Utgått - vedtatt av Unge Venstres landsmøte 2017.
Kapittel 1: Frihet i skolen
Alle elever er forskjellige og lærer på forskjellige måter. En god skole evner å tilpasse undervisningen for hver enkelt elev og baserer seg på at elever trenger forskjellige løsninger i skolehverdagen for å utvikle seg. Unge Venstre tror at nøkkelen til en god skole er å sørge for at man har frihet og spillerom i alle ledd av skolesystemet. Det er viktig å flytte makt nedover, sånn at de flest mulig beslutninger tas i nærheten av, og helst i samarbeid med, eleven. På den måten får man en skole med rom for mangfold og elever som tar ansvar for egen læring.
1.1 Frihet til eleven
Eleven tilbringer store deler av hverdagen sin på skolen. Derfor er det viktig at man har fleksible ordninger som sørger for at skoledagen blir meningsfylt. Eleven skal ha påvirkning på skolehverdagen sin, og skolen bør ta mer hensyn til elevens meninger om egen skolegang, læring og sosiale situasjon jo eldre eleven blir. På skolen skal eleven få mulighet til å dyrke sine interesser, tilegne seg kunnskap og rustes for livet videre. Det er også viktig at skolen ikke beslaglegger hele dagen, og at elevene har tid til å delta i fritidstilbud, se venner og leke utenom skoletiden. Derfor mener Unge Venstre skoledagen ikke skal utvides med flere timer.
Unge Venstre:
- vil ikke innføre heldagsskole
- vil videreføre SFO som et frivillig, kommunalt tilbud for elever ut 4. årstrinn. Skolefritidsordningen skal være en arena der barn kan leke og utfolde seg under voksnes oppsyn.
- vil erstatte barnetrygden med gratis barnehage og SFO for alle barn, samt en behovsprøvd barnetrygd til familier med lav inntekt. Så lenge barnehage og SFO ikke er gratis, er gratis kjernetid for barn fra lavinntektsfamilier et viktig tilbud.
- vil fjerne den nasjonale fraværsgrensen i videregående skole.
- vil innføre forsøksordninger med én time senere start på skoledagen i ungdomstrinnet og videregående skole.
- vil innføre fritt skolevalg på tvers av fylkes- og regionsgrensene i videregående skole.
- legge til rette for at fylker med høyt antall borteboere kan ha en prøveordning på elevboliger.
- vil tilby flere digitale kurs i fag som skoler selv ikke kan tilby.
- vil legge til rette for et bredere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner. Elever som ønsker å ta fag på et høyere nivå, bør tilbys mulighet til dette.
- ønsker at flere videregående skoler og ungdomsskoler tar i bruk fleksitidsordning.
- vil at alle elever skal ha rett til minimum 20 dagers fravær, som ikke føres på vitnemålet, for deltakelse i politisk arbeid, representasjon og engasjement.
- vil fjerne karakteren i orden og oppførsel.
1.2 Frihet til læreren
Lærerne er den viktigste forutsetningen for elevenes læring og opplevelse av å bli sett på skolen. For at man skal klare å gi alle elever reell tilpasset opplæring, er lærerne nødt til å ha tid til å være i klasserommet og tilbringe tid med elevene. Det er essensielt at lærerne har den kompetansen de trenger og at de har metodefrihet. Lærere jobber best når de får bruke kreativiteten sin og legge opp mest mulig av undervisningsopplegget selv. For at dette skal være mulig, er man nødt til å fjerne noen kompetansemål fra læreplanene, sånn at lærerne har tid til å gjennomgå alt pensum og selv kunne vektlegge hvilke deler av pensum man må bruke lenger tid på. Grunnskolelærere burde ha en viss frihet til å velge vurderingsmetode for underveisvurdering. Det skal være et mål for skolen at lærerne bruker mest mulig tid med elever og minst mulig tid på papirarbeid.
Unge Venstre:
- vil redusere byråkratiet i skolen.
- vil verne om lærernes metodefrihet, og arbeide for at flere alternative undervisningsmetoder brukes i skolen.
- vil opprettholde dagens ordning med karakterer fra 8. trinn.
