Vedtatt av Unge Venstres landsmøte 07.11.21
1.0 Introduksjon
Unge Venstre er et liberalt ungdomsparti. Liberalismen setter frihet som det aller høyeste godet. Politikkens mål må være å gi best mulig kår for alle og skape et samfunn der ingen faller utenfor. Derfor er vi opptatt av å gi frihet og muligheter til alle. Gjennom dette dokumentet legges Unge Venstres kjerneverdier frem på en konsis og meningsfull måte, i et forsøk på å konkretisere og fornye vårt ideologiske syn. Liberalismen er en ideologi som ikke tror på et historisk endepunkt, og derfor må verdier og ideer oppdateres jevnlig for å følge med i tiden, og ta for seg samtidens politiske utfordringer.
Denne uttalelsen er bygget opp slik at den første delen består i å klargjøre den ideologiske delen av Unge Venstres verdisyn. Her blir liberalismen forsøkt definert, samt sentrale deler av denne ideologien. I den følgende delen blir den definerte liberalismen anvendt i brede politiske spørsmål innenfor viktige områder for Unge Venstre og det politiske landskapet i dag.
2.0 Liberalisme og ideologi
2.1 Frihet
Alle mennesker er født med retten til frihet, og denne rettigheten er ukrenkelig. Frihet er å ha sikret et sett med valgmuligheter, som man deretter kan handle ut ifra. Friheten består dermed også i å ha midlene til å realisere disse mulighetene. Frihet er ikke absolutt, da noens frihet er andres ufrihet. Frihet er da ens mulighet til å gjøre som en vil, så lenge en ikke hindrer andre i å gjøre det samme.
Gjennom historien har vi sett hva som skjer når friheten er skjevfordelt eller samlet i hendene på et mindretall. Derfor er Unge Venstres mål frihet for alle.
2.2 Individualisme
For liberalismen er det mennesket som står i sentrum. Unge Venstre mener dermed at politikk handler om å skape et samfunn for et mangfold av mennesker. Å være en del av et felleskap er viktig for at mennesker skal kunne utfolde seg og bli den beste utgaven av selv. Derfor er liberalismen kritisk til hierarkier og autoriteter, fordi alle individer er likeverdige. Samfunnet utgjøres av sosiale individer, som også må ha muligheten til å løsrive seg fra overformynderske normer som står i veien for å utøve sin frihet. Liberalismen er kritisk til hierarkier og autoriteter, fordi alle født frie og likeverdige.
For liberale er lovenes oppgave først og fremst å sikre borgernes rettigheter. Staten skal ikke detaljstyre individets liv. Prinsippene som myndighetene styrer etter må være basert på en bred demokratisk tradisjon som sørger for at alle er frie og har like muligheter. I et liberalt samfunn er det ingen forutbestemt fasit på hva et godt liv er. Det er individets egen oppgave å definere. Alle skal selv få avgjøre hvordan de vil leve livene sine, så lenge det ikke innskrenker andres frihet.
2.3 Fremskritt
Et viktig kjennetegn ved liberalismen er dens syn på fremskritt. Liberalismen søker stadig etter nye måter å skape et bedre samfunnet på, og stiller spørsmålstegn ved etablerte sannheter. Vi har en tro på at samfunnet aldri kommer i mål, og at det stadig må forbedres. Det finnes alltid smartere og mer effektive måter å gjøre ting på. Vår vilje til å forandre er større enn hos konservative som tillegger det bestående en stor egenverdi.
Fremskritt skjer først når noen tenker nytt. Enda har ingenting blitt gjort uten at noen var den første til å gjøre det. Derfor vil forskning og innovasjon være viktig i et liberalt samfunn som ser verdien av nye og radikale ideer. Det er viktig å sikre at samfunnets fremskritt kommer samfunnet til gode, og ikke gjør skade på individets frihet. Vitenskapen skal aldri brukes som et politisk våpen til å fjerne individers eller gruppers rettigheter og friheter.
