En liberal rettsstat: Frihet, trygghet og rettferdighet

Justispolitisk utfordringsbilde

En sterk rettsstat er grunnmuren i et liberalt samfunn. Rettsstaten skal beskytte innbyggernes frihet og sørge for et trygt samfunn.

Likevel er rettsstaten under press, både i Norge og internasjonalt. Krig, terror og uroligheter brukes som begrunnelse for mer overvåking og kontroll over innbyggerne. Flere autoritære stater bruker rettssystemet som et redskap for undertrykking. Dette minner oss om at rettsstaten aldri kan tas for gitt.

Samtidig som Norge har en av de sterkeste rettsstatene i verden, har vi også flere utfordringer på justisfeltet. For mange innbyggere oppleves domstolene som utilgjengelige på grunn av høye sakskostnader. Kriminalitetsbildet blir stadig mer komplekst, med utfordringer som organisert kriminalitet, hybride trusler og ungdomskriminalitet. Kriminalomsorgen sliter med ressursmangel. Asylsystemet er under et økende press, der balansen mellom et bærekraftig innvandringsnivå og å hjelpe de mest sårbare flyktningene er utfordrende. Personvernet og individuelle rettigheter settes under press på grunn av et ønske om digital kontroll og lovgivning som gir staten videre fullmakter over befolkningen.

Disse utfordringene må møtes med liberale og kunnskapsbaserte svar.

Norsk justispolitikk står ved et veiskille. Vi kan, slik mange partier ønsker, bevege oss mot mer straff, kontroll og overvåkning. Eller vi kan stake ut en ny kurs: En rettferdig justispolitikk som setter kunnskap og rettsprinsipper først, og sikrer individets trygghet og frihet. Dette er kursen Unge Venstre vil kjempe for.

En rettsstat under press

Rettsstatens grunnleggende prinsipper

En sterk, begrenset stat

Den liberale staten er liten, sterk og begrenset. Den viktigste oppgaven er å ivareta og garantere for borgernes rettigheter og friheter. Staten skal beskytte innbyggerne mot overgrep fra hverandre, og en fri og uavhengig domstol skal beskytte den enkelte innbygger fra overgrep fra staten.

Unge Venstre mener staten skal være forsiktig med sin maktmiddelbruk, og kun gripe inn i den utstrekning som er nødvendig for å ivareta innbyggernes frihet.

Menneskerettigheter

Etter grusomhetene under andre verdenskrig gikk verden sammen om å vedta FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Menneskerettighetene legger juridiske begrensninger for hvordan en stat kan opptre overfor sine innbyggere. Likevel må menneskerettighetene forankres i politikken som føres, for å sikre at frihetene vi har kjempet frem forblir reelle.

Sentrale menneskerettigheter som ytringsfriheten og personvernet opplever økende press. Unge Venstre mener det påhviler staten et ansvar å sikre at alle har anledning til å delta i den offentlige samtalen. Derfor må også særlig sårbare grupper ha et vern mot utilbørlig hets, slik at de har mulighet til å stå i den offentlige samtalen.

Rettferdig rettergang

En rettferdig rettergang er en grunnleggende menneskerettighet, og ligger til grunn for tillit til rettsstaten. For å sikre rettferdig rettergang for alle nordmenn, må rettsstaten styrkes ytterligere.

Det er en grunnleggende rettighet å kunne føre sin sak for domstolen. Likevel er dette noe mange nordmenn ikke har mulighet til på grunn av høye kostnader. For å sikre reell tilgang til domstolene vil Unge Venstre øke inntektsgrensene for ordningen med fri rettshjelp drastisk og utvide ordningen til å gjelde flere saksfelt. Det er også nødvendig å opprette en førstelinjetjeneste for rettshjelp for å gjøre rettssystemet mer tilgjengelig og forståelig. Nordmenn flest møter likevel domstolene sjeldent. Derfor ønsker Unge Venstre å styrke konfliktrådene.

Domstolene

Domstolene sikrer rettsstaten og rettferdig rettergang i praksis. En sterk domstol er viktig for å ivareta rettssikkerheten og beskytte innbyggerne mot overgrep.

