En boligpolitikk for fremtiden

Innledning

Bolig er et av de viktigste velferdsgodene man har. Stedet man bor har mye å si for ens trivsel og velvære, og det å eie en bolig gir mange en viktig trygghet i hverdagen. Dessverre ser vi at dagens boligpolitikk svikter i å sikre folk en bolig tilpasset deres behov og livssituasjon, med svært høye boligpriser i de største byene, et leiemarked med sterkt økende priser, og en boligmasse dårlig tilpasset for dagens husholdninger.

Unge Venstre mener det private boligmarkedet er best egnet til å tilby boliger folk vil ha til en rimelig kostnad.

Dagens boligmarked fungerer likevel dårlig. Lang saksbehandlingstid for byggesaker, rigide tekniske krav og politikere som stiller krav om lav utnyttelsesgrad gjør det krevende å sikre nok boliger der folk vil bo. Det er derfor behov for betydelige reformer av Norges plansystem. I et slikt arbeid vil andre sentrale hensyn som bokvalitet og naturvern måtte vurderes nøye. Likevel er det langt på overtid at den norske boligpolitikken prioriterer høy utbyggingstakt og boliger tilpasset den enkeltes behov høyere enn i dag.

Samtidig er det viktig å erkjenne at flere vanskeligstilte grupper har behov det offentlige må ta et større ansvar for, for å sikre at alle har verdige boforhold.

Et krafttak for boligbyggingen

Flere boliger der folk vil bo

I dag bygges det for få boliger i områder med høy etterspørsel. Dette resulterer i høye boligpriser, lange boligkøer og gjør det vanskelig for unge å komme seg inn på boligmarkedet. Flere tvinges derfor til å bo langt utenfor byene fordi det ikke bygges nok boliger der arbeidsplassene og universitetene befinner seg. Når folk med vanlige lønninger og unge ikke har muligheten til å bo nær studier og arbeidsplasser øker både klimagassutslipp, kø og behovet for transport. Manglende utnyttelse av brukbare tomter og strenge reguleringer gjør at boligpolitikken i dag skaper unødvendig pendling og gjør det vanskelig å bo i byer.

Å satse på boligutbygging er viktigere nå enn på lenge. Det er nødvendig  at boligutbyggingsprosessen effektiviseres og områder egnet for boligutbygging blir benyttet til studentbolig og hjem. Dette vil hindre presset som storbyer med høy boligetterspørsel opplever og minske konsekvensene jobb- og studiependling medfører på klimaet og sosiale forskjeller.

By- og tettstedsutvikling

Sentralt for bokvaliteten er boområdet man befinner seg i. Norske byer og tettsteder skal utformes på en måte slik at bilen ikke blir en nødvendighet i hverdagen. Nye områder bør utvikles slik at gater, torg, arbeidsplasser og butikker finnes i gangavstand fra der folk bor.

Gjennom etterkrigstiden har det vært stor utvikling av større, isolerte småhusområder, villastrøk og drabantbyer. En slik utvikling bør unngås fremover, samtidig som vi arbeider med å forbedre eksisterende strøk gjennom fortetting og å åpne for nye næringsetableringer. Dette vil redusere behovet for transport og gi mer levende nabolag i etablerte strøk

Enklere boligbygging

Søknadsprosessen ved boligbygging oppleves av mange som vanskelig å forstå. Kommuner forkaster ofte byggesøknader uten at innholdet er vurdert, på grunn av rigide formkrav.

Hensikten bak de tekniske kravene som stilles ved utbygging av boliger er at de skal møte forsvarlige standarder hva gjelder folks sikkerhet, samt bærekraftige standarder hva gjelder kvalitet. Blant dagens krav oppleves mye som utdatert, unødvendig komplisert eller i ustand til å tjene sine formål. Derfor bør det gjennomføres en revisjon av de tekniske byggeforskriftene hvor man forsøker å gjøre de enkle og treffsikre, mens de fortsatt ivaretar folks sikkerhet og bærekraftig kvalitet.

Sosial boligpolitikk

Rettferdig boligbeskatning

I Norge er beskatningen på privat bolig svært lav, sammenlignet både med andre kapitalobjekter og andre land. OECD har påpekt at det er få land som skattemessig favoriserer bolig i like stor grad som Norge. Dette har bidratt til høyere boligpriser. Bolig er også en investering som kaster lite av seg for samfunnet sammenlignet med andre kapitalobjekter. Boligbeskatningen bør derfor skiftes for å på sikt dempe boliginflasjonen, og for å flytte noe av investeringene fra bolig over til investeringer med høyere samfunnsøkonomisk avkastning.

Hjelpe sårbare grupper

Selv om mange kan finne en bolig tilpasset deres budsjett, behov og ønsker, er det flere sårbare grupper som sliter på boligmarkedet. Dette kan ha ulike årsaker, enten det er at man trenger en spesialtilpasset bolig, vedvarende lav inntekt, bostedsløshet eller annet.

Det er viktig at ordninger for å hjelpe sårbare grupper er enkle å forstå, forutsigbare, rettferdige og treffer alle. Derfor ønsker ikke Unge Venstre å ha ordninger som kun treffer noen få. De fleste bør derfor få hjelp gjennom dagens bostøtteordning og tilskudd til tilpassing av eksisterende bolig. Enkelte, for eksempel barnefamilier, vil likevel ha behov for større forutsigbarhet i sin bosituasjon enn det leiemarkedet kan tilby. Derfor vil Unge Venstre innføre ordninger med langsiktige leiekontrakter som kan administreres gjennom kommunen, og tildeles de som har behov for det.

Redusere bokostnader

Inflasjon og et økt rentenivå over lengre tid har ført til at boligutgifter har blitt vanskelig for mange. I tillegg sliter fortsatt mange, spesielt førstegangskjøpere, med å i det hele tatt komme seg inn på boligmarkedet.

Den gunstige boligbeskatningen i Norge har ført til en skjevhet i fordelene ved å eie bolig kontra å leie. Et skifte i boligbeskatningen vil ha en utjevnende effekt, men det er også rom for ytterligere tiltak for å senke kostnadene til de som leier.

Studenter utgjør en stor andel av Norges leietakere. De siste årene har boligmarkedet tilgjengelig for studenter vært under press; spesielt kritisk har det vært rundt studiestart. De studiebyene som har håndtert dette presset best er de hvor studentboliger utgjør en stor andel av boligmarkedet tilgjengelig for studenter. Dette understreker viktigheten av å fortsette utbyggingen av studentboliger.