Veien til nullutslippssamfunnet

Vedtatt av Unge Venstres landsmøte den 03.11.2019


1.0 Introduksjon

Ifølge FNs klimapanel er det nødvendig å halvere verdens klimagassutslipp innen 2030 for å unngå global oppvarming på over 1,5 grader celsius. Unge Venstre mener at vi må begynne å behandle klimakrisen som den krisen den er. Norges klimagassutslipp går ikke raskt nok nedover. Unge Venstre ønsker å føre en radikal klimapolitikk som reflekterer alvorlighetsgraden til klimakrisen vi står overfor. Å løse klimakrisen er den desidert viktigste politiske oppgaven vi må løse de neste tiårene.


2.0 Olje og gass

Norge har levd gode år som oljenasjon. Olje og gass har gitt oss rikdom og velstand, men nå har oljealderen nådd slutten. Vi har allerede funnet mye mer olje, gass og kull enn verden noen gang kan forbrenne og om vi vil nå 1,5-gradersmålet. Norsk olje som forbrennes over hele verden fører til utslipp på 500 millioner tonn CO2 årlig - ti ganger så mye som Norges årlige utslipp. Det er ikke lenger forsvarlig å lete etter mer olje og gass på norsk sokkel. Oljealderen er over.


Vi må sette opp farten på det grønne skiftet for et omstillingsdyktig og bærekraftig Norge. Norsk økonomi er for avhengig av olje og gass. Dette er ikke bærekraftig - verken når det gjelder klimamålene eller arbeidsplasser. Over 200 000 nordmenn jobber i olje- og gassindustrien i Norge idag. Deres kompetanse må brukes til å gjøre Norge verdensledende innen fornybare næringer.


Unge Venstre vil:

  • Stanse all ny oljeleting. Det bør verken holdes flere konsesjonsrunder på norsk sokkel eller åpnes for ny leting ved tildeling i forhåndstildelte områder (TFO).

  • Fase ut 80% av norsk olje- og gassproduksjon innen 2040

  • At regjeringen leverer en konkret handlingsplan for nedtrapping av norsk olje og gass, og følger denne opp

  • Kreve elektrifisering av oljefelt på norsk sokkel. Havvind bør benyttes der dette er mulig. Utgiftene for elektrifisering skal dekkes av oljeselskapene selv.

  • Permanent verne sårbare områder mot olje- og gassutvinning, inkludert Lofoten, Vesterålen, Senja, Trænarevet, Iskanten, Barentshavet, Svalbard, Jan Mayen, Skagerak, Mørefeltene, Jærkysten, kystnære områder av Troms og Finnmark, samt i og ved iskanten, og polarfronten

  • Jobbe for en iskant på miljøets premisser. Vitenskapen og det biologiske mangfoldet i området skal være avgjørende i Stortingets reviderte forvaltningsplan i 2020

  • Fjerne alle skattefordeler for olje- og gassindustrien Leterefusjonsordningen og friinntekten for norsk olje- og gassproduksjon skal fjernes

  • Stanse offentlig støtte til forskning på oljeleting og -utvinning, og heller bruke midlene på forskning som kan bidra til grønn omstilling

  • Satse på omstilling av kompetansen i olje- og gassindustrien til fornybare næringer

  • Elektrifisere Melkøya

  • At det skal opprettes et uavhengig kontrollorgan for miljøretten, slik at det blir en lavere terskel for å prøve forvaltningsvedtak av betydning for miljøinteresser


3.0 Utslippsfrie energikilder

Fornybar energi gir Norge store muligheter. Internasjonalt er over en fjerdedel av all strøm fornybar. Samtidig kommer 70% av strømmen Europa bruker fra fossil energi. Fornybar elektrisitet står for omtrent halvparten av all energibruk i Norge. Fossil energi står for resten. Vannkraft står for 94 % av den norske produksjonskapasiteten.

Videre utbygging og effektivisering av fornybar energi vil være grunnlaget for at Norge skal bli et nullutslippssamfunn. Fornybare energikilder er i stor grad avhengig av været og det vil derfor variere fra år til år hvor stor kraftproduksjonen vil være. Derfor er det viktig at vi får mer vindkraft som et supplement til vannkraft.

Internasjonalt samarbeid er en viktig forutsetning for å løse klimakrisen, men fritar ikke Norge eller andre land fra å kutte utslippene innenlands. Norge er en rik nasjon som har et ekstra stort moralskt ansvar til å kutte egne utslipp. Ikke minst har vi en plikt til å hjelpe fattigere land med å kutte sine utslipp, blant annet gjennom å utvikle ny teknologi og finansiere utbygging.