Etter domstolsreformen og delvis reversering av denne, er det riktig å la domstolstrukturen ligge fast. Dette vil blant annet være viktig for fagmiljøene fremover, gjennom stabilitet for de ansatte og bedre muligheter for rekruttering. Domstolstrukturen skal til enhver tid bygge på hensynet til borgernes rettssikkerhet, ikke distriktspolitiske hensyn.

For de fleste ankesaker er lagmannsrettene siste instans i rettsvesenet. Unge Venstre mener derfor det er viktig å styrke lagmannsrettene, som er viktige for å fastsette rettspraksis. Derfor vil vi sette lagmannsretten med tre fagdommere i stedet for to, for å styrke fagkompetansen i dommene som avgis. Samtidig vil Unge Venstre redusere kravene for å få en anke behandlet av lagmannsretten, både i straffesaker og sivile saker, ved å gå tilbake til silingskravene som gjaldt før 2023. Det er avgjørende for rettssikkerheten at saker med reell ankegrunn får ny behandling i lagmannsretten.

Advokater som yter rettshjelp på offentlig salærsats, spiller en avgjørende rolle i å sikre rettssikkerhet for personer som ellers ikke hadde hatt råd til juridisk bistand. Inntektsgapet mellom advokater på offentlig salærsats og andre advokater har ført til at færre tar slike oppdrag. Dette er en rettssikkerhetsutfordring, og det er viktig at staten sørger for at satsene er tilstrekkelige for å opprettholde kvaliteten og rekrutteringen til ordningen.

Kriminalitetsbekjempelse

Straff

Unge Venstre mener at straff er et nødvendig onde i en liberal rettsstat. Hovedformålet med straff er å forhindre ny kriminalitet. Det er umulig å sikre rettferdig gjengjeldelse for lovbrudd, og derfor kan ikke et ønske om hevn legitimere straff. Ingen skal straffes for handlinger uten ofre eller der offeret er en selv. Det er kun handlinger som fører til skade på eller fare for å skade andre som burde være straffbare.

Å frata noen frihet gjennom straff er et av de største inngrepene staten kan gjøre mot et enkeltindivid. Derfor må straffenivået være proporsjonalt, kunnskapsbasert, og humant. For å oppnå dette ønsker Unge Venstre en gjennomgang av dagens straffenivåer, for å sikre at alle lovbrudd har en straff som er rettferdig og at straffenivåene står proporsjonalt i forhold til hverandre og til andre forbrytelser.

Lange fengselsstraffer gir ikke nødvendigvis lavere kriminalitet. Med lange straffer kan muligheten for rehabilitering og resosialisering i samfunnet svekkes, og dermed føre til høyere risiko for tilbakefall. I tillegg binder et høyt straffenivå opp ressurser som kunne blitt brukt mer effektivt for rehabilitering og forebygging av kriminalitet.

For å ha et rettferdig rettssystem, må straffene være tilpasset hver enkelt. Derfor må minstestraffene fjernes og dagens ordning med kvantumsrabatt beholdes, slik at domstolene kan foreta straffeberegningen ved individuelle vurderinger i hver enkelt sak.

Kriminalitet

Unge Venstre ønsker et samfunn hvor alle mennesker kan leve frie liv uten frykt for kriminalitet. Kriminalitet bekjempes best gjennom tidlig innsats, forebygging, et inkluderende fellesskap og en straffepolitikk som faktisk fungerer.

Organisert kriminalitet

Gjengkriminalitet truer tryggheten i samfunnet. Gjengene driver med vold, narkotikahandel og rekrutterer sårbare unge. Skal vi hindre at flere trekkes inn i gjengkriminalitet, må vi svekke gjengenes makt og rekruttering.

Unge Venstre ønsker å styrke nærpolitiet, slik at de kan være mer tilstede i nærmiljøene og forhindre rekruttering. I tillegg vil vi opprette inndragningsteam i alle politidistrikt for å frata gjengene penger og andre statussymboler. Samtidig vil vi styrke avhopperprogrammer og vitnebeskyttelse for gjengkriminelle, slik at gjengmedlemmer lettere kan bryte ut av de kriminelle miljøene.

Å få bukt med det illegale rusmarkedet er en avgjørende faktor i kampen mot gjengkriminalitet. Gjengene tjener milliarder på dagens narkotikaforbud. Unge Venstre ønsker å ta markedet fra gjengene, ved å innføre statlig kontrollert omsetning av flere rusmidler, og regulere alle rusmidler etter skadepotensiale.

