Mye peker feil vei i norsk næringsliv. Gründerne møter stadig flere hindringer, skattene øker og usikkerheten vokser. Arbeiderparti-regjeringen har gjort det dyrere og vanskeligere å starte og drive bedrift, samtidig som landene rundt oss satser stort på innovasjon. Resultatet er at Norge faller bakpå, mens vi egentlig burde lede an i fremtidens næringer.
Draghi-rapporten, som EU laget for å se på hvordan de kan styrke konkurransekraften, advarer om at Europa taper mot USA og Kina fordi vi tenker for tregt, regulerer for mye og investerer for lite i ny teknologi. Når EU slår alarm, burde det ringe en bjelle her hjemme. Unge Venstre mener vi trenger et løft for næringslivet, der vi må skape bedre vilkår for gründere, bygge sterkere innovasjonsmiljøer og legge til rette for vekst.
Innovasjon, gründere og oppstart av bedrifter
Regjeringen har ført en uforutsigbar skattepolitikk for norske bedrifter. Økte skatter, nye skatter og skatter med tilbakevirkende kraft har preget norsk politikk de siste årene. Resultatet er at Norge har gått fra syvende til niende på EUs innovasjonsrangering og blitt verst i Norden. Vi ligger også nederst på OECDs prognose om økonomisk vekst med kun 0,3%. Unge Venstre vil snu utviklingen ved å lette skattetrykket for norsk næringsliv og kraftig øke bunnfradraget i formueskatten på arbeidende kapital til 10 millioner kroner.
Flere små og mellomstore bedrifter er bekymret for uforutsigbarhet i rammevilkårene og det framkommer av BDOs barometer for små- og mellomstore bedrifter at rammevilkårene, reglene og rapporteringskravene hemmer vekst. Unge Venstre mener vi er nødt til å øke støtten til Innovasjon Norge og kutte i unødvendige rapporteringskrav, slik at det blir lettere for gründere å få utviklet ideene sine og starte opp nye bedrifter.
Samtidig har regjeringen lagt ned Regelrådet som rådgiver Næringsdepartementet og fylkeskommunen om effekten av foreslåtte regler for næringslivet. I 2022 ga Regelrådet rødt lys til 41% av foreslåtte regler for å ikke være tilstrekkelig utredet. I et liberalt samfunn er det viktig med god konkurranse i næringslivet, at det er et sterkt lokalt næringsliv og at det er lett å starte egen bedrift. Derfor bør Regelrådet gjeninnføres for å sikre at nye lover og regler faktisk er godt utredet før de innføres.
Unge Venstre vil:
- Øke støtten til Innovasjon Norge
- Øke bunnfradraget for formuesskatt på arbeidende kapital til 10 millioner kroner
- Forenkle regelverket og rapporteringskravene for SMBer
- Gjenninnføre Regelrådet
- Bedre næringslivets tilgang på risikokapital ved å være positiv til en tettere integrasjon av det europeiske kapitalmarkedet.
Forskning, innovasjon og teknologiutvikling
Forskning og innovasjon er helt nødvendig for at Norge skal henge med i verden. Uten å satse på ny kunnskap og teknologi risikerer vi å stå uten verktøy for å løse store utfordringer som klimakrisen, eldrebølgen og behovet for mer arbeidskraft. Mens Arbeiderpartiet har styrt landet så har de kuttet systematisk i forskning og høyere utdanning. Samtidig satser landene rundt oss, som Sverige og Danmark, stadig mer.
Unge Venstre mener Norge må gjøre som de andre nordiske landene og bruke mer på forskning. I dag bruker vi bare 1,8 % av BNP på forskning, mens Sverige bruker 3,5 %. Derfor bør Norge øke forsknings- og utviklingsbudsjettet til minst 1 % av BNP, og jobbe for at 2% av BNP kommer fra private investeringer til FoU. Det må bli enklere og mer attraktivt for private bedrifter å investere i forskning. Dette bør gjøres gjennom å fondsløsninger, gaveforsterkningsordninger og ved å styrke SkatteFUNN-ordningen som gjør det enklere for forskningsinstitusjonene og næringslivet å samarbeide.