Norge kan være Europas grønne batteri som forsyner resten av kontinentet med fornybar energi. Unge Venstre vil derfor ha tilstrekkelig kapasitet for å selge strøm til kontinentet, og er positive til utbygging av kraftkabler. Unge Venstre vil:

  • Være positive til utbygging av nye kraftkabler til kontinentet

  • At Norge skal ta del i det europeiske energisamarbeidet

  • At alle offentlige nybygg skal være passiv- eller plusshus

  • At nye bygg i byer bør ha solceller eller grønne tak

  • Gjøre det enklere for privatpersoner å installere solcellepanel og vindmøller på private hustak


3.1 Vannkraft

Vannkraft er en klimavennlig og fornybar energikilde. Den forurenser ikke luften og er den teknologien for kraftproduksjon som genererer minst klimagasser.


Vannkraften bidrar til å motvirke global oppvarming og begrenser uttømmingen av jordens ressurser, men har betydelige konsekvenser for de vassdragene som reguleres. Selv om regulering av vassdrag kan bidra til å beskytte mennesker og miljø fra tørke og flom, påvirkes også fiskebestanden og det biologiske mangfoldet. Det er allikevel mulig å begrense de negative konsekvensene av vannkraft. Noen eksempler på slike tiltak er miljøtilpasset vannføring, bygging av fisketrapper og utsetting av fisk.


Flere av dagens vannkraftanlegg er gamle og bør oppgraderes. Skattesystemet bør legges om slik at det lønner seg å oppgradere allerede eksisterende anlegg, men dette bør gjøres på en slik måte at det offentlige ikke mister store inntekter.


Unge Venstre vil:

  • Stille strengere vilkår til utbygging av nye vannkraftverk, med hensikt å sikre et sterkere vern av uregulerte vassdrag

  • Oppgradere eksisterende vannkraftverk der det er hensiktsmessig

  • Legge til rette for bygging av fisketrapper og sette ut fisk der det er hensiktsmessig

  • Tillate ansvarlig effektkjøring, så lenge det legges vekt på ansvarlig forvaltning av elva.

  • Endre skatteregimet slik at det blir mer lønnsomt å investere i vannkraft, uten at dette skal svekke inntektene til det offentlige


3.2 Vindkraft

Vindkraft på land i Norge har blitt så billig at det kan bygges uten subsidier. Siden 2012 har kostnadene med utbygging av vindkraft falt med 30%.


NVE la våren 2019 frem nasjonal rammeplan for hvor det bør kunne bygges ut vindkraft. Her pekes ut 13 områder som NVE mener er de mest egnede områdene for vindkraft på land. Her er det utelukket flere områder med hensyn til blant annet natur, rein, og fugler. Det er fornuftig med en nasjonal rammeplan, som bidrar til forutsigbarhet og langsiktig tankegang, samtidig som vi verner sårbare områder.


Myndighetene bør avslå konsesjoner på prosjekter som har veldig store negative naturkonsekvenser. Slik Unge Venstre ser det, har den nasjonale rammeplanen i svært stor grad tatt hensyn til negative konsekvenser ved utbygging av vindparker, og ønsker som hovedregel å tillate konsesjoner i tråd med NVEs forslag.


Flere europeiske land har bygget ut havvind. Dette er stort sett bunnfaste installasjoner. Det er i dag mulig å bygge ut bunnfaste vindturbiner til omtrent 50 meter dyp, men ny teknologi gjør at dypere farvann blir aktuelle. I Norge så er store deler av havområdene dypere enn 50 meter dybde. Derfor er det i stor grad flytende havvind som er aktuelt for Norge. Flytende havvind er en umoden teknologi som må utvikles. Her har Norge potensiale til å ta en lederrolle. Flytende havvind kan være Norges neste industrieventyr. Vi kan utnytte kompetansen som i dag brukes innenfor oljenæringen.

Unge Venstre vil:

  • Legge til rette for utvikling av mer landbasert vindkraft, i tråd med NVEs forslag om nasjonal ramme for vindkraft

  • Si nei til lokal vetorett på vindparker

  • På sikt innføre grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindindustrien

  • Kreve at oljeplattformer bruker havvind der det er hensiktsmessig

  • At Norge skal ta en ledende rolle i utviklingen av flytende havvind


3.3 Atomkraft

FNs klimapanel slår fast at kjernekraft må være en del av løsningen om klimamålene skal nås globalt. Kjernekraft er den energikilden som er den tryggeste, når man sammenligner antall dødsfall med hvor mye energi som blir produsert.