Økonomisk kriminalitet undergraver rettsstaten. Når selskaper og individer jukser med systemet, svekker det tilliten i folket og fellesskapet går glipp av skatteinntekter. Unge Venstre vil gi Skatteetaten og Økokrim ressurser til å forebygge og plukke opp økonomisk kriminalitet tidlig.

Menneskehandel er et alvorlig problem, som skjer i Norge gjennom både tvangsarbeid, tvangsprostitusjon og utnyttelse av andre. Unge Venstre mener at kampen mot menneskehandel må styrkes. Politiets kompetanse må økes, og vi er avhengig av mer internasjonalt samarbeid i slike saker.

Ungdomskriminalitet

Etter flere år med nedgang i ungdomskriminalitet, ser vi nå en økning som må tas tak i. Spesielt utfordrende er økningen i grov kriminalitet og kriminalitet begått av unge lovbrytere under 15 år. For å redusere ungdomskriminaliteten, er det viktig med en tydelig og rask reaksjon mot unge lovbrytere. Vi må også gi de unge kriminelle reelle muligheter til å endre kurs, ved tett oppfølging og tilpassede straffereaksjoner.

For å bekjempe unge gjengangere er en styrkning av én-til-én-oppfølgingen essensielt. Slik kan man sikre samfunnsvern mot de farligste unge kriminelle, samtidig som man hindrer dem fra å begå ny kriminalitet. I tillegg ønsker vi en mentorordning der man har tverrfaglig samarbeid mellom skolen, kommunen og politiet, for å best mulig forebygge og bekjempe ungdomskriminalitet.

Unge Venstre ønsker å beholde dagens kriminelle lavalder på 15 år. Likevel ønsker vi reaksjoner for barn under 15 år som begår kriminalitet. For å håndtere de mest alvorlige tilfellene ønsker vi å gjennomføre et pilotprosjekt med egne barnevernsinstitusjoner for barn med høy risiko. Her skal ungdom med alvorlig kriminell atferd få målrettet hjelp og oppfølging for å endre kurs.

Ungdom over 15 år som begår alvorlig kriminalitet må få en straff tilpasset alder, gjennom ungdomsstraff og ungdomsfengsler. Vi vil sørge for at alle unge møtes med raske reaksjoner ved hurtigdomstoler.

Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep

Overgrep mot barn er et stort folkehelseproblem, der ringvirkningene er svært store. I snitt tar det 17,2 år for et offer å sette ord på hva som har skjedd hvis de har blitt utsatt for voldtekt i ung alder. Dermed er informasjon en viktig ressurs for å lære barn om hva som er ulovlig og hvordan man kan sette ord på vanskelige følelser, som vold eller overgrep kan skape. Unge Venstre vil derfor styrke seksualundervisningen fra barnehagenivå og oppover.

Partnervold og vold i nære relasjoner er alvorlige trusler mot trygghet i hverdagen. Mange saker blir henlagt og kommer aldri til retten. Samfunnet og politiet må i større grad prioritere bekjempelse av partnervold og vold i nære relasjoner. Unge Venstre ønsker økt innsats for tidlig varsling og forebygging.

Seksuelle overgrep er allerede et tabubelagt tema, og for menn som opplever overgrep kan det være ekstra hardt å stå i. Hjelpeapparatene er nødt til å bli bedre rustet for å ivareta menn som er utsatt for seksuelle overgrep.

Miljø- og dyrekriminalitet

Miljø- og dyrekriminalitet er ofte lavt prioritert, og mange lovbrudd blir aldri etterforsket. Dette er en utfordring, både for miljøet, dyrene, og rettsstaten. Unge Venstre ønsker å øke straffene for alvorlig miljø- og dyrekriminalitet.

Det siste året er rovdyrbestandene blitt kraftig redusert,  og rettsvernet svekket - samtidig som de er rødlistede arter. Nemndene er i dag splittet opp i mange deler og medlemmene er politisk valgt, som gjør det utfordrende å drive ansvarlig forvaltning og tilpasse forvaltningen i tråd med endringer i populasjoner.