2.4 Rettferdighet
I et rettferdig samfunn har enhver borger rett på like mye frihet som er forenlig med tilsvarende frihet hos alle andre. Alle skal ha de samme mulighetene til å realisere det livet de ønsker å leve. Samtidig handler ikke rettferdighet bare om frihet og like muligheter, men også om å ta vare på de mest sårbare blant oss. Unge Venstre mener et rettferdig samfunn kjennetegnes av at de som sliter blir møtt med hjelp og har det best mulig.
Sosiale og økonomiske forskjeller er kun rettferdige når de er til størst fordel for de vanskeligst stilte. Dette handler om at vi som samfunn tar vare på de som sliter, samtidig som muligheten til å skape seg rikdom skal være tilgjengelig for alle. Et samfunn der de fattige blir utsatt for maktovergrep fra de ressurssterke er et ufritt samfunn. Derfor er en av statens viktigste oppgaver å sørge for en rettferdig fordeling mellom medlemmene av samfunnet.
2.5 Rettigheter og plikter
Statens ansvar er først og fremst å ivareta individets rettigheter. Som individer i samfunn har man krav på rettigheter.For liberalismen er formålet med rettigheter å sikre frihet og muligheter for alle gjennom denne gjensidige kontrakten. Unge Venstre mener at alle mennesker har en egenverdi, uavhengig av faktorer som for eksempel fødested, etnisitet, identitet, seksualitet, funksjonsevne, og livssyn , og har derfor krav på disse rettighetene.
Ethvert menneske skal aldri bli behandlet bare som et middel, men også som et mål i seg selv. Derfor vil rettigheter og plikter gå hånd i hånd i et liberalt samfunn. Enhvers rettighet er en annens plikt til å ikke innskrenke denne rettigheten. Mennesker er tenkende og bevisste vesener med ansvar for sine egne handlinger. Frihet er den viktigste av disse rettighetene, og denne retten følges av en plikt til å ikke svekke andres frihet.
3.0 Liberalismen i praksis
3.1 Klima og miljø
Politikk handler om å skape frihet for nåværende og fremtidige generasjoner. Valgene vi tar i dag kommer til å påvirke menneskene som lever i fremtiden. Vi trenger en bærekraftig politikk som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge for fremtidige generasjoners behov.
Klima- og naturkrisen er vår livs største utfordring og truer friheten til både nåværende og fremtidige generasjoner. For å hindre at klimaendringene blir b katastrofale og at dyre- og artsmangfold går tapt, er vi avhengig av å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. All politikk må føres på naturens premisser.
Markedet er en viktig del av løsningen for å redusere klimagassutslippene og øke velstanden. Unge Venstre ser på markedet som den mest effektive måten å fordele knappe ressurser på, men den trenger en grønn omstilling slik at det som lønner seg for bedriftene også er det beste for klimaet og naturen. Derfor må vi regulere markedet og sørge for at det blir dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlig. Slik sørger vi for en grønn omstilling hvor vi kutter utslipp samtidig som det skapes nye grønne arbeidsplasser.
Unge Venstre ser på økonomisk vekst som et viktig verktøy for å løse klimakrisen. Når det skapes større verdier vil det også bli et større handlingsrom for den grønne omstillingen vi skal igjennom. Den økonomiske veksten vil sikre at vi har råd til kostbare klimatiltak og vil muliggjøre at vi får ned kostnadene på miljøvennlig virksomhet. I tiden fremover vil det være essensielt å øke klimabistanden til fattige land for å kutte utslipp og skape nye jobber, og da er vi avhengig av en økonomisk vekst.