I Norge har vi fire reaktorer: Haldenreaktoren, Nora, Jeep-1 og Jeep-2. De tre sistnevnte ligger alle på Kjeller. Nora og Jeep-1 ble lagt ned på 60-tallet. Haldenreaktoren ble sommeren 2018 vedtatt nedlagt mens Jeep-2-reaktoren ble våren 2019 vedtatt å legge ned etter lengre tid ute av drift. Atomkraft i Norge har blitt brukt til forskning. Det har vist seg at atomkraft er veldig dyrt. Det er viktig at myndighetene prioriterer å bruke penger der det er potensiale for størst klimakutt. Derfor er det lurt å være skeptiske til at norske myndigheter skal bruke ressurser på å bygge ut atomkraft i Norge.


Unge Venstre vil:

  • At Norge skal delta i ITER

  • At Norge skal tilslutte seg EURATOM

  • Støtte kjernekraft som en del av den globale klimaløsningen

  • Gjøre Norge til en aktiv pådriver innenfor forskning på kjernekraft

  • Stille seg positive til atomkraft, men mener at den høye prisen gjør at det ikke er hensiktsmessig å bygge ut anlegg i Norge

  • At Norge skal bidra til å sikre trygg håndtering og langsiktig lagring av radioaktivt avfall.


3.4 Karbonfangst og -lagring (CCS)

Karbonfangst og lagring (CCS) er essensielt for å nå klimamålene både i Norge og internasjonalt. Alle realistiske framskrivninger der vi begrenser den globale oppvarmingen til akseptable nivåer, baserer seg i stor grad på fjerning av klimagasser fra atmosfæren gjennom negative utslipp.


Skogplanting kan bidra til reduserte utslipp, men krever enorme arealer for å ha tilstrekkelig effekt. . Karbonfangst- og lagring av karbon fra naturlige kretsløp, såkalt Bio-CCS, fremstår i dag som den mest realistiske veien til reduserte utslipp. CSS vil også kunne anvendes på store punktutslipp som er nødvendige, men vanskelige å bli kvitt, selv i en grønn økonomi.


Utviklingen av ny CCS-teknologi må gå enda raskere, og verden trenger mange anlegg for å gjøre CCS økonomisk realiserbart for enkeltbedrifter. Den økonomiske risikoen for bedrifter ved å investere i CCS i dag er høy, og prosjekter trenger statlig støtte for å bli realisert. Norge har svært gode forutsetninger for å bli landet som både videreutvikler fangst-teknologien, men også utvikler infrastruktur for å lagre karbon.


Unge Venstre vil:

  • Løfte frem videreutvikling og kommersialisering av CCS-teknologien som et av Norges aller viktigste bidrag for å løse klimakrisen

  • Utvikle infrastruktur for lagring og transport av CO2, i samarbeid med næringslivet.

  • Jobbe opp mot EU for å sikre medfinansiering av CCS-prosjekter i Norge

  • Støtte private aktører med finansiering av hele spekteret av CCS-løsninger.

  • Ha som mål å realisere et fullskala CCS-anlegg hvert 2. år i Norge.


4.0 Næringsliv og skatt

Etter FNs bærekraftsmål nr. 17 skal myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn samarbeide om å stanse klimaendringene. Omstillinger innenfor næringslivet er en forutsetning for å oppnå et nullutslippssamfunn, samtidig som fremtidige generasjoner skal sikres en sunn økonomi. Norge har gode forutsetninger for bærekraftig næringsliv.


Det skal være mest mulig lønnsomt for både forbrukere og næringslivet å velge det mest bærekraftige alternativet. Unge Venstre mener derfor at man aktivt må legge opp til dette gjennom lovgivning, subsidier, skatter og avgifter.


Unge Venstre vil:

  • Endre skatteregimet slik at det er mest mulig lønnsomt å investere i fornybare næringer.

  • Øke den flate CO2-avgiften til minimum 1500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter innen kort tid, i takt med Paris-avtalen, og sørge for at den gjelder alle sektorer

  • Arbeide sammen med EU for å øke levetiden på flest mulig varer, blant annet gjennom en styrking av reklamasjonsretten.

  • Innføre KAF (karbonavgift til fordeling).

  • Innføre sektorvise klimabudsjetter som en del av statsbudsjettet.