- Forbedre lærernes muligheter for å bruke teknologi som en del av undervisningen.
1.3 Frihet til hver enkelt skole
Alle skoler har elever med forskjellige typer utfordringer. Det er skolene selv som kjenner best til egne utfordringer, og som kan ta tak i dem på en best mulig måte. Derfor er det viktig at skoleledelse og skoleeier har større frihet enn i dag til å prioritere midler og ressurser internt. Dersom skoleledelsen ser at man trenger å iverksette tiltak for bedre psykososialt læringsmiljø, bør de kunne iverksette det.
Unge Venstre:
- Vil gi skolene frihet til å opprette egne valgfag
- vil videreføre ordningen med nasjonale prøver for å kartlegge nivået i skolen, og sørge for at skoleledelsen bruker det som et verktøy for å gjøre nødvendige justeringer og iverksette tiltak. Resultatene skal være tilgjengelige så det er mulig å holde skoleledelse og politikere ansvarlige.
1.4 Flere typer skolegang
For å sørge for at alle elever skal ha et skoletilbud som passer for dem, trenger man flere typer skoler og flere muligheter til å tilpasse skolegangen. Friskoler er et viktig supplement til offentlig skole, og det burde være mulig å starte en friskole utelukkende fordi man ønsker å lage et godt skoletilbud. Mange elever opplever at skolesystemet er for rigid, og kunne med ganske enkle grep klart å gjennomføre skoleløpet bedre. Derfor er det viktig at man lar elevene ha muligheter både med tanke på lengde på skoleløpet og innhold.
Unge Venstre:
- vil at det skal være mulig å starte friskoler uten å representere et livssyn eller et alternativt pedagogisk læringsopplegg.
- mener at det burde stilles strengere krav til oppstart av religiøse friskoler og at de skal følges bedre opp, for å forhindre at barn holdes utenfor opplæring i andre former for livssyn og religioner enn det skolen deres tilbyr.
- mener at friskoleeiere skal ha mulighet til å ta ut overskudd fra selskapet sitt. Heller enn å bekjempe profitt, bør man sørge for å stille strenge kvalitetskrav til skoleeier.
- vil gjennomføre et forsøk med ett års kortere skolegang ved å fjerne et år på slutten av skoleløpet. Ressursene som sparer skal brukes til å heve kvaliteten på den øvrige undervisningen.
- vil gi elever i videregående skole mulighet til å oppnå studiekompetanse på to, tre eller fire år ved hjelp av en studiepoengmodell.
- vil gjøre det enklere å ta privatisteksamen ved å senke eksamensgebyret.
- gjennomføre forsøk med å flytte to uker fra sommerferien og fordele utover resten av året.
- tilby et ekstra skoleår etter grunnskolen som et prøveprosjekt til de elever som ønsker det.
- vil utrede muligheten for å la elever ta opp fag fra grunnskolen, eventuelt ta et ekstra år for å forbedre vitnemålet.
1.4 Digitalisering av skolen
Norsk skole står overfor en digital revolusjon. I dag henger mange skoler etter på digitalisering. Unge Venstre ønsker å øke digital kompetanse for både elever, lærere og skoleledere. IKT-kompetanse er essensielt for at norsk skole skal bli blant verdens beste skoler. Koding og tilgjengelige vitensentre er viktig for å lære bort og vekke interesse blant neste generasjons arbeidstakere. Unge Venstre ønsker at skolene skal være klima- og miljøvennlige. Derfor ønsker vi at skolene skal slippe å betale moms på digitale læringsmidler. Unge Venstre vil at staten skal opprette en fondsordning der kjøp av digitale læremidler gis 50 prosent refusjon til innkjøpskommunene. Det er kommunene og lærerne som velger læremidler og kjøper disse mot refusjon.
Læringsarenaen NDLA fungerer ikke optimalt. Vi må se på alternative digitale læringsarenaer. Unge Venstre er positive til ed-tech-bedrifter som utvikler nye løsninger. Programmering fremmer kreativitet og lærer elever om samarbeid og kommunikasjon. Det er på tide at programmering blir en del av den norske skolen. Samfunnet blir stadig mer digitalisert, og programmering vil være en nødvendig ferdighet i fremtiden.