Forebygging

For å sikre effektiv forebygging av kriminalitet og ekstremisme, er det viktig å bruke tverrpolitiske virkemidler. Å ha fokus på skole, sosial ulikhet, barnefattigdom og integrering er nøkkelen for å legge et godt grunnlag for kriminalitetsforebygging. For å sikre kriminalitetsforebygging er det viktig å ha fokus på dette i alle politikkområder.

Samtidig finnes det mange viktige justispolitiske tiltak som er viktige for å forebygge kriminalitet. Her er det blant annet viktig å sikre godt samarbeid mellom politi og kriminalitetsforebyggende arbeid, skole og andre tjenester i kommunene. Det er viktig at det settes av spesifikke midler til samhandling, slik at samarbeidet faktisk blir prioritert av politiet.

Kriminalomsorg

Straff og soning har som hensikt å rehabilitere de innsatte. Dagens tilstand, der kriminalomsorgen har vært underfinansiert i lang tid, er bekymringsverdig. Underfinansieringen har ført til at det er få ansatte, mangel på tilbud, lite helsehjelp til de innsatte og økt bruk av isolasjon. Kutt i kriminalomsorgen er kutt i rehabilitering, og vanskeliggjør prosessen med å komme seg ut av et kriminelt spor. Derfor ønsker Unge Venstre å øke finansieringen til kriminalomsorgen.

Isolasjon er vanlig i norske fengsler, og mange innsatte er isolert over 19 timer i døgnet. Dette er alvorlig når vi vet at isolasjon har en rekke negative virkninger på den psykiske helsen til de innsatte. Unge Venstre mener at tvang og isolasjon bør begrenses til det strengt nødvendige og ønsker å lovfeste retten til åtte timers utlåsning.

Den fysiske og psykiske helsen til de innsatte blir nedprioritert. De første timene er ofte de mest kritiske for den innsatte, med høy fare for selvskading. Unge Venstre vil derfor lovfeste en obligatorisk helsesjekk av de innsatte senest 8 timer etter innsettelse. For å sikre et godt helsetilbud må helsevesenet, psykologtjenesten og fengselsvesenet ha et tettere tverrfaglig samarbeid. 

Psykisk helsevern

En stor andel av de som begår kriminelle handlinger har psykiske lidelser, og det er naturlig å se deres psykiske tilstand i sammenheng med kriminaliteten som blir begått. Å slite psykisk fritar på ingen måte for straffansvar, men for denne gruppen er riktig hjelp avgjørende for å bryte et kriminelt mønster. Unge Venstre ønsker at innsatte i norske fengsler skal få tilstrekkelig tilgang på psykisk helsehjelp, som ledd i rehabiliteringen.

Mennesker som er utilregnelige i gjerningsøyeblikket, eller som er til fare for seg selv eller andre uten å ha brutt loven, hører ikke hjemme i fengsel. Unge Venstre vil at disse skal få hjelp og behandling i psykiatrien. Mennesker som ikke er til fare for seg selv eller andre skal ikke bli møtt med inngripende tvangsmidler.

Politi

Et velfungerende politi er viktig for å sikre tryggheten i samfunnet. Et fritt og liberalt samfunn krever at folket har tillit til politiet, og at deres makt ikke misbrukes.

Det er avgjørende at politiet utøver sine oppgaver på en måte som ivaretar individets frihet, personvern og rettssikkerhet. Man er nødt til å stille strenge krav til bruk av tvangsmidler, som visitasjon, DNA-testing og overvåking.

Politiet har begrenset med ressurser, og det er derfor viktig at ressursene blir prioritert rett. Politiressursene må prioriteres dit kriminalitetsbildet tilsier at det trengs. Samtidig burde man unngå stadige omstruktureringer av politiet, og bruke ressursene på politiets kjerneoppgaver.

Innvandring og integrering

Asylsystemet

Dagens internasjonale asylsystem fungerer ikke slik som opprinnelig ønsket. Samtidig som retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetene, forsøker mange land å forhindre store flyktningstrømmer til sitt land. Mange legger ut på lange og farlige fluktruter, i forsøk på å komme til land langt unna der de opprinnelig flyktet fra. Konsekvensen er at de som søker asyl ikke nødvendigvis er de mest sårbare flyktningene.