  • Vil at Norge sammen med EU skal innføre en CO2-toll på varer importert fra land som ikke stiller strenge klimakrav til industrien

  • Øke Norges årlige bistand til global klimaomstilling.

  • Trekke Statens pensjonsfond utland ut av alle investeringer i fossil energi og investeringer som fører til tap av regnskog


4.1 Teknologi og gründerskap

Fremtidens økonomi og arbeidsliv er avhengig av gründere med nyskapende idéer, og bedre tilrettelegging for teknologiutvikling. Flere konsepter basert på gjenbruk og resirkulering er nødvendig for å omstille forbruksmønsteret i samfunnet. Med økt forskning på teknologi i ulike sektorer kan det sikres at vi ikke må gå ned i levestandard for å bli et nullutslippssamfunn.


Unge Venstre vil:

  • Fjerne arbeidsgiveravgiften for nyoppstartede bedrifter i de første tre årene.

  • Tilrettelegge for at det skal bli enklere å starte opp bedrifter som baserer sitt konsept på nullutslipp

  • Utvide statsstøtteregelverkets rammer for Forskningsrådet slik at miljøteknologiprosjekter kan få økt støtte før pilot- og demonstrasjonsfasen

  • Starte opp et norsk fond til støtte for norske bedrifters oppskalering til markedet, tilsvarende EUs finansieringssystem

  • Sørge for at investeringskapitalen til Nysnø klimainvesteringer økes til 20 milliarder kroner

  • Oppfordre kommuner til å tilby gratis kontorlokaler for gründere, såkalte gründerkollektiver


4.2 Landbruk

Et bærekraftig landbruk er en forutsetning for å sikre ressurser og miljøverdier for fremtiden. Det er nødt til å skje store utslippskutt og omstillinger i landbrukssektoren for at Norge skal kunne bli et nullutslippssamfunn samtidig som matsikkerheten ivaretas.


Unge Venstre vil:

  • Senke og vri landbrukssubsidiene til å premiere utslippskutt og dyrevelferd

  • Stille strenge krav til areal per husdyr av hensyn til dyrevelferd

  • Stimulere til at landbruksavfall benyttes i produksjon av biodrivstoff

  • Tilrettelegge for økt akvaponi for mer bærekraftig dyrking av grønnsaker og urter

  • Kutte ned på norsk import av soyabønner til fordel for alternativ fôr-produksjon med bruk av uutnyttet biomasse fra trær og alger som råvarer i kraftfôr

  • Stille strenge krav til gjødslingsplaner i landbruket hvor man begrenser bruken av nitrogen, fosfor og kalium til det som er helt nødvendig på grunn av verdens mineralmangel

  • At staten skal investere i forskning på og utvikling av laboratoriekjøtt, av hensyn til dyrevelferd og klimagassutslipp

  • Være positive til helvegetariske kantiner i skolen og på offentlige arbeidsplasser

  • Øke avgiften på rødt kjøtt

  • Plante flere trær og ta bedre vare på eksisterende trær

  • Legge til rette for karbonbindende landbrukspraksis


4.3 Havbruk

Både FNs ernærings- og landbruksorganisasjon og FNs klimapanel har uttalt at havets ressurser må benyttes i langt større grad for å sikre mat til verdens befolkning i tillegg til å få ned utslippene som verdens matproduksjon fører med seg. Norge skal være et foregangsland på havbruksteknologi. Samtidig skal det tas hensyn til fiskehelse og ivaretakelse av bærekraftige fiske- og artsbestander.


Unge Venstre vil:

  • Øke investeringene til plantebasert havbruk gjennom statsbudsjettet

  • Legge skattepolitikken til rette for at det skal bli tryggere å investere i både eksisterende og ny virksomhet innenfor havbruk

  • Bevilge penger til industriell biomasseproduksjon

  • Tilrettelegge for forskning og realisering av arealeffektive løsninger på industriell biomasseproduksjon slik at eksempelvis blåskjell- og taredyrkning ikke trenger å oppta for store områder

  • Fase ut bruk av soya og raps i fiskefôr til fordel for økt bruk av alger, insekter og fiber fra korn

  • Utvide og styrke vernet av nasjonale laksefjorder fra oppdrettsnæringen

  • Innføre "elbåtfordeler" etter inspirasjon fra elbilfordelene, med hensikt å elektrifisere fiskeflåten


5.0 Samferdsel

God infrastruktur knytter landet sammen, og gjør det enklere for næringslivet å skape verdier, men transport er også en av de største kildene til klimagassutslipp i Norge og verden. For å sikre ren luft og betydelige utslippskutt må all fremtidig person- og varetransport være lav- eller nullutslipp.