Unge Venstre mener at det bør bli like vanlig med nettilgang klasserommet som det er med strøm i dag. Lærerne bør få muligheten til å bruke IKT i undervisningen når de ønsker det, ikke når datarommet er ledig. MOOCs, “Massive Online Open Courses”, brukes allerede i økende grad på universiteter og høyskoler rundt omkring i verden. Vi ønsker at norske grunn- og videregående skoler ser på muligheter til å benytte seg av MOOCs.
Unge Venstre:
- Ønsker koding inn i læreplanen fra tidlig i skoleløpet
- Vil opprette flere vitensentre - Vil fjerne momsen på digitale læringsmidler
- Styrke skolenes muligheter til å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen
- Obligatoriske kurs om relevant IKT-kompetanse for alle lærere og skoleledere.
- Legge ned NDLA og opprette en ny digital nasjonal læringsarena for nettressurser
- Opprette en belønningsordning for kommuner og fylker som bruker digitale læringsmidler aktivt i undervisningen
Kapittel 2: Faglig fornyelse i skolen
2.1 Fra puggeskole til kunnskapsskole
Informasjon og kunnskap er ikke det samme. Informasjonen er bare en liten del av det vi kan kalle kunnskap, og denne misforståelsen er blant de største problemene med norsk skole. Kunnskap oppstår i menneskets hjerne, ikke i en lærebok. Derfor må elevene få tiden og friheten til å reflektere over informasjon og arbeide med den, slik at de kan forme kunnskap.
Man bekjemper ikke bare A4-skolen ved å la elevene forme fagsammensetningen selv, man må også sørge for at hver enkelt kan lære slik han eller hun lærer best. Det er ikke alle som lærer best av å lese og skrive, og det er ingen som lærer best av å pugge faktaopplysninger og deretter glemme dem rett etter kapittelprøva. Enkelte undervisningsmetoder uten dokumentert læring må man være forsiktig med, men den norske skolen må også være åpen for nye måter å lære på, og Unge Venstre mener at det er hver enkelt elev og hver enkelt lærer som vet best hva som fungerer best.
Derfor vil Unge Venstre sørge for at kunnskapen er i sentrum i skolen. Den tradisjonelle puggeskolen må vekk og erstattes med en skole der refleksjon, fordypning og interpretasjon står i sentrum. Læreplaner må kortes ned, slik at elevene får tiden til å fordype seg i temaene som er relevante for dem.
Unge Venstre:
- vil ha et større fokus på dybdelæring i skolen.
- vil redusere antall kompetansemål i læreplanene.
- vil ha færre fellesfag i videregående skole og på grunnskolen.
- vil erstatte fordypningsoppgaven i norsk på videregående med en tverrfaglig fordypningsoppgave med ekstern vurdering.
- vil legge til rette for nivådelt undervisning i enkeltfag, og tilby elever i forkant av læringsmålene undervisning på et høyere nivå.
- vil sørge for at en utdanning har samme verdi uansett hvilken skole man går på. Derfor bør vurderingsveiledninger bli bedre og lages for alle fag.
- vil gjøre det lettere å få spesialundervisning, og sette krav til at spesialundervisning gjøres av lærere med minst 60 studiepoeng i spesialpedagogikk.
2.2 En fremtidsrettet språkopplæring
Verden blir stadig mindre, og det blir lettere å flytte seg på tvers av landegrenser. Derfor har det aldri vært viktigere med en god språkopplæring. Fordelene ved å kunne flere språk er ikke bare at man kan kommunisere med flere mennesker. Forskning tyder på at å kunne flere språk kan øke hjernens kognitive kvaliteter, og øke læringsutbytte i alle fag, ikke bare i språk.