Den økonomiske veksten kan ikke og skal ikke gå på bekostning av klimaet og naturen. Selv om den økonomiske veksten har vært viktig for fattigdomsbekjempelsen og generelle velferdsøkninger, har den ikke spilt på lag med kloden vår. De siste tiårene har det materielle forbruket skutt i været, noe som ikke er bærekraftig innenfor planetens tåleevne. Vi er nødt til å omstille økonomien til å bli mer sirkulær slik at den grønne veksten ikke innebærer en materiell vekst, men som likevel sørger for økt verdiskapning, flere arbeidsplasser og lavere utslipp.
For å løse klimakrisen er vi også avhengig av ny teknologi. Vi trenger nye løsninger som kan muliggjøre at større verdier skapes ved hjelp av mindre ressurser. Grønn teknologi er derfor viktig for å få en mer effektiv ressursutnyttelse. Unge Venstre ser på forskning og innovasjon som essensielt for å skape ny grønn teknologi. Bruk av subsidier og insentivordninger er hensiktsmessig for å stimulere etterspørselen etter grønn teknologi, og på sikt gjøre den konkurransedyktig og lønnsom på lik linje med dagens alternativer.
Grenseløse utfordringer krever grenseløse svar, og vi trenger mer internasjonalt samarbeid om vi skal løse klimakrisen. Det er viktig med forpliktende samarbeid, og at alle land bidrar til å kutte utslipp. Felles avgiftssystem og energimarked, samt konkrete mål, er verktøy som behøves. Klimaet kjenner ingen landegrenser, og derfor vil alle land lide konsekvensene av å ikke nå klimamålene.
Utbygging av fornybar energi vil tidvis gå på bekostning av andre interesser men dette er en kostnad vi er nødt til å godta dersom vi skal nå klimamålene våre. Verdens avhengighet etter fossile energikilder, spesielt olje og gass er problematisk dersom vi skal begrense klimaendringene. Vi trenger en omstilling fra fossile til fornybare energikilder dersom vi skal nå våre klimamål. For å lykkes i denne omstillingen kreves en massiv utbygging av fornybare energikilder. Dersom man tar forbehold mot alle nye løsninger, når man ingensteds i klimapolitikken. Karbonprising er den mest effektive måten å kutte klimagassutslipp på. Kostnaden ved klimagassutslipp vil tilfalle noen, Unge Venstre mener det er mest rettferdig at de som forurenser betaler. Karbonprising bør som regel kompenseres med lavere inntektsskatt.
3.2 Skole og utdanning
Kunnskap er frihet. For Unge Venstre handler utdanning om å utvikle seg som individ, som kan delta og forme samfunnet. Kunnskap gir oss kompetansen og mulighetene til å forme fremtiden. Når teknologien og samfunnet blir stadig mer avansert, er utdanning et viktig verktøy som gir alle borgere forståelse og muligheten til å delta i utviklingen.
I en komplisert verden oppstår kompliserte problemstillinger, og disse problemstillingene krever ofte kompliserte løsninger. Godt utdannede mennesker er i stand til å finne disse løsningene, og å drive samfunnet fremover. Da er det også viktig å gjøre utdanning og videreutdanning tilgjengelig for alle.Barnehage er en viktig arena for sosialisering av barn, og derfor må barnehagen være et tilbud tilgjengelig for alle barn. All læring i barnehagen bør skje gjennom lek og kreativ utfoldelse. Alle familier bør ha tilgang til barnehageplass, da dette er en arena for sosialisering, integrering, og læring. Vi trenger både offentlige og private aktører for å sikre et mangfold av ulike tilbud.
Unge Venstre mener skolen må se alle elever. En skole tilpasset gjennomsnittet passer ingen. Derfor må skolen tilpasse seg eleven, ikke eleven tilpasse seg skolesystemet. Frihet i skolen er sentralt i hvordan den bør bygges opp. Elever bør derfor få innflytelse over hvilken skole de går på, hva de lærer på skolen og hvilken undervisningsmetode som blir brukt. Når hver elev kan utforme sin egen skolehverdag, øker både læringen og læregleden. For mye prøving og testing tar fokuset vekk fra læringen og gleden i skoen. Likevel er prøving og testing et av de beste verktøyene for å kartlegge elevenes behov og forutsetninger.
