt (for eksempel redusere utslipp med 50% fra 1990-nivå), og tidsrammer.


At avtalen mangler spesifikke og bindende mål er bekymringsverdig, og gjør det mulig for land å være mindre ambisiøs. Derfor er UV og IFLRYs arbeid i 2015 for en sterk klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt viktig.


En internasjonal avtale kan ikke alene løse klimaproblemet, men den kan føre oss på rett vei og fortsette utviklingen mot lavutsslippsamfunnet. Jobben starter med enkeltmennesket, og fortsetter i bedrifter, institusjoner, byer, land og regioner. Skal vi nå våre egne klimamål må alle bidra. Her har Norge et spesielt stort ansvar, og det ansvaret skal Unge Venstre jobbe for at vi tar, avslutter Bjørndal.

Les mer her