Unge Venstre mener det er på tide med et nytt europeisk asylsystem, der man har felles mottak, asylrett, yttergrense, og en rettferdig fordelingsnøkkel. Samtidig burde man jobbe for å unngå at flere flyktninger reiser langt for å søke asyl, og at disse heller får beskyttelse i land i nærheten av det man flykter fra. Disse landene må få hjelp og bistand til å håndtere høye flyktningstrømmer.

Alle asylsøkere som kommer til Norge skal få rask og rettferdig behandling. De som ikke har behov for asyl skal raskt returneres. Ingen personer skal tvangsretureres til land eller områder der FN fraråder retur.

Flyktningers rettigheter

Det er rekordmange mennesker på flukt i verden, og Norge skal være en trygg havn for mennesker som trenger beskyttelse. Unge Venstre mener Norge burde ta et større ansvar for de svakeste i verden, og kjemper derfor for en mer human og rettferdig asyl- og flyktningpolitikk.

Barn på flukt er særlig sårbare. Unge Venstre mener at barnets beste alltid skal veie tyngst i asylsaker. I dag blir for mange enslige mindreårige asylsøkere sendt tilbake etter de fyller 18 år. Unge Venstre mener disse burde få permanent oppholdstillatelse, for å sikre trygghet og forutsigbarhet. Omsorgsansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne må overføres til barnevernet.

Arbeidsinnvandring

Unge Venstre er positive til arbeidsinnvandring. At mennesker har anledning til å komme til Norge og bidra med sine ferdigheter gir oss sårt tiltrengt arbeidskraft, og er til gunst både for Norge og de som kommer hit.

Siden Norge ble med i Schengen-området har stadig flere grupper i Europa hatt muligheten til å bosette seg og arbeide i landet. Dette har ført til høyere inntekter blant de som kom hit, lavere ulikhet i Europa og økt velstand for Norge. Unge Venstre mener Norge bør åpne for mer arbeidsinnvandring også fra land utenfor EU og EØS.

Integrering

God integrering av innvandrere er viktig, både for den enkeltes velferd og for storsamfunnet. For å sikre en god integrering er det viktig at innvandrere kommer fort ut i skole eller jobb. Derfor må vi styrke språkopplæringen og gjøre det lettere å komme ut i arbeid. Unge Venstre vil gi bedrifter integreringstilskudd for arbeid og språkopplæring. Skolen er den viktigste arenaen for god integrering av de yngre flyktningene. På skolen lærer man språk, deltar i fellesskapet og blir kjent med de verdiene samfunnet vårt bygger på. Alle barn i Norge skal ha rett på barnehageplass og skolegang, uavhengig av oppholdsstatus. Unge Venstre mener at kontantstøtten motarbeider integrering både for foreldre og barn, og vil derfor fjerne den.

Unge Venstre ønsker raskere bosetning av flyktninger. Spesielt mindreårige, funksjonshemmede og andre utsatte grupper bør ikke holdes på mottak for lenge, og derfor ønsker Unge Venstre at staten gir insentiver til kommuner for å ta imot disse gruppene. Dette innebærer blant annet å øke integreringstilskuddet til kommunene for disse gruppene. Rask bosetning av flyktninger er viktig, og bosetningen er nødt til å være gjennomtenkt, spredt og styrt. Flyktninger skal ikke bosettes i levekårsutsatte områder, eller i bydeler og områder i kommuner med høy andel befolkning som ikke har norsk som morsmål. Slik kan vi bedre integreringen og motarbeide etablering av parallellsamfunn. 

Beredskap og personvern

Forholdet mellom statsmaktene

I krise og krig er det viktig å ha tydelig definert hva de forskjellige statsmaktene kan og ikke kan gjøre, for å sikre effektiv krisehåndtering, og ivareta rettsprinsippene og demokratiet. Inngripende tvangstiltak overfor befolkningen kan kun rettferdiggjøres når rikets suverenitet er truet, og må kreve samtykke fra Stortinget.