Dagens skoler er for like hverandre. Vi trenger mer mangfold i videregående opplæring for å gi elevene reell valgfrihet. Både offentlige og private skoler er viktige bidragsytere for å nå dette målet.
Skolesystemet er et viktig verktøy i kampen mot økte forskjeller. Gjennom å gi alle elever en skolegang tilpasset deres interesser og forutsetninger kan skolesystemet gi alle like muligheter. Derfor må også gratisprinsippet i skolen videreføres og forsterkes, slik at like muligheter er en realitet.
Universiteter og høyskoler er en viktig del av å utvikle kompetansen i samfunnet. At disse institusjonene får drive selvstendig forskning og opplæring bidrar til samfunnet kan utvikle seg. Forskning er også en sentral del av å løse mange av de store utfordringene som samfunnet møter i dag og i fremtiden, som for eksempel klimakrisen.
Derfor bør høyere utdanningsinstitusjoner se til andre land og være mer innovative i utforming av opptakssystem. Dette for å sikre mindre karakterpress, og mer fokus på kunnskap og motivasjon.
Høy kvalitet og sterke fagmiljøer er essensielt for å styrke høyere utdanning i Norge. Derfor skal ikke lokaliseringen av universiteter og høyskoler brukes som distriktspolitiske verktøy.
3.3 Internasjonalt
Unge Venstre arbeider for en verden der landegrenser ikke står i veien for individets frihet. Gjennom tettere samarbeid til andre land ønsker vi å oppnå friere flyt av mennesker, varer og tjenester. I en ideell verden vil ikke menneskets identitet og bakgrunn ha en betydning for deres mulighet til å leve et fritt liv, uavhengig av landegrenser.
I en verden hvor ulikheten er stor, og menneskers frihet trues av krig, klimaendringer og fattigdom, har vi en plikt til å hjelpe. Asyl og bistandspolitikken må ses i et langsiktig perspektiv, der målet er å hjelpe alle, samt bekjempe problemene som forårsaker nøden
Vi ønsker en større grad av forpliktende samarbeid gjennom organer som EU og FN og sørge for at disse blir mer demokratiske og handlingskraftige. Norge er tett integrert i EU men står uten reell mulighet til påvirkning. Når de viktige avgjørelse tas har vi null mulighet til å påvirke. Vi vil derfor erstatte EØS-avtalen med et fullverdig EU-medlemskap. Sånn er vi en del av demokratiet.
Flere av nåtidens og fremtidens utfordringer kjenner ingen landegrenser, og derfor blir det stadig viktigere å samarbeide på tvers av disse. Utfordringer som klimaendringer, personvern, skatteparadiser, og menneskerettighetsbrudd må bekjempes i fellesskap. Det gjør vi gjennom å styrke det allerede eksisterende internasjonale organene og avtaler. Samt utvikle større grad av internasjonalt forpliktende samarbeid. Forpliktende klimasamarbeid, internasjonale menneskerettighetsdomstoler og felles skattesystem er eksempler på verktøy som kan brukes til å fremme frihet på et globalt nivå.
Norge burde føre en utenrikspolitikk som fremmer menneskerettigheter og liberale verdier. Disse verdiene må ta prioritet i forhandlinger med andre land. Land som ikke respekterer menneskerettighetene, skal møtes med sanksjoner. Sanksjonene må rettes mot myndighetene, og bør i minst mulig grad ramme uskyldige sivile. Derfor må man være varsom med hvilke type sanksjoner og diplomati som benyttes.
I en verden hvor ulikheten er stor, og menneskers frihet trues av krig, klimaendringer og fattigdom, har vi en plikt til å hjelpe. Asyl og bistandspolitikken må ses i et langsiktig perspektiv, der målet er å hjelpe alle, samt bekjempe problemene som forårsaker nøden. Som et velstående land, har vi både kapasitet og en plikt for å ta imot flere flyktninger.