Nøkkelen til en befolkning med høyere språkkompetanse er mer språkopplæring og bedre språkopplæring. Unge Venstre vil at språkfagene skal være til stede over hele skoleløpet. Språklæring er lettere og gir større utbytte jo yngre man er, derfor bør opplæringen i fremmedspråk og sidemål starte tidligere enn i dag, og begge målformer må benyttes i undervisning gjennom hele skoleløpet. Det er også viktig at alle lærere er gode språklærere, som kan benytte begge målformer i undervisningen. Derfor bør man sette språk i fokus under lærerutdanningen.
Målet med skolen er at alle borgere skal ha tilstrekkelig med kunnskap til å kunne aktivt delta i samfunnet, og med en god språkopplæring kan alle borgere også delta aktivt i verdenssamfunnet. Slik kan kulturer og befolkninger lære mer av hverandre enn i dag.
Unge Venstre:
- vil sørge for at alle lærere er kompetente innenfor språk. Lærere skal kunne undervise i både nynorsk og bokmål, både som hovedmål og sidemål. Derfor må lærerutdanningen ha et større fokus på språk.
- vil innføre et obligatorisk fremmedspråk i tillegg til engelsk fra 5. klasse. Elever med lærevansker skal også få mulighet til å fordype seg i norsk eller engelsk som alternativ.
- vil starte med sidemålsopplæring i 3. klasse og bruke begge målformer i opplæringen gjennom hele skoleløpet, i flere fag.
- vil gi alle elever rett til opplæring i sitt hovedmål gjennom hele grunnskolen, i stedet for frem til 7. trinn. Språkdelte kommuner skal få støtte til å gjennomføre helt eller delvis språkdelt undervisning.
- vil gjøre sidemålsundervisningen på videregående valgfri.
- vil dele opp norskfaget slik at elevene kan spesialisere seg i det som er relevant for dem, slik man har gjort med matematikk.
- vil gjøre det lettere for elever med et annet morsmål enn norsk å få morsmålsopplæring
- sørge for at norsk tegnspråk kan velges som andrespråk, fremmedspråk og valgfag
2.3 Rettferdig vurdering
Målet med skolen er ikke å samle opp flest mulig tall som viser hvor godt man har klart å pugge eller å samle opp flest mulig bokstaver som viser hvor godt man oppfører seg. Det er først og fremst læring som må være i fokus, og Unge Venstre ønsker derfor et mindre karakter- og resultatjag i skolen.
Det er et viktig skille mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Hensikten med underveisvurderingen er å informere eleven om kvaliteten på arbeidet og læringen, for å gi råd om hvordan eleven kan bli bedre, og for å gi eleven muligheten til å påvirke hvordan undervisningen legges opp. Derfor er det viktig at underveisvurderingen vektlegger nettopp dette, og at læreren tar seg god til til å evaluere og snakke med hver elev, i stedet for å bare sette en terminkarakter.
Sluttvurderingen er nyttig for skoleledelsen så de kan evaluere kvaliteten på sin egen undervisning, for arbeidsgivere så de kan se på kompetansen til en jobbsøker, og til opptak til høyere utdanning. Derfor er det viktig at sluttvurderingen er så nøyaktig og rettferdig som mulig.
Unge Venstre:
- vil gi elevene muligheten til å få arbeidet sitt vurdert anonymt av en annen lærer på skolen hvis han eller hun mener at den opprinnelige vurderingen er urettferdig. Unge Venstre mener generelt at en lærer bør gi vurderinger tilpasset hver enkelt elev, og vil ikke innføre anonym retting som standard praksis.
- vil se på alternativer til dagens eksamensordning. Det er altfor mange tilfeldige faktorer som kan påvirke eksamensresultatet. Elevene kan komme opp i fag de er svake i, eller bare ha en dårlig dag på eksamensdagen. Derfor vil Unge Venstre utrede hvordan alternativer som hjemmeeksamen, mappevurdering og heldagsprøver kan erstatte dagens eksamensordning.
2.4 Bedre lærere
Lærere har en av de viktigste jobbene i samfunnet. Det er læreren som ser og inspirerer elevene og lærer dem gleden av å lære mer. En god lærer er det viktigste en elev kan få for å oppnå suksess i skolen og livet etter skolen, derfor må lærerne løftes når man skal bygge fremtidens skole, ikke det statlige byråkratiet og detaljstyringen.
