Utgått - vedtatt av landsmøtet 2017.
I denne stortingsperioden må arbeidet med en ny ruspolitikk starte. Det første skrittet på veien er å nedsette en Norsk Offentlig Utredning (NOU) som skisserer en ny ruspolitikk der målet er å redusere skadene knyttet til rusmidler. Målet med den nye politikken må være å redusere skadene knyttet til rusmidler. Utredningen må ha en helhetlig tilnærming til temaet, slik at effektene på brukeren, kriminalitet i Norge og resten av verden, statlige utgifter og andre områder blir vurdert.
Dagens politikk har mistet dette målet av synet, og har isteden tatt sikte på å redusere bruken av rusmidler. Det er ikke en perfekt sammenheng mellom mengden rusbruk og mengden skade – og dagens forbudslinje fører selv til mye skade i forsøket på å begrense rusbruken. En ny ruspolitikk må ha som mål å redusere skadene knyttet til rusmiddelbruk for brukeren og samfunnet, samt sikre et legalt, regulert rusmarked justert etter skadepotensiale.
Dagens forbud mot narkotika skader både tyngre rusmisbrukere og de som bruker ulovlige rusmidler en gang i blant. En ny ruspolitikk bør ta sikte på å redusere disse skadene.
Hverdagen til Norges 10 000 sprøyte-narkomane preges av mye frykt og sykdom. Frykten for å bli banket opp av kreditorer de skylder penger og frykten for å dø av overdoser er ofte tilstede. Norge er blant landene i Europa der flest dør av overdoser – 221 liv gikk tapt i 2015. Fortsatt gir politi bøter til tunge rusavhengige som befinner seg på feil sted til feil tid.
Majoriteten av folk som prøver ulovlige rusmidler er ikke avhengige og dagens forbudslinje skaper problemer for mange av dem. Et forbud gjør det vanskeligere å finne rusmidler som er kvalitetssikret. Norge har verdensrekord i dødsfall av ecstacy-forfalskningen PMMA - på det verste var 26 dødsfall i løpet av to år knyttet til dopet. Om et utsalgssted solgte sprit som drepte de som drakk det ville stedet blir straffeforfulgt og produksjonen lagt ned. Denne kontrollen er ikke mulig under dagens forbudslinje.
Forbud gjør det vanskelige å bedrive ansvarlig rusbruk. 1 av 4 på byen i Oslo har nylig brukt et illegalt rusmiddel, og 67% av dem oppgir å ha brukt illegale rusmidler en gang i livet. Målet om et rusfritt samfunn er høyst urealistisk. På samme måte som vi har gjort i seksualopplysningen, må vi bevege oss fra en avholdsbasert opplysningsmodell til en skadereduserende tilnærming. Det betyr at det offentlige må gi forskningsbasert formidling om rus og ikke basere opplysningene på skremsel. Så lenge vi baserer vår politikk på straff og fordømmelse, er det vanskelig å formidle sunt rusvett til dem som trenger det mest. Ved å true unge med sosial utstøtelse, bøter og fengselsstraff, lærer vi dem å ruse seg i skjul samtidig som det høyner terskelen for å søke hjelp om man trenger det.
Å hindre at folk blir tyngre rusmisbrukere er sentralt i en god ruspolitikk. Dagens forbudslinje fører til et stort ulovlig marked av tyngre rusmidler, som heroin, der alle som ønsker kan få kjøpt varene. Utdeling av heroin i helsevesenet, der rusavhengige må ta rusen under oppsyn, ville ført til en kraftig reduksjon av det ulovlige markedet og tilgjengeligheten for potensielle brukere. Et fokus på hvordan man kan forhindre rekruttering av flere syke rusavhengige må være sentralt i en ny utredning.
Det er nå et bredt politisk flertall for at rusbrukere må bli møtt med helsehjelp istedenfor straff. En ny politikk må bruke de begrensede ressursene innenfor helsevesenet på dem som virkelig trenger det. Om alle som blir tatt med rusmidler må innom helsevesenet blir det brukt mye ressurser på de som ikke trenger hjelp – og de som faktisk trenger hjelp får ikke nok oppmerksomhet.
De siste årene har moralisme stått i veien for å redde liv. Tidligere var det utenkelig at helsevesenet skulle dele ut lettere rusmidler til heroin-avhengige. Kritikerne mente at en statlig utdeling av narkotika var feil, uansett om det hjalp de rusavhengige. Heldigvis satt man liv og helse fremfor dårlig funderte prinsipper – og i dag sørger LAR-programmet for at antallet mennesker som dør av overdoser er drastisk redusert. En ny rusreform må sette liv og helse først, og moralisme må ikke stå i veien for å redusere skadene knyttet til rusmidler.