Hopp til hovedinnhold

2. oktober 2016

| Oppdatert 20. januar 2022

Bedre land-til-land rapportering

Vimpler på Unge Venstres sommerleir.

Flernasjonale selskaper unngår i dag å betale enorme summer i skatt til fellesskapet. Land-for-land rapportering gjør det enklere for innbyggerne å vite hva selskapene betaler i skatt. Unge Venstre vil at flere selskaper skal offentliggjøre slike skatteoversikter og kravene om hva som rapporteres må bli strengere.

En av de største utfordringene for Norges velferdsstat er at flernasjonale selskaper ikke betaler den skatten de er forventet å betale til fellesskapet. Europeiske nasjonalstater taper flere hundre milliarder kroner årlig i skatteinntekter på grunn av aggressiv skatteplanlegging hos flernasjonale selskaper. Land-for-land rapportering pålegger selskaper å offentliggjøre hvor mye skatt de betaler til landene de opererer i. På denne måten kan innbyggerne se om selskapene betaler den skatten de burde. Unge Venstre mener at Norge må pålegge flere selskaper offentliggjøre land-for-land rapportering og at rapporteringen må bli bedre enn den er i dag.

Land-for-land rapportering betyr i hovedsak at selskaper som opererer i flere land skal publisere tall på hvor mye skatt de betaler til hvert land de er registrert eller har aktivitet. I tillegg må selskapene rapportere tall fra regnskapet som setter beløpet betalt i skatt i sammenheng med hvor mye aktivitet selskapet har i de enkelte landene. Selskapene kan for eksempel bli pålagt å rapportere tall på omsetning, antall ansatte og overskudd i de enkelte landene.

I dag er det kun to typer bedrifter som er omfattet land-for-land rapportering i Norge. Både finansielle institusjoner og selskaper som utvinner naturressurser (som har hovedkontor i Norge) er pålagt å rapportere skatteinformasjon fra landene de opererer i. Denne lovgivningen er et resultat av at Norge har implementert lover fra EU. I tillegg jobbes det med å implementere OECD sitt forslag til land-for-land rapportering og stortinget vurderer også å implementere EUs forslag til nye regler for land-for-land rapportering.

Det er flere problemer med dagens gjeldene land-for-land rapportering. For det første er det uklart hvilke selskaper som er omfattet av reglene. Det finnes ikke et sentralt register der selskapene skal sende sin rapportering – selskapene er kun pålagt å offentliggjøre rapportene på egne nettsider. Selskaper som unngår å publiserer land-for-land rapportering får ingen straffereaksjon fra myndighetene fordi det ikke undersøkes om selskapene har publisert den lovpålagte informasjonen. Ett annet problem er at retningslinjene for hvordan skatteinformasjonen skal rapporteres er uklare. Dette fører til at selskaper rapporterer tall på forskjellige måter. Det finnes for eksempel to ulike måter å rapportere hvor mye skatt et selskap betaler (påløpt skatt og kontantstrømmen – kontantstrømmen er den faktisk summen som er betalt), men lovgivningen spesifiserer ikke hvilken av disse selskapene skal rapportere.

EU sitt nye forslag til land-for-land rapportering pålegger selskaper som opererer i EU å publisere land-for-land rapportering for alle EU-land de opererer i, mens de ikke trenger å rapportere data fra land utenfor EU. Det er kun selskaper med en omsetning på over 750 millioner euro årlig som pålegges å publisere land-for-land rapportering. OECD sitt forslag pålegger kun selskapene å sende land-for-land rapportering til skattemyndighetene der selskapet har sitt hovedkontor; rapporteringen trenger ikke å være offentlig.

Unge Venstre mener EU og OECD sine forslag til land-for-land rapportering er for svake. I forslagene blir for eksempel lavinntektsland forbigått; vi vil ikke få tilstrekkelig informasjon om selskapenes skattebetalinger i disse landene. Dessuten må rapporteringen omfatte flere selskaper og rapporteringen må inkludere enda mer informasjon.

Unge Venstre vil:

  1. Pålegge en land-for-land rapportering som omfatter flernasjonaleselskaper som opererer i Norge. Rapporteringen må omfatte alle landene i hele verden der selskapet har aktivitet eller registrerte underselskaper. Rapporteringen må sendes inn til et nasjonalt register der dokumentene er offentlig tilgjengelig.
  2. At grensen for hvor store selskapene må være før de må publisere land-for-land rapportering må senkes. Selskaper med en global omsetning på rundt 75 millioner euro eller mer bør bli omfattet av lovgivningen.
  3. At selskaper må rapportere mer informasjon enn hva forslagene fra EU og OECD legger opp til. Alle underselskaper som er helt eller delvis eid av selskapsgruppen må rapporteres.
  4. At Norge skal hjelpe lavinntektsland med å fremskaffe nødvendig skatteinformasjon fra selskaper. OECDs lovforslag pålegger selskaper å rapportere informasjon om transaksjoner internt i selskapet til skattemyndighetene der selskapet har hovedkontor. Norge må hjelpe lavinntektsland med å få utlevert denne informasjonen fra andre lands skattemyndigheter.

Del artikkelen