Mindre matsvinn er vinn-vinn

Utgått - vedtatt i landsstyret 18. desember 2016.

Årlig kastes det 355 000 tonn mat, som til sammen kunne ha mettet 900 000 mennesker noe som tilsvarer klimagassutslipp fra omtrent 375 000 biler (tilsvarer omtrent 1 million tonn CO2). Det er altså både ressurser og klimagassutslipp å spare ved å redusere matsvinnet. Det har vært en positiv utvikling de siste årene, og vi kaster 12 % mindre mat enn i 2010. Men klimaavtrykket er omtrent det samme, og Unge Venstre mener utviklingen burde gå fortere.

Både husholdninger, butikker og matprodusenter kaster store mengder mat, der husholdningene er verstingene. Spesielt kasting av kjøtt, fisk og meieriprodukter står for en stor del av klimagassutslippene. Det ligger dermed et stort ansvar på hver enkelt forbruker, men Unge Venstre vil også at det skal være enklere å ta miljøvennlige valg, både for å redusere matsvinnet og for å spise grønnere. Dermed burde avgiftene innrettes slik at kjøtt får full moms.

Frankrike innførte nylig en lov som forbyr de store matvarekjedene å kaste spiselige usolgte matvarer. Derimot må spiselig usolgt mat gis videre, for eksempel til veldedighet eller anvendes til dyrefor. Målet er å halvere mengden mat som kastes innen 2025. Unge Venstre mener at man også i Norge må stille strenge krav til dagligvarekjedene for at de skal redusere sitt matsvinn. En matkastelov som i Frankrike bør innføres. I Oslo har det vært en stor suksess med en matsentral, som i 2015 mottok til sammen 1,6 millioner måltider. For å gjøre det enklere for matvarebransjen å gi fra seg overskuddsmat burde det opprettes flere matsentraler i landet. Andre viktige tilttak som det arbeides med i dag er å distrubere mer informasjon til forbrukerne og forbedring av emballasjen. Midlene for å nå redusert matsvinn kan være mange, men det viktigste er at man får en tydelig nasjonal strategi for redusering.

En del av ansvaret for å redusere matsvinnet hviler på hver enkelt forbruker. I butikken blir de «stygge» grønnsakene valgt bort, og datomerkingen kan tolkes mer bokstavelig enn den egentlig er ment. Det er dermed viktig at forbrukerne sitter med tilstrekkelig informasjon om holdbarhet og datomerking for å kunne redusere sitt matsvinn, uten at det skal gå på bekostning av hvor trygg maten er. Frivillighet, innovasjon og nye initiativ i alle ledd i matindustrien kan også spille en stor rolle. Noen eksempler er å selge «stygge» grønnsaker til en lavere pris og å selge mer i løsvekt fremfor i hele pakker.

Å redusere matsvinnet i Norge er en vinn-vinn situasjon, der både miljøet, penger og hver enkelt forbrukers lommebok blir spart.

Unge Venstre vil:

1. At matsvinnet i Norge må reduseres i et høyere tempo enn i dag
2. Redusere klimaavtrykket fra matkastingen i Norge
3. At det skal innføres en matkastelov i Norge, etter modell fra Frankrike
4. Innføre høyere moms på kjøttOpprette flere matsentraler i Norge