Vi trenger en human asylpolitikk som sikrer folk på flukt beskyttelse og rettigheter, og særlig for barn og utsatte grupper. Når vi snakker om internasjonal solidaritet må vi sørge for at det ikke reduseres til å handle om norske interesser, men at det sees i et globalt perspektiv. Slik kommer vi frem til gode løsninger for folk på flukt.
3.4 Rettferdighet
3.4.1 Ruspolitikk
I en verden med rusmidler er det viktigste målet å sikre at alle rusopplevelser er trygge. Ruspolitikken bør derfor sikte seg inn på å minimere skadene knyttet til bruk, og redusere rusavhengighet i samfunnet. Å straffe brukere av rusmidler hører ikke hjemme i et liberalt samfunn og har aldri hatt noen positiv effekt. For Unge Venstre er ruspolitikk sammensatt. Å bruke rusmidler bør være lov, og hvis man får problemer skal helsevesenet stille opp med hjelp. Det svarte markedet for rus er et ukontrollert marked der hvem som helst kan kjøpe når som helst, mens inntektene går til å finansiere kriminelle karteller og organisasjoner. En viktig del av ruspolitikken blir da å få kontroll på et uregulert marked.
3.4.2 Dyrevelferd
Dyr har en egenverdi, og å plage dyr er uforenlig med liberalismen. I kraft av å være levende og bevisste vesener, har dyr også rett på frihet. Unge Venstre vil legge til rette for at dyr ikke lider som et resultat av industriell produksjon.
Å kjempe for dyrs rettigheter handler om å gi en stemme til de stemmeløse. Dyr har krav på rettsbeskyttelse.
3.4.3 Generasjonsrettferdighet
Norge står foran en eldrebølge. Rettferdighet må gå på tvers av generasjoner, og liberalismen kjemper kampen for at fremtidige generasjoner også skal ha de samme frihetene, mulighetene, og rettighetene som man har i samtiden, om ikke flere. Derfor må den økonomiske politikken ta til sikte på å være ansvarlig, og sørge for at vi har en bærekraftig velferdsstat.
3.4.4 Fordeling
Det skal lønne seg å skape verdier til fellesskapets beste. Samtidig er det nødvendig med en grad av omfordeling, for å sikre at alle har forutsetningene for å kunne leve frie liv. Vårt mål er ikke absolutt likhet eller en eiendomsrett som går på bekostning av mennesket, men å sikre at alle har de økonomiske forutsetningene til å leve frie og gode liv.
Rettferdighet handler også å minimere sosiale og økonomiske forskjeller. I løpet av de siste tiårene har de rikeste tatt en stadig større andel av den økonomiske veksten. Mens de rike har dratt i fra, har resten hatt en beskjeden vekst. Unge Venstre vil utjevne de økende forskjellene og mener at å sikre et visst velferdsnivå er nødvendig for å skape et velfungerende og rettferdig samfunn med frihet for alle. Et samfunn med små forskjeller er nødvendig om vi skal bevare den høye tilliten vi har til hverandre, og som en forutsetning for økonomisk vekst, sosial mobilitet, og et velfungerende demokrati.
Unge Venstre vil ha et mer rettferdig skattesystem der de som har mest i større grad bidrar til fellesskapet. Arv, formue og eiendom må beskattes hardere for å utjevne økonomiske forskjeller og sørge for en mer rettferdig omfordeling.
Å redusere ulikhet handler også om å ta vare på de som sliter. For Unge Venstre er det viktigste å løfte de som har det aller verst. Alle skal ha like muligheter til å leve gode og selvstendige liv. Unge Venstre er opptatt av å inkludere de som faller utenfor samfunnet
Det handler også om å skape en velferdsstat som sørger for at ingen faller fra. Fattigdom er ufrihet, og vi streber etter et samfunn der alle er frie og har mulighetene til å realisere det livet de vil leve. Derfor er man avhengig av å bekjempe fattigdom, og gi alle en god utdanning.