Unge Venstre mener at det er lærerne som vet best hva som funker best, derfor må lærerne få mer tillit. Lærere må få tillit til å legge opp undervisningen på den måten elevene lærer mest på. Hvis mer makt flyttes nedover i skolesystemet kan lærerne og elevene sammen jobbe for å skape den beste mulige skolehverdagen for alle.
Samtidig er det viktig at elevene og skolesystemet stiller strenge krav til lærerne. De fleste har opplevd å ha en god lærer, men de fleste har opplevd å ha en dårlig lærer også. Lærere bør være høyt kvalifiserte fagpersoner, og som kan faget sitt ut og inn. Ved å stille strengere krav til lærerne vil læreryrket få en høyere status, og det kommer flere kloke hoder inn i skolen.
Unge Venstre:
- mener lærere på barneskolen innen 2025 skal ha minst 30 studiepoeng i faget for å kunne undervise i matematikk, engelsk og norsk, norsk tegnspråk og samisk. På ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i disse fagene. På videregående må lærere må ha 60 studiepoeng i alle fagene de underviser i, med unntak for yrkesfaglig fordypning. - vil flytte makt nedover i skolesystemet. Hvordan undervisning skal legges opp bør være opp til hver enkelt lærer.
- vil få flere yrkesgrupper inn i skolen og minske byråkratiet i skolen, så lærere får bedre tid til undervisning og oppfølging av elever.
- vil gjøre det mulig for personer med relevant kompetanse å både undervise og å fortsette i annen jobb. Da kan fagpersoner benyttes i undervisningen, som gir elevene økt læringsutbytte.
- vil gjøre det lettere for lærere å utdanne seg videre uten å slutte med undervisning.
- vektlegger bedre lærere fremfor flere lærere i skolen. Unge Venstre er positive til et mindre antall elever pr. lærer, men vil ikke innføre en lærernorm da det kan føre til enda flere ufaglærte i skolen.
- Vil ha mer praksis i lærerutdanningen, og heve og fornye den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU).
2.5 Flere muligheter med yrkesfag
Yrkesfag har behov for en fornyelse. Det er elever på yrkesfaglige linjer som har høyest frafall, og Unge Venstre tror det er fordi yrkesfagelever, som ble lovet en utdanning der de skulle bruke masse tid på praktisk arbeid og ute i bedrifter, i stedet må sitte på skolen i irrelevante timer med kompetansemål de ikke har noe bruk for. Yrkesfagelever må få mer tid til praktisk arbeid, og ha mindre fellesfag. I tillegg må fellesfagene bli mer relevante for elevene, derfor ønsker Unge Venstre egne læreplaner i fellesfagene som er tilpasset programområdet man går på.
Skolen må samarbeide tettere med lokalsamfunnet og næringslivet, slik at elevene får oppleve å jobbe i bedrift, og bedriftene blir mer kjent med elevene. Næringslivet trenger også insentiver til å ansette lærlinger, og derfor må lærlingtilskuddet økes, og arbeidsgiveravgiften for lærlinger må fjernes. Ved offentlige anbud må det stilles krav om at lærlinger benyttes, og dette må komme tydelig frem i regelverket slik at bedrifter ser verdien av å ansette lærlinger.
Unge Venstre mener at det vil bli nok lærlingplasser dersom yrkesfagelevene blir bedre og dersom det blir billigere og lettere for bedriftene å ansette lærlinger. Derfor må man først og fremst fokusere på å lage lærlingplasser ute i bedriftene i stedet for å lovfeste rett til lærlingplass, som kun fører til at elevene bruker praksistiden sin i det offentlige, og får arbeidsoppgaver som ikke er relevante for deres utdanning.
Unge Venstre:
- vil redusere mengden fellesfag på yrkesfag. Læreplanene i fellesfagene må bli kortere og mer tilpasset programområdet man går på.
- vil legge til rette for et tettere samarbeid mellom skolen og næringslivet, slik at fagpersoner fra næringslivet i lokalsamfunnet kan brukes i undervisningen, og slik at elevene kan bruke mer tid i bedrifter og mindre tid på skolen.
