Atomvåpen er destruktive massedrapsvåpen som har katastrofale humanitære konsekvenser. Krigen mellom Russland og Ukraina har ført til at trusselen om bruk av atomvåpen er større enn på lenge. De humanitære konsekvensene av atomvåpen kan bestå blant annet av ødeleggelse av hele økosystemer, hundretusenvis av sivile dødsfall, og et kollaps av det lokale helsevesenet. Videre viser forskning at testing og bruk av atomvåpen fører til traumer over flere generasjoner, psykiske plager og økt sjanse for å utvikle kreft.
I dag eksisterer det en Ikkespredningsavtale (NPT) som forbyr land utenom de selverklærte “atommaktene” (Russland, Kina, USA, Storbritannia og Frankrike) fra å skape, produsere, oppbevare og ta i mot atomvåpen. Avtalen avgjør hvilke stater som “lovlig” kan eie atomvåpen. Den inkluderer ikke et forbud mot bruk av atomvåpen, men forplikter statene til å ruste ned atom våpenlagrene. Plikten har derimot ikke blitt overholdt. FNs atomvåpenforbud (TPNW) ble til som en reaksjon på bruddene på Ikkespredningsavtalen.
Stadig flere av statene i FN tilslutter seg FNs atomvåpenforbud. Samtidig står Norge på sidelinjen ved å ikke signere. TPNW forbyr stater å bruke, utvikle, produsere, eie, teste og true om bruk av atomvåpen. Det er også nedskrevet en rekke positive forpliktelser som alle statsparter må tilslutte seg. Partene forplikter seg blant annet til å bistå stater berørt av bruk og testing av atomvåpen med medisinsk og økonomisk støtte.
Det eksisterer ingen juridiske hindre for at NATOs medlemsland tilslutter seg forbudstraktaten. Norges medlemskap i NATO innebærer ingen forpliktelse til å støtte kjernefysisk avskrekking, og Atlanterhavspakten fra 1949 omtaler ikke atomvåpen. Norsk NATO-medlemskap har historisk vært kombinert med en selvstendig atomvåpenpolitikk.
Det aller første statspartsmøte for å forby atomvåpen ble avholdt 21.-23. juni i år. Norge valgte å sende en observatør, men deltok ikke aktivt i utformingen av traktaten. Unge Venstre mener at Norge skal sende både observatører og politikere til kommende statspartsmøter, og ta en aktiv rolle i arbeidet for en verden fri for atomvåpen.
I 2017 ble den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (ICAN) tildelt Nobels fredspris for deres arbeid for å fremme kunnskapen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. I det reviderte statsbudsjettet foreslo Støre-regjeringen å slutte å bevilge midler til organisasjoner som arbeider for nedrustning av atomvåpen. En av organisasjonene som først fikk kraftig redusert støtte var ICAN Norge. Som følge av kuttene risikerte ICAN Norge å måtte legge ned sin virksomhet.
Som et liberalt ungdomsparti mener Unge Venstre at det er avgjørende at Norge tilslutter seg FNs atomvåpenforbud for å oppfylle FNs bærekraftsmål om fred og rettferdighet. Norge er nødt til å bistå land berørt av bruk og testing av atomvåpen med medisinsk og økonomisk bistand. Det er essensielt at det blir bevilget økonomisk støtte til fredsarbeidende organisasjoner og kampanjer.
Unge Venstre vil at Norge skal:
- Ta en aktiv rolle i å skape en verden uten atomvåpen ved å ratifisere FNs atomvåpenforbud.
- Bistå både medisinsk og økonomisk til stater og sivilsamfunn berørt av bruk og testing av kjernevåpen.
- Forplikte seg til å delta med observatører og politikere på kommende statspartsmøter, i påvente av at Norge ratifiserer FNs atomvåpenforbud.
- Bevilge økonomiske midler til organisasjoner som arbeider for nedrusting av atomvåpen.
- Forske atomvåpens humanitære og miljømessige konsekvenser.
- Bidra til gjenoppbygging av områder som har blitt skadet av radioaktiv forurensing.
- Trekke alle investeringer i atomvåpenselskaper fra Statens Pensjonsfond Utlandet