Housing first

Å ha et hjem handler om langt mer enn et grunnleggende menneskelig behov. Det handler om trygghet, verdighet og motivasjon for å kunne gjøre endringer i eget liv. Likevel står altfor mange mennesker i Norge uten et trygt og varig sted å bo. På kun få år har antall bostadsløse nesten doblet seg, og antall hjemløse barn har nesten tredoblet seg. Det er ikke Norge verdig. Derfor mener Unge Venstre at Norge bør gå inn for en nasjonal “Housing First” ordning.

Særlig i Oslo har presset på boligmarkedet gjort situasjonen vanskeligere for mennesker med lav inntekt, rusutfordringer eller psykiske helseproblemer. Dette er mennesker som er helt avhengige av midlertidige botilbud med begrenset kapasitet, eller overnatte hos venner og bekjente. Å hver dag måtte bekymre seg for hvor man skal tilbringe den kommende natten gjør det vanskelig for voksne å komme seg ut av situasjonen som har ført til hjemløsheten, og det gir varige konsekvenser for barna deres å leve slik. Flere opplever også at tilbudene preges av uro, rus og utrygghet, noe som gjør det vanskelig å benytte tilbudene over tid.

Men andre løsninger er mulig. Våre nordiske naboland og flere kommuner i Norge har over flere år arbeidet utifra Housing First-modellen, med gode resultater. Housing First bygger på prinsippet om at mennesker trenger et stabilt hjem før andre utfordringer kan løses. I stedet for å stille krav om rusfrihet eller behandling før noen får bolig, får mennesker en permanent bolig med frivillig oppfølging rundt seg. Erfaringene viser at denne tilliten gir større stabilitet, og ro til å komme seg på bena.

Dagens boligpolitikk er i for stor grad innrettet mot midlertidige løsninger og akutt håndtering. Det er verken verdig for menneskene det gjelder, eller økonomisk bærekraftig for samfunnet. Når mennesker blir værende lenge i midlertidige botilbud, øker risikoen for dårlig helse, utenforskap og nye kriser.

Vi trenger en nasjonal boligpolitikk som setter menneskelig verdighet og langsiktig stabilitet først. Ingen skal måtte sove på gata eller bo i uverdige forhold fordi systemet ikke klarer å tilby et egnet hjem.