Unge Venstres sommerleir ble avholdt 1.-5. juni på Hove leirsted utenfor Arendal. Tradisjon tro ble leiren åpnet med leders tale. Her kan du lese Unge Venstre-leder Ane Breiviks tale til sommerleir.
Kjære alle sammen,
Sommerleir er det jeg gleder meg mest til hvert eneste år.
Selv deltok jeg på min første da jeg var 16 år gammel og relativt ny i Unge Venstre. Jeg kjente få folk i organisasjonen, var livredd for å dumme meg ut, og syntes alt både var spennende og samtidig ganske skummelt.
Og så har jeg fortsatt å komme.
Sommerleir i Unge Venstre, det etterlater de fineste minnene. Rommer de beste folka. Også gir det håp for fremtiden.
På alle mulige vis.
Håp om at det rundt oss kan og skal beveges i en mer rettferdig retning. Håp om at samfunnet blir friere og grønnere, med plass til flere. Med plass til alle.
Et utålmodig og uredd Unge Venstre har aldri vært viktigere enn det er i dag.
Ukrainerne risikerer sine liv i kampen for frihet,
Sultkatastrofene, ekstremværet og naturtapet som følger av klimaendringene kommer hyppigere og tettere på oss,
Og vi har en regjering som tar Norge i helt feil retning.
Dagens regjering vil gå bakover når vi burde gå framover.
De åpner nye oljefelt og spiller et veddemål mot at Norge, og verden skal nå klimamålene sine.
De har fjernet gratisprinsippet og i praksis utestengt internasjonale studenter fra høyere utdanning. Studenter som ikke har gjort annet enn at de ikke var like heldige som oss, de ble ikke født i Norge eller EØS-området, og det mener regjeringa at de også må betale for.
Samtidig som inflasjonen går opp, renta økes og folk sliter med å betale regningene sine, bruker regjeringa store penger på å splitte opp fylkeskommuner og senke bompengene. Det henger ikke på greip.
Og samtidig skal dagens regjering forsøke å utrede seg ut av de store kampene som må tas.
De forsøker å utrede seg ut av en rusreform. Først stemte de ned en rusreform som skulle gå fra straff til hjelp. En rusreform basert på forskning og kunnskap, som ble foreslått av en ekspertkommisjon bestående av alt fra politiet til brukerorganisasjonene.
Nå har de nedsatt et lite utvalg bestående av tre jurister. De har gitt utvalget i oppgave å undersøke “strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål på rusfeltet”. Fordi de vil ikke innføre en rusreform, de forsøker å dra ut tiden, utsette og utsette det vi vet er strengt nødvendig.
Men er det noe vi har lite av, så er det tid. For i 2022 døde 321 mennesker av overdoser. Hvert år dør det hundrevis med rusproblemer. De fyller opp norske kirkegårder. Og de dør som kriminelle, utstøtt og kriminalisert av samfunnet.
Kjære Unge Venstre,
Sakene vi kjemper for er saker vi ikke kan tape. De handler om noe så grunnleggende som frihet, fremtid og solidaritet. Medmenneskelighet. Rettferdighet.
For oss er ikke spørsmålet OM vi skal få en rusreform.
Spørsmålet er når.
Slik er det å være liberal. Slik står de kampene vi stadig kjemper for.
Og derfor håper jeg samtlige av dere er skikkelig, skikkelig stolte når dere går inn i skolevalgkampen.
Når dere tar skoledebatter eller står på valgtorg.
For jeg tror landets elever både vil ha og trenger et liberalt parti som vil kutte utslipp, gi mer frihet i skolen, kjempe frem en ny og human ruspolitikk, og jobbe for mer internasjonalt samarbeid.
Det tror jeg Norge trenger.
Og det betinges av et sterkt Venstre.
Og den jobben dere gjør, med å mobilisere førstegangsvelgere, er helt sentral.
I måneden vi nettopp har lagt bak oss har retten til å være seg selv og å kunne elske hvem man vil blitt markert over hele landet.
I Oslo akkurat nå samler tusenvis seg for å marsjere i årets Pride-parade.
Pride er både fest og kamp. Og mye av det vi feirer har Venstre kjempet for lenge.
Venstre var det første stortingspartiet til å aktivt ta stilling for avkriminalisering av homofili. Det var det Unge Venstre som kjempet frem.
Og for halvannen måned siden, ble et blått skilt avduket på Venstres Hus.
For Venstres Hus, på folkemunne kalt for «Keiva», i Møllergata 16 i Oslo, ble på 70-tallet leid til ukentlige sammenkomster og fester for det skeive miljøet.
Venstres Hus var den første offentlige møteplassen for homofile og lesbiske i Oslo. Tidligere hadde det bare vært hemmelige steder.
Det var et trygt utested. For mange, det første stedet de turde å oppsøke.
Og da Stortinget opphevet straffelovens kriminalisering av homofile, den 14. april 1972, ble det festet på Venstres Hus. Da kom Kim Friele utkledd som fru Justitia og skar den forhatte paragrafen ut av Norges Lover med skalpell.
Det synes jeg vi skal være skikkelig stolte av. At Venstre og Venstres Hus ga mennesker et sted der de kunne forelske seg, være, leve som den de er.
Men selv om vi har kommet langt, har vi fortsatt en lang vei igjen å gå før alle kan leve frie liv.
