Verden og Europa er i endring, noe som også må føre til endringer i vår utenrikspolitiske strategi. Med felles verdier, gjensidige interesser og overlappende ambisjoner innen det grønne skiftet, er Tyskland en naturlig samarbeidspartner som det må knyttes tettere bånd med. Særlig etter Brexit står Tyskland igjen som den største og mest innflytelsesrike økonomiske og politiske makten i EU. I en tid med autoritære regimer er på fremmarsj, et stadig mer uforutsigbart USA og en brutal angrepskrig på vårt eget kontinent, er det avgjørende å spille på lag med dem som står oss nærmest.
Regjeringen har lagt frem en Tysklandsstrategi, hvor det slås fast at Tyskland er vår viktigste partner i Europa. Tyskland har tatt igjen Storbritannia som Norges viktigste handelspartner, både på import- og på eksportsiden - om lag 15 prosent av norsk eksport. Det tysk-norske samarbeidet er tuftet på gjensidig tillit, spesielt på energifeltet. Etter den kraftige reduksjonen av gassforsyninger fra Russland er Norge nå den største gassleverandøren til Tyskland. I tillegg har Norge inngått omfattende samarbeid med Tyskland innen karbonfangst- og lagring (CCS), samt etableringen av verdikjeder for lagring av CO2 på norsk sokkel.
I august 2023 ble det etablert en felles arbeidsgruppe for samarbeidet på hydrogenfeltet mellom tyske og norske myndigheter, med mål om en felles forståelse av potensielle barrierer for en industridrevet, kommersiell hydrogenverdikjede mellom Norge og Tyskland. I tillegg ble det i 2020 lansert et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt - “Langskip” - hvor det tyske selskapet Heidelberg Materials er en sentral aktør. Også på havvindområdet er potensialet stort, hvor Norge har mye å lære fra tysk havvindindustri. Tyskland har mye av den industrielle produksjonen som Norge mangler, noe som gjør at landene utfyller hverandre.
Til tross for at Tyskland henger etter på områder som digitalisering og at produktivitetsutviklingen i den tyske økonomien er svak, ligger den tyske industrien langt foran på områder som er av stor betydning for Norge, slik som havvind, utviklingen av hydrogen, og CCS. Til tross for en økende høyreekstremisme i landet er et stort politisk skifte usannsynlig, og et tettere samarbeid med Tyskland representerer dermed lav risiko for Norge.
Ved utbruddet av Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina gjorde Tyskland en helomvending av egen forsvars- og sikkerhetspolitikk. Fra å ha troen på at gjensidig avhengighet hindrer krig, gikk de over til å kraftig ruste opp eget forsvar og ta et større ansvar innad i NATO. Den norske og tyske forsvarsindustrien har funnet hverandre på mange områder, og forsvarssamarbeidet har gått fra å være kun materielt, til å også bli operasjonelt. Tyskland anser Norge som en likeverdig partner, noe som er unikt for et land med dets størrelse og makt.
Til tross for potensialet ved økt samarbeid ønsker partier som Fremskrittspartiet, Rødt og Senterpartiet å trekke investeringer i viktige klimaprosjekter innen CCS, samt holde Norge unna EU sitt forsvars- og sikkerhetssamarbeid. Dette er en trussel mot vår felles fremtid, både når det gjelder klimaendringer og generell beredskap i potensielle krigssituasjoner. I tillegg til dette fører Støre-regjeringen en politikk som bidrar til mer isolasjonisme og alenegang, og drar dermed Norge i feil retning. Fremtidens utfordringer må heller møtes med tettere integrasjon og samarbeid med EU, herunder Tyskland.
Unge Venstre vil:
- utvide Tysklandsstrategien til å inkludere flere konkrete og mer ambisiøse målsettinger for videre samarbeid mellom landene.
- at de nordiske landene inngår et tettere sikkerhets- og beredskapssamarbeid med Tyskland, både innad i, og komplementært til NATO.
- at Tyskland i større grad benyttes aktivt som vår dør inn i EU, all den tid Norge forblir stående utenfor det europeiske fellesskapet.
- at det settes av tilstrekkelige midler til ferdigstillelse av Langskip-prosjektet, og at det insentiveres til investering av privat kapital i tilsvarende prosjekter.
- at langsiktig økonomisk gevinst og bekjempelse av klimaendringer vektlegges i det norsk-tyske samarbeidet, fremfor kortsiktige økonomiske avveininger.