3.4.5 Velferdsstatens utforming
Unge Venstre mener velferdsstatens grunnleggende mål er å sikre alle mennesker gode og frie liv. Hvordan disse ordningene er utformet må også da være utelukkende med hensyn til dette. Derfor mener Unge Venstre at noen velferdsgoder må være universelle, for alle, som et universelt helsevesen, skolesystemet, foreldrepermisjon, en universell grunninntekt, og barnetrygd. Noen ytelser kan også behovsprøves, slik at de i større grad treffer de menneskene som trenger dem.
3.4.6 Helse
Unge Venstre ønsker at alle mennesker skal kunne leve et fritt liv uavhengig av helsetilstand. Vi ønsker et sterkt offentlig helsevesen og et mangfold av private aktører for å sikre folk valgfrihet og gode tilbud. Retten til å bestemme over egen kropp og eget liv, skal være en grunnstein i utformingen av all helsepolitikk.
Fysisk og psykisk helse går hånd i hånd og må derfor sees i sammenheng, og likestilles. Psykiske plager er like reelle som fysiske plager. Økt kunnskap om hvordan kropp og psyke henger sammen er viktig for å kunne gi et dekkende tilbud, som har fokus på hele mennesket.
Vi vil sørge for at helsevesenet ikke utøver makt overfor menneskene de hjelper. Mennesker som er avhengige av helsevesenet for å kunne leve et verdig liv, skal ha samme frihet til å ta egne valg som alle andre.
Retten til å bestemme over egen kropp er avgjørende for all frihet.
Trygg og god seksuell helse er en viktig faktor når det gjelder å kunne ta egne valg om kropp uten frykt for vold, forfølgelse, stigmatisering, diskriminering eller andre former for negativ sosial kontroll.
Alle skal ha råderett over sin egen reproduksjon. Vi vil tillate altruistisk og kommersiell surrogati i Norge.
Unge Venstre mener retten til selvbestemt abort er avgjørende og ukrenkelig. Vi vil derfor fjerne abortnemndene, som er en unødvendig og paternalistisk overstyring av noe som er et dypt personlig valg. De som selv ønsker det skal få tilbud om støtte til å ta avgjørelsen, men dette skal være frivillig. En viktig forutsetning for enkeltmenneskets frihet er retten til å bestemme over egen kropp og eget liv. Vi vil tillate aktiv dødshjelp og legeassistert selvmord i Norge, fordi retten til å bestemme over eget liv også må innebære retten til å bestemme over egen død.
Vi vil at mennesker skal kunne ta informerte valg rundt egen helse, og ønsker derfor å åpne for at flere skal kunne ta gentester. Enhver skal ha full råderett over egne helseopplysninger.
3.5 Demokrati
3.5.1 Folkestyret
Liberalismen har alltid kjempet for å demokratisere samfunnet. All makt er på lån, og borgerne er grunnlaget for all legitim maktutøvelse. Gjennom demokratiet har alle en stemme i avgjørelsene som blir tatt på vegne av fellesskapet. Målet til Unge Venstre er å utvide demokratiets domene, gjennom å gjøre det enklere for flere å delta i beslutningene som tas.
3.5.2 Stemmerett
Stemmeretten er grunnmuren i demokratiet, og en stemmerett som inkluderer flere styrker demokratiets forankring. I demokratiets tidlige faser var det kun menn med eiendom som hadde stemmerett, og siden da har demokratiet åpnet dørene for stadig flere stemmer. I tråd med denne tradisjonen mener Unge Venstre at demokratiet må utvides ytterligere. Det burde ikke være et tilfeldig tall som avgjør når du kan stemme. Det mest demokratiske riktige er at du ikke skal kunne straffes etter lover du ikke kan være med å bestemme.
Unge Venstre vil også fjerne kravet om statsborgerskap for å ha stemmerett ved stortingsvalg, og erstatte det med et krav om å ha vært bosatt i landet i 5 år.