- vil legge til rette for flere lærlingplasser. Lærlingtilskuddet må økes, arbeidsgiveravgiften for lærlinger må fjernes og ved offentlige anbud må det være krav om at lærlinger benyttes.
- vil sørge for at utstyrsparkene ved skolene er tilstrekkelig trygge og ikke utdaterte.
- vil tilby vekslingsmodellen ved flere skoler, så yrkesfagelever får praktisk erfaring i bedrift gjennom hele skoleløpet
- gi alle yrkesfagelever som ikke går ut i lære et kompetansebevis for å ha gjennomført skoledelen av opplæringsløpet.
- vil gjøre det lettere for yrkesfagelever å ta høyere utdanning
- vil ha en prøveordning hvor kontrakt om læreplass tegnes i starten av utdanningen, og ikke etter to år. Da får elevene bedre tid til å finne læreplass, og slipper å stå uten læreplass da de er ferdige med skolen.
Kapittel 3: Elevers rettigheter
En god skole er en skole som setter elevene og ikke systemet først. En slik skole må ha tydelige grenser for hva skoleansatte og skolen kan foreta seg overfor elevene. Rettighetene til elevene på skolen er i likhet med mange andre rettigheter utsatt for å svekkes. Eksempler på dette er praksisen med ”narkorazziaer” som et tiltak mot rusmiddelbruk på skoler. Dette er et tydelig overtramp av elevene sine rettigheter. Et annet eksempel er utfordringer knyttet til mobbing hvor både den mobbede og mobberen sine rettigheter må beskyttes.
3.1 Mobbing
I den norske skolen er det i likhet med skoler i andre land store utfordringer med mobbing. Dette kan arte seg på forskjellige måter, og derfor må også de ansatte ved skolene ha bred kompetanse i hvordan de kan avdekke og stanse mobbingen. Med økt grad av tilgang på digitale hjelpemidler, må også andre tiltak settes i verk for å hindre mobbing over digitale plattformer.
En tidlig innsats mot mobbing og annen problematferd må settes i verk. Dette kan gjøres gjennom flere tiltak. Når mobbingen likevel inntreffer er det nødvendig med en øyeblikkelig reaksjon fra personalet ved skolen. Derfor må både lærerne og skoleledelsen få økt opplæring i hvordan de best kan reagere ved mobbing og hvorfor det er essensielt at de reagerer hver gang de opplever tilløp til mobbing. I den norske skolen har man i dag en nulltoleranse mot mobbing, dette er i seg selv en fin tanke, men den har ikke ført til noen betydelig nedgang i mobbesaker. Det er derfor viktig at skolene og de ansatte får krav til når de skal agere, heller enn at de skal forholde seg til en umulig nullvisjon.
Elever og skoler er forskjellige, og det finnes ikke én enkel løsning for alle mobbesaker og problemer i skolemiljøet. Derfor vil Unge Venstre først og fremst styrke kompetansen til skoleledere og andre ansette i skolen slik at de kan håndtere sakene som oppstår.
Unge Venstre:
- vil ha en målrettet kompetanseheving blant skoleledere og andre ansatte i skolen for å sikre forebygging og god håndtering av mobbesaker.
- fokuserer på kravene til lærere og skolens ansatte til å gripe inn ved hvert tilfelle av observert mobbing, eller annen observert problematferd som kan utvikle seg til mobbing.
- mener at mobbing ikke kan løses gjennom enkle løsninger, og at styrking av lærernes kompetanse på avdekking og konfliktløsning må styrkes.
- vil sikre at ekspertise som skolepsykologer, PP-tjenesten og andre relevante aktører jobber sammen for å sikre at problemene løses ved vedvarende mobbing.
