Aldri før har det vært flere mennesker på flukt i verden, og behovet for beskyttelse mot krig og forfølgelse er trykkende. Krigene og de påfølgende humanitære katastrofene i områder som Midtøsten, Ukraina og Sudan vil drive enda flere mennesker ut på søken etter trygghet. For å kunne håndtere fremtidige asylstrømmer er det essensielt med en omfattende reform av Europas asylsystem.
Europa og EU har gjennomgått en rekke kriser som har synliggjort unionens svakheter, enten det er snakk om finanskrisen i 2008 eller den mye omtalte “migrasjonskrisen” i 2015. Når man derimot ser nærmere på migrasjonskrisen handlet det hovedsakelig om at man ikke var i stand til å fordele asylsøkerne på en rettferdig måte mellom EU-landene, heller enn at det totale antallet asylsøkere var for høyt til å håndtere.
Hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av asylsøknader fra tredjelandsborgere eller statsløse er fastsatt i Dublin-forordningen som trådte i kraft i 2014. Hovedregelen er at søknaden skal bli behandlet av det første landet asylsøkeren kommer til. Denne forordningen hadde blant annet som formål å forhindre at asylsøkere fremmer asylsøknader i flere medlemsstater.
Prinsippet nedfelt i forordningen viste seg derimot raskt å være dysfunksjonelt, da det har som konsekvens at middelhavsland som Hellas og Italia drukner i asylsøknader de ikke har kapasitet til å behandle. Samtidig forble land som Norge så å si upåvirket. Dette illustrerer en stor skjevhet i fordelingen av byrder innad i EU, en union som ellers baserer seg på å løse utfordringer i fellesskap. Dette har også bidratt til fremveksten av sterke høyreekstreme tendenser i regionen, noe som er skadelig både for samholdet innad i EU og for solidariteten overfor mennesker i nød. Mennesker som flykter fra krig og elendighet fortjener å få asylsøknaden sin grundig behandlet, noe dagens system i mange tilfeller står til hinder for. EU sitt nye system for fordeling av asylsøkere er lite solidarisk når det er mulig å betale seg bort fra å motta det antallet asylsøkere som staten er forpliktet til gjennom EU.
Unge Venstre vil:
- Reformere EUs asylsystem for å sikre en rettferdig og effektiv fordeling av asylsøkere internt mellom EUs medlemsland
- Erstatte Dublin-forordningen til fordel for en felles europeisk fordelingsnøkkel baserer seg på landenes kapasitet til å behandle asylsøknader og evne til å ta imot asylsøkere på en verdig måte
- At Norge, med vår kapasitet og våre ressurser, skal gå i front og påta seg en større del av ansvaret for verdens flyktninger
- At EU skal utvikle en mer human asyl- og innvandringspolitikk som i større grad baserer seg på solidaritet og medmenneskelighet
- Endre EU’s direktiv 2001/51/EC slik at flyktninger får mulighet til å reise til europa med fly og andre regulære transportmetoder