3.5.3 Ytringsfrihet
Retten til å ytre seg står sentralt i et liberalt demokrati. Ytringsfriheten er grunnlaget for en fri og åpen debatt, der alle borgere blir betraktet som selvstendige og rasjonelle individer. Samfunnet drives fremover av debatt, diskusjon og meningsutveksling, der standpunkter blir møtt med motytringer og konkurrerende ideer. Samtidig er det visse ytringer som truer andres frihet til å ytre seg. Ytringer som oppfordrer til vold, kan lede til fysisk skade på andre. Ytringer som sterkt nedverdiger et annet menneskes verdi, kan påføre alvorlig psykisk skade. Derfor ønsker Unge Venstre å verne samfunnet for slike ytringer. Terskelen for at noen kan bli dømt skal være høy.
3.5.4 Styreform
I et liberalt demokrati går ingen posisjoner i arv, fordi alle skal ha de samme mulighetene. Unge Venstre ønsker å avskaffe monarkiet. En republikk står i bedre stil med de liberale verdiene, og gir alle muligheten til å utfylle den rollen monarken utfyller i dag, gjennom et presidentembete.
3.5.5 Liberal rettsstat
Alle er uskyldig til det motsatte er bevist, og enhver har rett på et forsvar. Rettssikkerhet er en essensiell del av det liberale demokratiet. Dette sikrer borgerne muligheten til å delta i samfunnet, og realisere seg selv som menneske. Unge Venstre vil bevare domstolenes uavhengighet og få på plass tiltak som sikrer at de kan holde seg uavhengige uansett hvordan den politiske situasjonen er.
Retten til privatliv står sentralt i liberalismen. Å være seg selv forutsetter tryggheten i å vite at man ikke blir overvåket eller forfulgt av myndighetene. Å være uskyldig til det motsatte er bevist innebærer at ingen skal overvåkes av myndighetene uten at domstolene har dømt det nødvendig.
Unge Venstre mener straff er et alvorlig virkemiddel som må brukes svært varsomt. I et liberalt samfunn er det de som vil begrense friheten som har bevisbyrden. Straff er den mest alvorlige sanksjonen vi har i samfunnet og må sterkt begrunnes for å rettferdiggjøres. I mange tilfeller vil straff gjøre mer skade, øke utenforskapet for allerede sårbare mennesket, og skape utilsiktet stigma.
Vi mener staten ikke bør bruke straff som virkemiddel mot offerløse handlinger. Kun atferd som grovt innskrenker andres frihet og rettigheter burde være straffbare.
Unge Venstre vil at hensynet til rehabilitering skal veie tyngre enn gjengjeldelse og ønsker fortsatt lave strafferammer og verdige soningsforhold. Barn skal ikke fengsles.
Unge Venstre mener det er en trussel mot rettssikkerheten at økonomi hindrer folk i å forsvare seg i retten. Vi vil derfor styrke fri rettshjelp og utvide gruppen som kan benytte ordningen
3.5.6 Religion og livssyn
I et liberalt samfunn skal staten være sekulær, og ikke ta stilling til religiøse spørsmål. Staten skal være livssynsnøytral, og formidle allment anerkjent kunnskap. Ingen religioner eller livssyn skal favoriseres eller diskrimineres mot på bakgrunn av dens historiske eller nåværende posisjon i samfunnet. Derfor skal ingen enkelt religion ta en større del av pensum i religionsundervisningen, enn andre store religioner og livssyn.
Alle mennesker har rett på trosfrihet. Dette innebærer å kunne tro på det en selv vil, og handle ut ifra sin egen religiøse overbevisning, så fremt det ikke går ut over andre. Unge Venstre mener at tros og livssynssamfunn ikke bør få statlig støtte for medlemmer under 12 år, og at alle som fyller 12 aktivt må bekrefte medlemskapet sitt for å beholde det.