Grunnloven må være beskyttet mot raske politiske omveltninger, og ha et grundig forarbeid. Derfor burde grunnlovsendringer behandles to ganger i Stortinget, med et stortingsvalg imellom. Førstegangsbehandling gjøres i sesjonen der grunnlovsforslaget fremmes, ved vanlig prosedyre. Ved alminnelig flertall blir forslaget sendt til endelig behandling etter førstkommende stortingsvalg. Ved andregangsbehandling kreves ⅔ flertall. På denne måten vil grunnlovsendringer få bedre forarbeider, og det vil samtidig være tydeligere for velgerne hvilke endringsforslag til Grunnloven de tar stilling til ved urnene.

Beredskap

Norsk beredskap må styrkes i en stadig mer urolig verden. Når krisene inntreffer, må samfunnet være godt rustet for å beskytte innbyggerne.

En utfordring ved norsk beredskap er mangel på tilfluktsrom. Målet er at alle nordmenn skal ha tilgang på et tilfluktsrom. I dag har bare omtrent halvparten av befolkningen dette. Unge Venstre vil øke tempoet for bygging av tilfluktsrom.

Forsyningssikkerhet er viktig for norsk beredskap, og denne utfordres av at autoritære regimer som Kina spiller en stor rolle i kritiske verdikjeder. Norge bør sikre at man ikke er avhengig av autoritære land i anskaffelsen av kritisk infrastruktur og strategisk viktige råvarer. Beredskapsutfordringer går ofte på tvers av landegrenser. Derfor er tettere beredskapssamarbeid med Norden og EU nødvendig for å styrke norsk beredskap.

Faren for digitale angrep kan true nasjonal sikkerhet og lamme viktige samfunnstjenester. Cyberberedskap vil bli stadig viktigere for å sikre tryggheten til norske innbyggere. Kapasiteten og kompetansen for å forebygge hybride trusler burde styrkes i de relevante etatene.

Radikalisering og ekstremisme

Siden 2010 har det vært tre terrorangrep i Norge. Den siste tiden har man sett økende høyreekstremisme og hat mot en rekke minoriteter. Dette krever økt innsats for å bekjempe ekstremisme. En stor utfordring i kampen mot ekstremisme er mangel på samarbeid mellom kommunene, politiet og PST. Unge Venstre ønsker derfor å revidere radikaliseringskontaktordningen, og å opprette et nasjonalt senter som jobber mot voldelig ekstremisme.

Unge Venstre ønsker å avkorte den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn.

Samtidig anerkjenner Unge Venstre at ekstremisme og radikalisering ikke kun kan bekjempes ved bruk av justispolitiske virkemidler. Både god utdanning og bedre sosioøkonomiske forhold for den enkelte er grunnleggende i kampen mot ekstremisme.

Personvern og informasjonsfrihet

Kunstig intelligens og retten til egen identitet

Ny teknologi bringer med seg nye utfordringer, og fremveksten av avanserte språk- og bildegenereringsmodeller tvinger oss til å ta stilling til nye etiske, juridiske og prinsipielle spørsmål.

Unge Venstre har som utgangspunkt at alle mennesker har rett til vern om sin egen identitet, og mener lovverket må oppdateres i tråd med den teknologiske utviklingen. Det vil blant annet innebære regelendringer som sikrer at mennesker som produserer, distribuerer og bruker forfalsket bilde- og videomateriale av andre som verktøy for å fremsette æreskrenkende påstander, skal kunne stilles til ansvar for det.

Digitalt personvern

Ny teknologi har de siste tiårene bidratt til å radikalt utvide rammene for individuell frihet. Samtidig har privatlivet aldri vært mer truet, særlig på digitale flater. Å ivareta det digitale personvernet følger av retten til privatliv for øvrig, og må forstås som en av statens sentrale oppgaver. Selv om det finnes legitime grunner for myndighetene og andre aktører å behandle personopplysninger, mener Unge Venstre at retten til personvern må bære større vekt enn i dag.

Regulering av sosiale medier

Sosiale medier har gitt oss mer ufiltrert tilgang til informasjon og meningsutveksling enn noen gang tidligere. Samtidig har mulighetene for spredning av desinformasjon og manipulering aldri vært større. Myndighetene i land som Kina har over lengre tid pålagt sine teknologi- og informasjonsselskaper å tilpasse tilgang til innhold og informasjon for å passe regimet, og vi har sett flere eksempler på valgpåvirkning gjennom sosiale medier av russiske aktører, også her i Europa.