Forrige uke besøkte 1.nestleder Hans Jacob Huun Thomsen de saharawiske flyktningleirene i Tindouf sammen med de andre ungdomspartiene. Turen var arrangert av støttekomiteen for Vest-Sahara for å lære mer om den folkerettsstridige okkupasjonen.
«Den frie har mange ønsker. Den ufrie har bare ett.»
De færreste har hørt om Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara, som er en av verdens glemte kriser. Likevel er historien om Afrikas siste koloni tragisk.
Etter at Spania rykket ut av landet i 1975, invaderte Marokko umiddelbart. Siden har over hundre FN-resolusjoner ikke fått Marokko til å trekke seg ut. Folkeavstemningen som FN forhandlet frem i 1991 om et selvstendig Vest-Sahara ble aldri gjennomført.
Dermed har nærmere 200 000 flyktet til den algeriske ørkenen. Der kan temperaturen bikke 50 grader om sommeren. Ved vinternettene kan det nærme seg 0.
Det var i disse flyktningleirene vi møtte de lokale saharawiene.
En av turens mest gripende øyeblikk var da en eldre kvinne fortalte om flukten i 1975. Frykten og redselen som gikk gjennom dem da Marokko startet bombingen. Den månedslange reisen gjennom ørkenen til flyktningleirene. Barn som døde under flukten og aldri ble begravd. Om hvordan de var færre hver gang de våknet etter natten.
Om hvordan de fremdeles – nesten 50 år senere – lever med de grusommene minnene hver eneste dag.
Likevel var flere av møtene oppløftende og inspirerende. Den lokale ordføreren fremhevet viktigheten av å bygge opp demokratiske institusjoner. Vi møtte en ingeniør som hadde bygget sitt lille økosystem — midt i ørkenen. Det var imponerende å høre om det velorganiserte samfunnet i flyktningleirene.
På den lokale skolen møtte vi lærevillige og nysgjerrige elever. For å danne morgendagens borgere var skolen obligatorisk og gratis for alle. Det fikk meg til å tenke på Nelson Mandelas lærdom om at utdanning er det mest effektive våpenet for å endre verden.
I barnehagen møtte vi saharawiske barn med samme livsglød og gode humør som norske barn – men med helt forskjellige fremtidsutsikter. Det føles bare så smertelig urettferdig.
Vi snakket med frustrerte studenter som fortalte om en hel generasjon som hadde mistet tilliten til FN og verdenssamfunnet. Som de sa; mens vi venter på frihet, snur verden ryggen til.
På sykehuset jobbet legene så hardt at det ofte endte med at pasientene måtte trøste dem. Anemi blant kvinner, samt feil- og underernæring, var svært utbredt. Verdens Matvareprogram fortalte om en svært kritisk situasjon med enorme behov.
Til tross for store økonomiske og humanitære utfordringer, var det imidlertid ett budskap som gikk igjen hos samtlige vi møtte. Nemlig viktigheten om kampen for et fritt og selvstendig Vest-Sahara.
Det er en kamp verdt å kjempe for.
Hans Jacob Huun Thomsen, 1.nestleder i Unge Venstre