5.1 Langdistansereiser

Flyrutene Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim er blant de mest trafikkerte flyrutene i hele Europa. I dag er ikke tog mellom de store byene et konkurransedyktig alternativ for de fleste reisende. Unge Venstre vil derfor gjøre det dyrere å fly, og satse på høyhastighetstog og opprusting av jernbanenettet. Det er ingen motsetning mellom å satse på pendlertrafikk og langdistansetrafikk.


Unge Venstre vil:

  • Bygge ut høyhastighetstog på strekningene Oslo - Bergen, Oslo - Trondheim og Oslo - Stavanger

  • Bedre kapasiteten på nattogene internt i Norge, samt etablere et nattogtilbud sørover til kontinentet

  • Videreutvikle Entur, og etablere et felles billettsystem for kollektivreiser i hele landet

  • At det skal stilles krav i trafikkpakke 4 om et konkurransedyktig togtilbud til kontinentet. Det må imidlertid ikke gå på bekostning av tilbudet til pendlere.

  • Fortsette konkurranseutsetting av jernbanen for å sikre konkurranse, som igjen gir de reisende et bedre og mer attraktivt tilbud

  • Elektrifisere gjenværende togstrekninger som bruker diesel

  • Sørge for at CO2-avgiften i luftfart økes til 1500 kroner per tonn og tredoble flypassasjeravgiften for flyvninger ut av EØS

  • Gjøre flypassasjeravgiften om til en flyseteavgift som også avgiftslegger tomme flyseter

  • Arbeide for en betydelig økning av avgiftene på flydrivstoff, og fase inn avansert biodrivstoff raskere.

  • Subsidiere utviklingen av elfly, innføre elfly på kortbanenettet innen få år og gi fremtidige elflyruter avgiftslette

  • Gjøre Nord-Norge til forsøksregion for elfly

  • Bygge Nord-Norgebanen for å flytte godstrafikken over på jernbanen.

  • Opprette et nasjonalt ungdomskort


5.2 Miljøvennlige reiser i hverdagen

Det skal være enkelt, billig og effektivt å reise til jobb, skole, familie og venner på en miljøvennlig måte i hverdagen. Det miljøvennlige alternativet skal alltid være det beste, det raskeste og det billigste. Unge Venstre vil derfor ha en storstilt satsing på utbygging av kollektivnettet i de store byene, samt stimulere til innovative kollektivløsninger i områder med lavere befolkningstetthet. Tiden for de store veiutbyggingene er forbi.


Kollektivtrafikken kan imidlertid ikke dekke transportbehovet mange steder i landet. Derfor er det viktig å fortsette elektrifiseringen av bilparken, og legge til rette for innovative løsninger for person- og varetransport innenfor delingsøkonomien.


Unge Venstre vil:

  • Prioritere å bygge ut kollektivnettet, spesielt i de store byene, fremfor veiutbygging. Staten skal ikke bruke penger på store veiutbygginger.

  • Forby nybilsalg av fossile personbiler etter 2025

  • Bevare de nasjonale elbilfordelene for å sikre et høyt tempo i omstillingen av bilparken. Det skal alltid lønne seg å kjøre elbil fremfor fossilbil

  • Bygge ut gang- og sykkelveinettet i byene. Det må sikres godt vedlikehold gjennom hele året og tilstrekkelig med sykkelparkeringer, spesielt ved kollektivknutepunkter

  • Bygge ut et ekstensivt nettverk med hurtigladere for elbil i hele landet, og sikre at det er tilgjengelige ladepunkter i byene

  • Fortsette elektrifiseringen av fergeflåten langs kysten

  • Kutte prisen på kollektivtransport, særlig månedskort. Det skal alltid lønne seg å reise klimavennlig

  • Legge til rette for klimavennlig mikromobilitet i byene, som bysykler og klimavennlige elsparkesykkel-ordninger

  • Legge til rette for deleordninger for bil og andre transporttjenester

  • Stimulere til utslippsfrie hente- og bringeordninger for barn og ungdom som skal på skole, barnehage og fritidsaktiviteter

  • Prioritere buss fremfor bil på eksisterende veier

  • Bygge ut landstrøm i havner med mye trafikk. Det bør innføres en forurensningsavgift på større skip som legger til i norske byer uten bruk av landstrøm

  • Fortsette InterCity-utbyggingen, og ikke tillate at jernbanestasjonene bygges i utkanten av byene

  • Kreve at alle taxier skal være null-utslipp innen 2025 for å få løyve

  • Skattlegge gratis parkering på arbeidsplassen på linje med andre frynsegoder fra arbeidsgiver

  • Stille krav til at alle nye busser er nullutslipp eller lavutsluppsbusser.

