Hopp til hovedinnhold

26. oktober 2014

| Oppdatert 31. januar 2022

Klimaflyktninger er også flyktninger

Skogbrann

Utgått - vedtatt av Unge Venstres 75.ordinære landsmøte 2014 i Larvik.

Klimaflyktninger er ikke som andre flyktninger. I følge FNs flyktningkonvensjon defineres en flyktning som en person som «har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse». Dermed defineres ikke mennesker på flukt grunnet naturkatastrofer som flom, ekstremvær og jordskjelv, eller grunnet mer langsiktige kriser som ødeleggelse av drikkevannskilde og stigende havnivå som flyktninger. Klimaflyktninger har i dag altså ikke rettslig krav på internasjonal beskyttelse.

Klimaendringene er vår tids største utfordring og konsekvensene har allerede begynt å ødelegge samfunn. Det er de rike, tidlig industrialiserte landene som har bidratt mest til klimagassutslipp gjennom historien, mens fattige mennesker i Sør rammes hardest. Mennesker som lever på Stillehavsøyer truet av å bli oversvømt av stigende hav, er mennesker med svake CO2 avtrykk. De store Utslippslandene har et særlig ansvar for å ta imot mennesker som får sitt livsgrunnlag truet eller ødelagt på grunn av klimaendringer. Det er derfor på høy tid at klimaflyktninger blir innlemmet i FNs flyktningkonvensjon.

Klimaendringene fører til økt hyppighet av naturkatastrofer som flom, orkaner og flodbølger. Ifølge norsk flyktninghjelp og IDMC (internal displacement monitoring centre) sin nyeste rapport ”global estimates 2014” ble 21,9 millioner mennesker drevet på flukt i 2013 på grunn av naturkatastrofer. Asia er den verdensdelen som desidert blir verst rammet, etterfulgt av Afrika og Amerika. Bare i Filippinene i fjor ble 6,1 millioner mennesker drevet på flukt i løpet av fire måneder grunnet tyfoner og jordskjelv. Fra rapporten som viser til en data på 40 år ser man en klar trend på et sterkt økende antall flyktninger siden etterkrigstiden. Mennesker som er avhengige av egne avlinger er spesielt sårbare for endringer i klimaet.

Landene som rammes har ikke råd til å bygge opp en motstandskraft mot naturkatastrofene på egenhånd. Derfor mener Unge Venstre at de ressurssterke landene må gå sammen og investere i klimatilpasning og forebyggende tiltak for å hindre framtidige flyktningstrømmer.Både i form av i motstandsdyktig infrastruktur, men også i enklere tiltak som svømmetrening som særlig kan redde kvinner og barn. Tilskudd til klimatilpasning må bli gitt som skadeserstatning, og ikke som lån. Tiltak som bedrer matvaresikkerheten, samt tilgang på vann og energi, bidrar også til fattigdomsreduksjon og utvikling. Som en del av klimaforhandlingene i Paris 2015, bør ressursene til klimatilpasningsfond økes merkverdig.

Mer langvarige kriser som inntørking av matjord og stigende havnivå som oversvømmer bebodde øyer er også et økende problem, men som foreløpig er vanskelig å tallfeste. Unge Venstre mener at man må ta mer langvarige og gradvise kriser alvorlig, og at klimatilpasning er et helt essensielt virkemiddel for å bevare ressursene og hindre at flere må forlate sine hjem.

I følge FNs klimapanels rapport ”climate change 2014” fremkommer det at den økende trenden av naturkatastrofer i mange tilfeller samsværer med økende konflikter og voldelige sammenstøt. Naturkatastrofer fører til mangel på ressurser og et arealbehov for flyktningene, dette har ofte vist seg å føre til konflikter – som igjen fører til større flyktningstrømmer. Derfor er forebyggendetiltak og klimatilpasning også viktige sikkerhetspolitiske tiltak.

Naturkatastrofer er også et økonomisk problem som gjør industri og matproduksjon sårbar og hindrer investeringer og oppbygning av næringsliv. Unge Venstre mener et samarbeid på tvers av de ulike politiske grenen og organisasjonene er nødvendig for å forebygge klimaendringer og redusere effektene.

Unge Venstre vil:

  1. Jobbe for å innlemme klimaflyktninger i FNs flyktningkonvensjon og støtte Nansen initiativet sitt arbeid for rettslig krav for klimaflyktninger
  2. Endre det norske lovverket for asyl til å kunne åpne opp for mennesker som er drevet på flukt av ubeboelig klima
  3. Jobbe for en ambisiøs og bindene klimaavtale i Paris 2015 som inneholder mål for utslippskutt samt tiltak for tilpasning av endringer i klima i land som allerede er rammet av klimaendringer.
  4. Jobbe for et tverrpolitisk samarbeid for å forebygge og redusere effektene av klima endringene.

Del artikkelen