Næringslivet er den sektoren i Norge som utfører mest forskning og utviklingsarbeid. Likevel er andelen forskere som er ansatt i næringslivet lavere i Norge enn snittet i Europa. Derfor vil Unge Venstre innføre en “næringstermin” for at forskere skal ha muligheten til å jobbe en periode i næringslivet. På den måten kan de dele sin kunnskap og bidra til nye løsninger. Dette styrker både forskningen og næringslivets konkurransekraft.
Studententreprenørskap må bli en naturlig del av studiet. Studentene bør kunne starte egne bedrifter som en del av utdanningen og få studiepoeng for det. Dette gir erfaring med å utvikle ideer, skaper flere gründere og bygger bro mellom utdanning og næringsliv. Studentenes oppgaver kan også brukes direkte i næringslivet. Hvis bachelor- og masteroppgaver skrives for bedrifter, får studentene erfaring med ekte problemstillinger, og bedriftene får ny kunnskap og ideer. Dette styrker både utdanningen og næringslivet, og gjør at forskningen kommer raskere til nytte for samfunnet. Derfor ønsker Unge Venstre et tettere samarbeid mellom studenter, utdanningsinstitusjoner og bedrifter.
Unge Venstre vil:
- Øke forsknings- og utviklingsbudsjettet til 1% av BNP, der minst 2% kommer fra private investeringer
- Etablere en ordning med «næringstermin» for ansatte i akademia for å stimulere til flere forskningsopphold i norske virksomheter
- Sørge for at mer forskning kommersialiseres til nye bedrifter som skaper jobber og verdier
- Satse på studententreprenørskap ved at det tilrettelegges for at studenter kan etablere studentbedrifter som en integrert og studiepoenggivende del av sitt studieløp
- Legge til rette for bedre samarbeid mellom studenter, utdanningsinstitusjoner og bedrifter ved skrivingen av bachelor- og masteroppgaver
- Ta initiativ til et realfagsløft, med flere studieplasser, økt finansiering og mer næringsrettet forskning innen realfagene.
Grønne subsidier og avgifter
I møte med klimakrisen er vi avhengige av å ha næringslivet på laget i omstillingen. For å oppnå dette må staten legge til rette for gode rammebetingelser og forutsigbarhet for bedriftene som skal løse morgendagens utfordringer. Det innebærer å avvikle støtte til utdaterte næringer og heller satse på de som kan skape arbeidsplasser, eksportmuligheter og utslippskutt i framtiden.
Prinsippet om bærekraft bør være utgangspunktet for alle statlige subsidier. Subsidier bør fokuseres på felt med stort innovasjonspotensial, hvor markedet ikke er villig til å ta nødvendig risiko. Dette inkluderer fornybar energi, sirkulærøkonomi, grønne teknologier og oppstartsbedrifter.
For å sikre reelle utslippskutt må det alltid lønne seg å velge grønt. CO₂-avgiften bør derfor økes årlig og være forutsigbar, slik at den speiler de faktiske kostnadene ved utslipp. Provenyet fra avgiften skal brukes til å styrke grønn innovasjon og teknologiutvikling.
Unge Venstre vil:
- Subsidiere tidligfase innovasjon og grønne oppstartsbedrifter
- At statlige subsidier skal være tidsavgrensede og trappes ned når teknologien blir konkurransedyktig
- Innføre strengere krav til at alle subsidier skal være teknologinøytrale, slik at staten støtter de løsningene som gir størst klimaeffekt
- Øke CO₂-avgiften årlig og bruke en større del av inntektene til forskning, teknologiutvikling og grønn næringsstøtte.
- Stille strengere krav ved offentlige anskaffelser for å stimulere til innovative, bærekraftige løsninger fra det private næringslivet.
- Styrke norsk deltakelse i EUs Green Deal og tilknyttede programmer, som Horizon Europe