  • Gjennomføre flere prøveprosjekter med selvkjørende busser

  • Legge til rette for tilpassede ordninger som "Pick me up"-buss der dette er mer hensiktsmessig enn ordinær rutebuss


5.3 Renere byluft og mindre trafikk

All fremtidig trafikkvekst i byområder og større tettsteder skal tas med kollektiv, sykkel og gange. For å sikre god byluft og tilstrekkelige utslippskutt er det også nødvendig at trafikken i de store byene reduseres betydelig. Byene kan ikke lenger planlegges etter bilens behov.


Unge Venstre vil:

  • Bruke bompenger og andre trafikkregulerende tiltak for å minimere unødvendig bilbruk. Inntektene skal hovedsakelig gå til utbygging, vedlikehold og drift av kollektiv, samt gang- og sykkelveinettet

  • Erstatte bompenger med veiprising, gitt at personvernhensyn er godt ivaretatt.

  • Redusere antall parkeringsplasser i sentrum av byene

  • Fjerne minimumskrav til parkeringsplasser i parkeringsnormene til kommunene

  • Innføre strengere krav til maksimalt antall parkeringsplasser, både ved boliger, kontorlokaler og forretninger

  • At areal- og transportplanlegging sees i sammenheng for å minimere behovet for å bruke privatbil i hverdagen. Alle større utbyggingsprosjekter bør skje ved kollektivknutepunkter, og det skal stilles krav til gode kollektivløsninger ved alle nye utbyggingsprosjekter ved sentrumsnære områder

  • At alle kommuner og fylker har et klimabudsjett og et klimaregnskap som aktivt følges opp

  • Understreke at kommunene har et spesielt ansvar for at by- og tettstedsutviklingen foregår på en klima- og miljøvennlig måte.

  • Gi byene økte belønningsmidler om de klarer å kutte i køene eller øke kollektiv- og sykkelandelen

  • Videreføre nullvekstmålet

  • Øke den statlige andelen for store kollektivprosjekter i byene til opptil 75 prosent. Midlene kan blant annet hentes fra redusert statlig andel på motorveiprosjekter

  • Prioritere de kollektivsatsningene som erstatter flest bilturer


5.4 Utslippsfri gods- og varetransport

For å omstille transportsektoren er det avgjørende at også gods- og varetransporten blir utslippsfri. Unge Venstre vil styrke støtteordningene for bedrifter som velger å investere i klimavennlige løsninger, og flytte mer gods over til sjø og bane.


Unge Venstre vil:

  • Forby nybilsalg av fossile lette varebiler etter 2025

  • Opprettholde økonomiske fordeler for el-varebiler og -vogntog

  • Styrke og videreføre bevilgningene til Enovas nullutslippsfond

  • Flytte mer godstransport fra vei til sjø og bane, og sikre god tilkomst for godstransporten til havnene


6.0 By- og tettstedsutvikling

En grønn og bærekraftig by- og tettstedutvikling er klimavennlig. God stedsutvikling fører blant annet til økt verdiskapning, trygghet og trivsel.


Samfunnet er i dag i stor grad bilbasert. All stedsutvikling skal være bærekraftig, med mål om at bilen ikke skal være nødvendig i hverdagen. Det bør være et mål om at bilen blir overflødig fordi samfunnet er så godt tilrettelagt for gange, sykkel og kollektiv at dette er de foretrukne fremkomstmidlene. Dette gjøres blant annet ved å bygge tettere.


Hvilke materialer man bygger med bør også være bærekraftig. Betong er noe av det mest forurensende materiale som brukes. Massivtre blir mer og mer populært bygningsmateriale og kan erstatte betong. Det offentlige bør være en pioner i bygging av miljøvennlige bygninger.


Svalbard er et av de stedene i verden med høyeste utslipp pr. innbygger. Det finnes gode muligheter for å elektrifisere Svalbard. Dette bør gjøres i løpet av de neste ti årene.


Unge Venstre vil:

  • Ha en grønn og bærekraftig stedsutvikling

  • At norske byer og tettsteder utvikles med hensyn til at bilen ikke skal være nødvendig i hverdagen

  • Elektrifisere Svalbard innen 2030

  • Alle nye offentlige bygg bør være passiv- eller plusshus