3.2 Rusproblematikk
I skolen er det helt naturlig at man har et rusforebyggende arbeid rettet mot rusmisbruk. Men dette arbeidet burde baseres på kontakt med elevene og de foresatte. Politiets rolle burde derfor i skolen kun gjelde ordinær kontakt med skolen og eventuelt elever som har brutt loven, eller for dialog ved konkrete bekymringer knyttet til individuelle elever. Bruken av tilfeldige narkorazziaer er et klart brudd på den tilliten som burde være mellom skolen, læreren og eleven, samt et brudd på tilliten unge burde ha overfor politiet. Å bli uthengt på offentlig gapestokk på skolen hvis man har et rusproblem vil neppe hjelpe eleven med sine utfordringer. Eleven trenger i sånne tilfeller heller dyktige og engasjerte voksne tillitspersoner som tør å ta opp eventuelle utfordringer med eleven og finne løsninger, eller kontakte nødvendig ekspertise. Unge Venstre ønsker at tilfeldige narkorazziaer inne på skoleområder skal forbys.
Unge Venstre:
- mener at tilfeldige narkorazziaer på skoler er et grovt overtramp mot elevenes rett til privatliv.
- mener at narkorazziaene bryter ned, heller enn å bygge opp tillit mellom elevene og skolen, politiet og myndighetene.
- vil forby tilfeldige narkorazziaer på skoler.
- vil løse utfordringer knyttet til rus gjennom gode lærere, helsesøstre og skolepsykologer som tar seg tid til å ta opp problemene.
- mener at dersom en elev skal pågripes, burde politiet forsøke å gjennomføre pågripelsen på en skånsom måte.
- vil ha et bredt tilbud for å begrense og motarbeide rusmisbruk i den norske skolen, dette sikres gjennom tett samarbeid mellom skolen og relevante aktører.
3.3 Teamet rundt eleven
Opplæringslova § 9a slår fast at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Alle skoler skal tilby elevene en tilfredsstillende skolehelsetjeneste. Skolehelsetjenesten er viktig for å sikre elevenes motivasjon, helse og trygghet i skolen. Ved mange skoler må tilbudet styrkes betraktelig. Det må være et mål å ha nok helsesøstre og miljøarbeidere til at de i tillegg til andre oppgaver kan drive oppsøkende arbeid. Dette vil gjøre det lettere å fange opp utfordringer i skolemiljøet, og senke elevenes terskel for å oppsøke hjelp når de trenger det. Skolehelsetjenesten bør inneholde, eller være tilknyttet, blant annet helsesøster, lege, miljøarbeider, psykolog, pedagogiskpsykologisk tjeneste. Dagens rådgivningstjeneste er ikke god nok. Unge Venstre ønsker å styrke rådgivertjenesten gjennom krav til formell kompetanse. Som en konsekvens må utdanningsmulighetene utvides. Derfor bør det opprettes en egen rådgiverutdanning. Gjennom en god videre- og etterutdanning sikrer vi at dagens rådgivere får høyere kompetanse. Rådgivere i ungdomsskolen må være svært godt kjent med både yrkesfag og studiespesialiseringen.
Alle elever som sliter bør få et team bygget rundt seg som hjelper eleven med å komme igjennom problemene sine og skolehverdagen. Om eleven sliter faglig skal skolen tilby tettere oppfølging i det faget eller de fagene hvor eleven sliter. Elever som sliter med ikke-faglige problemer, som f.eks. motivasjon, sosiale utfordringer eller psykiske problemer, skal få hjelp av ansatte på skolen eller kommunen. Det aller viktigste teamet en kan ha rundt seg er medelever. Derfor er det veldig viktig at alle skoler jobber aktivt for at alle elever trives på skolen. Skolene må jobbe systematisk fra første dag for at alle elever trives på skolen både sosialt og faglig.
Hver enkelt skole skal ha en handlingsplan som fremmer et bedre skolemiljø. Handlingsplanen skal fremme trivsel og innebære tiltak mot diskriminering som mobbing, vold, rasisme og seksuell trakassering.
Unge Venstre:
- mener at det må opprettes en egen rådgiverutdanning
- mener at alle skoler skal tilby elevene sine en skolehelsetjeneste som dekker elevenes behov
- mener at alle skoler skal ha en handlingsplan som fremmer et bedre skolemiljø
- mener at skolen skal bygge et team rundt elever som trenger det. Teamet skal tilpasses elevens behov og hjelpe eleven gjennom sine utfordringer.