Transpersoner får ikke behandlingen de trenger. Konverteringsterapi er fortsatt lovlig. Og et tredje juridisk kjønn er fraværende.
Noe så fundamentalt som at alle skal få være selv kan tydeligvis være kontroversielt for noen.
Men i likhet med alle de andre tingene vi i Unge Venstre har fått gjennomslag for, skal vi gå i front og bane vei denne gangen også. Vi kommer i mål.
Spørsmålet er ikke om det skjer. Spørsmålet er når.
Men hatet lever fortsatt iblant oss. Noe vi fikk en brutal påminnelse om i forbindelse med fjorårets pride.
Terroren mot London Pub var ment for å skremme. I stedet ga det oss enda flere grunner til å ta til gatene.
For kjærligheten vi kan vise sammen er så uendelig mye større enn hatet.
Motstykket til kaos er ikke strukturer. Det er samhold og samarbeid.
Det er prinsipper og idealer.
Og særlig tydelig ser vi det ved den pågående krigen på kontinentet vårt.
I over ett og et halvt år har det ukrainske folket stått imot Putins diktatur.
Ukrainas frihetskamp er vår alles frihetskamp. For hvis ikke Ukraina vinner, så trumfer rå makt mot demokratiet. Det kan vi ikke tillate.
Vi må fortsette å støtte Ukraina så mye vi kan og gi dem det de trenger for å vinne krigen.
For hvert våpen og hver krone vi sender, jo nærmere står ukrainere til friheten.
Uansett hvor lenge denne krigen varer, må vi stå på Ukrainas side. Vi kan ikke gi oss her.
I tillegg har krigen vist oss viktigheten av EU og mer internasjonalt samarbeid.
EU har siden krigens utbrudd gått i front og samlet Europa på Ukrainas side.
Når ukrainere veiver med blå og gule flagg – veier de både med det ukrainske og det europeiske. Det burde være en tankevekker.
EU er en motpol til autoritære krefter. En maktblokk bestående av frie demokratier.
Alene er de europeiske landene fryktelig små. Sammen står vi sterkere.
Og noen utfordringer er rett og slett for store til å kunne løses hver for oss. Da trenger vi internasjonalt samarbeid, da trenger vi EU!
Men akkurat nå står Norge på gangen når viktige avgjørelser tas. Norge må ta plass rundt bordet og få en hånd på rattet.
I Norge har ingen under 45 år har fått stemme over vår tilknytning til EU. Snart er det på tide med en ny avstemning. Den må vi rett og slett vinne.
Særlig fordi klimakrisen betinger av det. Mens EU-landene har kuttet utslippene med 31% siden 1990, har Norge kun har kuttet 2,3%.
Heldigvis sørget Venstre for at Norge forpliktet seg i en klimaavtale med EU.
Nå må vi kutte 55 prosent. Og vi deltar i EUs kvotehandel, det er kanskje vårt viktigste virkemiddel.
Ikke fordi norsk klimapolitikk ikke utgjøre en forskjell.
Men fordi klimaendringene kjenner ingen landegrenser, og må derfor løses internasjonalt.
Men så er vi også nødt til å gjøre det vi kan her hjemme for å kutte utslipp og nå målene våre gjennom Parisavtalen.
Vi må slutte å lete etter mer olje.
Vi må bygge ut mer fornybar energi.
Vi må gjøre det enklere og billigere å velge miljøvennlig.
Og vi må ta vare på naturen vår.
Ofte så snakker man om fremtidige generasjoner når man snakker om de faretruende konsekvensene av global oppvarming.
Men det gjelder jo egentlig oss. Vi som lever her i dag.
Vi kommer til å leve med konsekvensene. Derfor må ta ta grep, før det er for sent.
For oss her i dag, så er ikke klimaendringene noe abstrakt.
Det er noe vi lever med og kommer til å leve med.
Det er dypt, dypt personlig.
Det er framtida vår.
Og da må Norge kaste seg på det grønne kappløpet, jo før heller enn senere.
Vi har vunnet mange viktige kamper de siste par årene.
Vi utfordrer Venstre, og historien har vist gang på gang at det nytter.
Unge Venstre fikk Venstre til å bli for rusreform.
Unge Venstre fikk Venstre til å bli for EU.
Unge Venstre fikk Venstre til å innføre pelsdyrforbud.
Og Unge Venstre fikk Venstre til å verne Lofoten Vesterålen og Senja for oljeleting.
Og når Venstre går i regjering i 2025, skal vi få gjennomslag for enda mer grønn og liberal politikk.
Men før den tid, så har vi et kommunevalg å vinne.
Om et par måneder, nærmere bestemt den 5. september, skal vi få tidenes resultat i skolevalget.
Og uka etter det skal vi vinne makt over hele landet.
Og fylle folkevalgte organer med rekordmange unge folk!
Men det kommer ikke av seg selv: For å klare dette trenger vi deres hjelp.
For hver debatt-trening dere tar, for hver stand dere står på og for hver skole dere besøker må dere tenke på hvorfor dere gjør dette: nemlig for å sikre en grønn fremtid med frihet for alle.
Det har aldri før vært så stor bruk for et liberalt og fremtidsrettet ungdomsparti.
Det skal vi vise velgerne og elevene der ute. Det gleder jeg meg til.